Biomarint forum samarbeidsarena bestående av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi det brede spekteret av sjømatbedrifter, leverandørbedrifter og ansatte, fiskere, rederier og sjøfolk i hele den biomarine verdikjeden. Biomarint forum ønsker å bidra til at det skapes ytterligere eksportverdier for landet, flere arbeidsplasser med ordnede lønns- og arbeidsvilkår og slik bidra til å forsyne verden med trygg og sunn mat på en klimavennlig og bærekraftig måte.

Fiskeri- og havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring og spiller en helt avgjørende rolle for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling langs kysten. Det er i dag rundt 90 000 årsverk i næringen, fordelt på fiskeri, havbruk, fiskeindustri, leverandører og salg (Menon, Nofima og Norce 2022). Den norske fiskeflåten leverte ifølge Norges Sjømatråd 1,6 millioner tonn til eksport, mens havbruket leverte 1,3 millioner tonn i 2022. Verdien av fiskeeksporten endte samlet på rekordhøye 151,4 mrd. kr. i 2022 (Norges Sjømatråd). Det tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag, hele året. Fisk har et svært lavt klimaavtrykk sammenlignet med annet animalsk protein. 

Trygg økonomisk styring er avgjørende for forutsigbarhet
I krevende og svært usikre tider har regjeringen lagt fram et budsjett som skal ta ned prisveksten samtidig som arbeidsledigheten skal forblir lav. Vi håper regjeringen får rett i sine anslag. Den grunnleggende rammebetingelsen for eksportrettet næringsliv, som den biomarine, er at inflasjon, rente og valuta er forutsigbar og konkurransedyktig sett i forhold til våre handelspartnere og i de markedene vi eksporterer til. Det er med utgangspunkt i en mer uforutsigbar verdenssituasjon enn på lenge som bakteppe, svært viktig at de rammebetingelsene som norske politiske myndigheter kan kontrollere er så stabile og forutsigbare som mulig.

Usikkerhet knyttet til grunnrentespørsmålet i havbruk til havs svekker grunnlaget for satsing
Det er viktig at samlet skattetrykk innrettes på en slik måte at det ikke står i veien for næringsutvikling langs kysten og bidrar til forutsigbarhet. Selskaper og bedrifter gjør vurderinger av risiko og avkastning før de beslutter å investere. En konsekvens av høyere skattetrykk og økende produksjonskostnader kan være at eierne velger å investere i andre land med lavere risiko og potensielt høyere avkastning enn i Norge. 

Stortingets vedtak våren 2023 om å innføre en grunnrenteskatt på 25 pst. for kystnært havbruk i Norge innebærer nødvendigvis mindre kapital til utviklingen av havbruk til havs (HTH), så lenge det er selskapene som i dag driver kystnær oppdrettsvirksomhet som også finansierer utviklingen av HTH. Etter Stortingets skattevedtak må investorene i tillegg ta høyde for at det kan bli innført grunnrenteskatt også på HTH når lønnsomhet er vist. Vi opplever at det er bred faglig enighet blant samfunnsøkonomer om at dersom grunnrenteskatt skal innføres i en næring bør den innføres så tidlig som mulig slik at staten også er med på risikotakingen.

Utvikling HTH representerer en stor og viktig mulighet for ny industribygging i Norge. Norge er i dag verdensledende innen lakseoppdrett. Samtidig ser vi at volumvekst i fjordene er begrenset. Vi mener at utvikling av HTH kan være nøkkelen til lønnsom og bærekraftig vekst, og vil kunne bidra til å sikre vår posisjon innen lakseoppdrett langt inn i fremtiden. HTH vil bygge på norsk spisskompetanse fra leverandørindustrien til offshore olje og gass, tradisjonelt havbruk og maritim industri og vil kunne bidra til å tette noe av gapet som følge av redusert aktivitet innen olje og gass. Biomarint forum m.fl. har derfor igangsatt en ringvirknings- og verdikjedeanalyse for å utrede hva en satsing på HTH kan bety for Norge. Rapporten fra Menon og Sintef skal være klar ultimo oktober 2023.

Vi er glade for at regjeringen har gjort HTH til et av satsningsområdene for fremtidens havbruk, med mål å ha det regulatoriske arbeidet på plass innen årsskiftet. En slik tydelig politisk ambisjon må imidlertid følges av nødvendige avklaringer av rammevilkår. I Innst. 372 L (2022-2023) fra finanskomiteens behandling av grunnrenteskatt på kystnært havbruk i vårsesjonen ber et flertall regjeringen om å utrede om havbruk til havs skal omfattes av grunnrenteskatt. "Stortinget ber regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs." (Ref.: Løse forslag til saken nr. 9 fra Pollestad, Geir på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus)

I forslaget til statsbudsjett holder Finansdepartementet fast på konklusjonen om at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs nå og viser til vurderingen som ble gjort i Prop. 78 LS (2022-2023). Etter vårt syn har ikke regjeringen utredet saken på en tilfredsstillende måte slik Stortinget ba om og følgelig heller ikke avklart spørsmålet om grunnrente i havbruk til havs på en tillitsvekkende måte. Vi er redd det med dette etableres en forventning om at staten ikke er med på å ta risikoen i en utviklingsperiode, men heller ikke utelukker at de kan komme inn og ta en større andel av overskuddet når risikoen er tatt og lønnsomhet er vist. Dette gir svekkede insentiver til aktørene om å ta sjansen på investeringsprosjekter innen HTH.

Biomarint forum mener at regjeringen ikke har utredet grunnrentespørsmålet knyttet til havbruk til havs godt nok og ber derfor Stortinget anmode regjeringen om å sette ned et hurtigarbeidende utvalg hvor partene er representert og kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert budsjett våren 2024. Biomarint forum er opptatt av at utredningen må avklare rammebetingelsene på en måte som gjør at næringen kan ha tillit til at konklusjonene blir stående over tid, og med det gir investorene trygghet for at myndighetene legger til rette for utvikling og investeringsvilje som kan skape nye arbeidsplasser med ordnede lønns- og arbeidsvilkår i hele verdikjeden. 

Kompensasjonsordningen for fiskeflåten må bedres (NFD-prop - kapittel 919, post 73 og 77)
Biomarint forum er i utgangspunktet glade for at regjeringen viderefører kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten, dog foreslås kun en ren nominell videreføring av beløpet for inneværende år. Det kompenserer ikke for den foreslåtte økningen av CO2-avgiften i 2024 eller for økte drivstoffkostnader som følge av innblandingskravet til biodrivstoff på 6 pst. som trådte i kraft fra 1. oktober i år. Det er også utfordrende for næringen at kompensasjonsordningen er lagt opp etterskuddsvis slik at fiskebåtrederiene ikke får visshet om de blir kompensert for CO2-avgiften før året etter de faktisk har gjennomført fisket. Biomarint forum mener derfor at Stortinget i behandlingen av Statsbudsjettet for 2024 bør avklare bevilgningen til ordningen også for året 2024, og ikke bare for det året som snart er omme.   

Vi er glade for at regjeringen foreslår å midlertidig videreføre ordningen med 22,3 mill. kroner i 2024 for kystrekeflåten. For den større rekeflåten ville en justering av grensen for avgiftsregimet fra 250 nautiske mil til 200 nautiske mil, tilsvarende Norges økonomiske sone (NØS), være et viktig bidrag. Slik det er i dag fisker norske fartøyer reker utenfor 250 nm fra grunnlinjen, mens feltene nærmere norskekysten i større grad er overlatt til konkurrerende utenlandske fiskefartøy. En harmonisering av avgiftsregimet for CO2 med hvordan NOx-avgiften inndrives innenfor NØS ville derfor være formålstjenlig.