Prop. 1 S (2023–2024)

Audiografforbundet støtter den foreslåtte styrkingen av tolketjenesten (ref.6.8.4) for hørselshemmede som det er lagt opp til i statsbudsjettet.
Styrking av tolketjenesten er et svært viktig tiltak for studenter og yrkesaktive med nedsatt hørsel, hvor hørselstekniske hjelpemidler alene ikke kompenserer for funksjonsnedsettelsen. Tolk er da et viktig hjelpemiddel som inkluderer, integrerer og sikrer tilknytning til arbeidslivet.

Audiografforbundet etterlyser fokus på de mange med nedsatt hørsel i utdanning og yrkesaktiv alder som ikke benytter tolketjenester, og ber om at NAV Hjelpemiddelsentralene økonomisk styrkes i sitt arbeid iht. dette (ref. 6.1.1.,6.1.2).

I rapporten «Nedsatt hørsel i arbeidsfør alder» vises det til at en utvidet definisjon av nedsatt hørsel, hvor hørselstap defineres som nedsatt hørsel på minst ett øre, gir en forekomst på 36% av den voksne befolkningen (Oslo Economics, 2020). Med høyere levealder er det forventet at innbyggerne i Norge står lengre i jobb, og dermed vil forekomsten av personer med nedsatt hørselsfunksjon i det norske arbeidslivet også øke.

 Sosial tilbaketrekning og isolasjon er ofte en konsekvens av nedsatt hørsel, og kan gi økt risiko for depresjon, og frafall i utdannelse og arbeidsliv (Oslo; Helsedirektoratet, 2019). I tillegg til store personlige konsekvenser av å ha nedsatt hørsel, er det også store samfunnskonsekvenser og i Norge beregnes hørselsutfordringer å utgjøre en samfunnskostnad på 36 milliarder kroner (Oslo Economics, 2020). I en studie om tilretteleggingserfaring for yrkesaktive med nedsatt hørsel, forteller 30.7% av respondentene at de hadde behov for tilrettelegging i arbeidslivet uten at de mottok slik hjelp (Svinndal et al., 2018). Arbeidsgivere kjenner et stort ansvar for at arbeidstakerne fungerer godt på jobb, på samme tid som det innrømmes at hørselsutfordringer lett kan glemmes og at de har tillit til at den ansatte selv ber om tilrettelegging når det er behov for det (E. V. Svinndal et al., 2019).

 Behovet for råd og veiledning om tilrettelegging i utdanning og arbeid for personer med nedsatt hørsel, er stort. Dette gjelder alle involverte parter.

 NAV Hjelpemiddelsentral har overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler og tilrettelegging, for at innbyggere med funksjonsnedsettelser kan leve selvstendige liv både i eget hjem, på arbeidsplass og i høyere utdanning. NAV Hjelpemiddelsentralene er også en veiledningstjeneste og tilbyr kompetanseheving for både NAV-ansatte, arbeidsgiver og utdanningsinstitusjoner.

 Hørselsrådgivere ved NAV Hjelpemiddelsentralene bistår med rådgivning, veiledning, opplæring og tilrettelegging - både organisatorisk, psykososialt og fysisk. De bistår i alle stadier i en tilretteleggingsprosess – både forebyggende, i sykefraværsperioder, samt AAP-fasen.

Hørselsrådgivere er samarbeidspart for Nav-veiledere, arbeidstakere, arbeidsgivere og andre involverte. De bidrar aktivt inn i saker for å sikre god utnyttelse av arbeidskraft, bistår i å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet, samt inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet. 
I tillegg er det viktig å nevne at mange innvandrere har ubehandlede hørselstap fra hjemlandet, som er til direkte hinder for å lære seg norsk og bli integrerte i samfunnet. Hørselsfaglig veiledning er viktig også i disse sakene.

«Ungdomsgarantien (ref. 6.1.1) skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som trenger arbeidsrettet bistand for å komme i ordinært arbeid, får tidlig innsats, tett og tilpasset oppfølging så lenge det er nødvendig.» For unge med nedsatt hørsel, er dette ofte komplekse og tidkrevende saker.
Det skal også nevnes at NAV Hjelpemiddelsentral møter disse unge ofte lenge før de havner i sykefravær eller tiltak, og kan stå i posisjon til å forebygge heller enn brannslukke. Noen av disse unge er de samme man også bevilger midler til for tolk i høyere utdanning. Tolk innvilges når ikke rimeligere tiltak er tilstrekkelig. Hørselstekniske hjelpemidler skal vurderes og prøves ut først når det er hensiktsmessig.

Til tross for et så klart og tydelig samfunnsmandat rettet mot utdanning, arbeid og integrering hos NAV Hjelpemiddelsentral, blir ikke etaten gitt midler til å fylle dette samfunnsoppdraget. NAV Hjelpemiddelsentral opplever tvert imot store økonomiske innstramminger.

Kildehenvisning

Oslo Economics (2020). Nedsatt hørsel i arbeidsfør alder. En analyse av samfunnskostnader og gevinster ved tiltak. (Nr. 2020–8; s. 39). Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

Oslo; Helsedirektoratet (2019). Utredning av tilbud til hørselshemmede. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utredning-av-tilbud-til-horselshemmede

Svinndal, E. V., Jensen, C. & Rise, M. B. (2019). Employees with hearing impairment. A qualitative study exploring managers’ experiences. Disability and Rehabilitation, 42(13), 1855–1862.

Svinndal, E. V., Solheim, J., Rise, M. B. & Jensen, C. (2018). Hearing loss and work participation: a cross-sectional study in Norway. International Journal of Audiology, 57(9), 646–656.