Statsbudsjettet 2024- høring i Finanskomiteen 17. oktober 2023

Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner – LNVK – er interesseorganisasjon for landets vindkraftkommuner, og har om lag 40 medlemskommuner. Formålet er å ivareta vertskommunenes interesser i saker om landbasert vindkraft, herunder at de kommuner som avstår verdifulle naturressurser til storsamfunnet med irreversible naturinngrep til følge, beholder en rettmessig andel av verdiskapingen. I tillegg skal LNVK sikre en videreføring av kommunenes råderett over egne naturverdier.

Regjeringen foreslår i Prop. 2 LS (2023-2024) side 6:

• Økning i produksjonsavgiften til vertskommuner med 0,3 øre/KWh, til 2,3 øre
• Denne økningen motsvares av at forslaget i høringsnotatet om innføring av naturressursskatt med 1,1 øre/KWh ikke videreføres
• Ny avgift på 0,2 øre/KWh til natur,- reindrift og andre berørte interesser (skal utredes)
• Det innføres grunnrenteskatt med effektiv skattesats på 35 pst.
• Minst halvparten av grunnrenteskatt en skal gå til kommunene «gjennom produksjonsavgiften og en ekstra bevilgning i år med høy grunnrente.»

LNVK mener:

«En av vår tids største hindre for å få til økt kraftproduksjon, og da særlig vindkraft på land, er mangel på folkelig og lokal oppslutning. Skal den utfordringen tas på alvor, må virkemidler for å fjerne dette hinderet tas i bruk(..) det er også en stor utfordring å få opp tempoet i fornybarutbyggingen. Det stiller store krav til effektivisering av våre konsesjonsprosesser. Her viser erfaring at jo tydeligere de positive, lokale virkninger av en utbygging er, desto lavere blir konfliktgraden og jo raskere går prosessen.» (Energikommisjonen, NOU 2023:3 kap. 1.9 og 10.4.6)

Når den foreslåtte økning av produksjonsavgiften motsvares av et bortfall av den foreslåtte naturressursskatten, blir dette forslaget negativt for vertskommunen.

LNVK ber om at produksjonsavgiften settes til 3 øre/KWh. Avgiften bør verdisikres på samme måte som konsesjonsavgiften på vannkraft.

Forslaget om at halvparten av grunnrenteskatten skal gå til «kommunene», skal løses med «[...] en ekstra bevilging i år med høy grunnrente.»

LNVKs innvending er:

a) Hva er «høy grunnrente» og hvem definerer det?

b) Hva er «ekstra bevilging» og hvem definerer størrelsen på den?

c) Hvem er «kommunene»?

 LNVK mener at forslaget til nytt skatte- og avgiftsregime for landbasert vindkraft ikke gir tilstrekkelige insentiver for å sikre den nødvendige lokale oppslutningen om en ønsket utbygging. I tillegg kommer at innretningen på grunnrenteskatten mer er egnet til å hemme enn å fremme den nødvendige lokale oppslutningen. Regjeringen synes ikke å ha forstått Energikommisjonens budskap om at «[...] jo tydeligere de positive, lokale virkninger av en utbygging er, desto lavere blir konfliktgraden og jo raskere går prosessen».

Regjeringen har fastholdt at en ekstrabevilgning i år der grunnrenten er høy, skal fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene. En slik fordelingsnøkkel vil gi følgende virkninger: 86 pst. vil gå til andre kommuner enn vertskommunene for vindkraftanleggene, 14 pst. vil gå til vertskommunene. Fordelingsvirkningene skyldes fordelingsnøkkelen i rammetilskuddet, som i hovedsak er innbyggertallet.

LNVK er uenig i en slik fordeling av grunnrenteskattens «kommuneandel». For det første fordi den er helt løsrevet fra prinsippet om den lokale beskatningsretten ved at det alt vesentlige av grunnrenteskattens kommuneandel går til kommuner helt uten vindkraftanlegg og dermed helt uten irreversible og uunngåelige naturinngrep i sin natur. For det andre fordi ordningen helt mangler forutsigbarhet både i tid og i omfang, jf. pkt. a-c ovenfor. Og for det tredje fordi det er sterkt villedende å kalle en bevilgning over statsbudsjettet for en skatteordning.

LNVK slutter seg til Energikommisjonen, som i kap. 1.9 foreslår:

«Kommisjonen anbefaler at en fast andel på 15 prosent av grunnrenteskatten til staten fra det enkelte vindkraftanlegg skal tilfalle den berørte kommunen som stiller sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet.»

I motsetning til regjeringens forslag i statsbudsjettet gir dette forslaget større forutsigbarhet, er treffsikkert på målet (vertskommunene), gir tydelige positive lokale virkninger, er en skatteordning og endelig vil være egnet til å gi mulige vindkraftkommuner klare økonomiske insentiver, som er helt nødvendige for å sikre den lokale forankringen som landbasert vindkraft er helt avhengig av.

Det står om vi skal nå våre fornybar- og klimamål i tide.