Er det ikke på tide at norske myndigheter tar ansvar og organiserer den diabetiske fothelsen?

Hver dag må minst en person amputere foten på grunn av diabetes. Norge bruker mellom fire og syv milliarder kroner på behandling av diabetes årlig.

Fotterapeutforbundet er en yrkesorganisasjon for autoriserte fotterapeuter i Norge. Medlemmene er underlagt Helsepersonelloven. Vår visjon er at fotterapeuter skal bli en naturlig del av den offentlige og private helsetjenesten for derigjennom bistå pasienter som i dag ikke får nødvendig helsehjelp.

 I Norge blir behandlingen hos fotterapeut per. i dag ikke dekket av Helfo, det vil si at alle pasienter må betale fotsjekk og behandling selv. Konsekvensen er at denne viktige helsetjenesten er opp til privat initiativ og pasientens økonomi. Dette kan i ytterste konsekvens føre til amputasjoner hos pasienter med diabetes.

500 nordmenn med diabetes får årlig amputert en tå, fot eller ben pga sårdannelser som ikke gror. Disse koster i snitt en million pr amputasjon. I tillegg kommer kostnadene med sårbehandling som koster 150 – 180.000 kr. pr behandlingsløp.  

 Å flytte penger fra amputasjon til forebygging vil kunne spare helsevesenet for store beløp. Ikke minst vil det spare den enkelte pasient for smerter og tidligere død. 

Hver dag må minst en person amputere foten på grunn av diabetes. Norge bruker mellom fire og syv milliarder kroner på behandling av diabetes årlig. 70% av dette brukes på fotsår og annen behandling i helsevesenet, samt at det er mellom 20.000 og 40.000 pasienter som får fotsår og trenger behandling.  

Personer med diabetes utvikler over tid dårlig blodsirkulasjon i føttene, de kan få nevropati og feilstillinger. Det kan oppstå sår som pasienten selv ikke ser eller føler. Det som er realiteten idag er at kun en av fire personer med diabetes får nødvendig fotsjekk hos fastlegen sin.

 Dette kan man forstå når man kjenner fastlegens pressede arbeidsdag, men hvem skal da ta ansvar for denne sterkt voksende gruppa? 

Vi kan også lese av Folkehelserapporten, publisert av FHI, at fotproblematikk ikke nevnes som en konsekvens av diabetes. Kan en slik unnlatelse av informasjon være årsaken til at dagens amputasjonsrate bare fortsetter? 

I dag mangler Norge et systematisk fothelseprogram i forebygging av fotlidelser for denne pasientgruppa. Med en bedre organisering og rett kunnskap på rett sted, kan Norge halvere antall amputasjoner. 

Våre naboland har klart det! 

I Sverige har man gjennom Värmlandsmodellen halvert antall amputasjoner ved å systematisere fotundersøkelsene. 

I Danmark har man satt fotundersøkelser for denne gruppa i et system, innført en årlig obligatorisk fotsjekk hos fotterapeut og etablert en refusjonsordning slik at alle har råd til å gå til en fotterapeut. Dette sparer mange føtter og er samfunnsøkonomisk klokt. 

I Norge er vi opptatt av å forhindre ulikhet i helse. For denne pasientgruppa er det nettopp ulikhet i helse som er gjeldende. Når en pasient oppsøker fastlegen og får diagnosen diabetes, blir vedkommende automatisk sendt til sjekk av øyne, hjerte mm på sykehuset. Ikke alle fastleger sier at pasienten også bør oppsøke fotterapeut for sjekk av føtter. Men dersom de sier det, er det mange pasienter som ikke har økonomi til å betale for en sjekk og behandling hos fotterapeut. 

Dette skaper stor ulikhet i helse og rammer den delen av befolkningen som i forveien er mest sårbar. 

Vi trenger en bedre samhandling og organisering av fotomsorgen slik at pasienter med diabetes lettere kan komme til rett helsepersonell til rett tid.  

Samhandlingsreformen sier noe om å forebygge framfor å reparere og å få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Kanskje det nå er på tide å vie mer oppmerksomhet til dette området av kroppen? 

Vi må endre balansen mellom å bruke 97% av helsebudsjettet på behandling og kun 3% på forebygging.  

 Det finnes mange eksempler på at jobbglidning eller oppgaveglidning er viktig for at helsevesenet skal fungere best mulig. Man kan flytte oppgaver internt eller mellom yrker. Fotterapeutforbundet mener det er interessant å se på mulighetene for oppgaveglidning innenfor diabetes-fothelse. Dette betyr ikke nødvendigvis at fotterapeuter bedrer fothelsen alene, men det bør være vilje til å se på dagens utnyttelse av ressursene innen omsorgen som vil være til det beste for pasientene.

Fotterapeutforbundet mener at den årlige fotsjekken kan ligge hos autoriserte fotterapeuter. Dette vil avlaste en hardt presset fastlegeordning, kvalitetssikre pasientenes lovpålagte årlige fotsjekk og videre oppfølging. I nasjonale retningslinjer for diabetes kommer det også frem at fotterapeuten bør ha en sentral rolle i dette arbeidet.