Nasjonal støttegruppe etter 22. juli ble opprettet i Oslo 21. august 2011 for å fremme interessene til de rammede etter bombingen av Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.

Terroraksjonene 22. juli rammet svært mange mennesker, og kommuner over hele landet ble berørt. Støttegruppen er åpen for alle som er rammet på forskjellige måter; de som var i og ved Regjeringskvartalet eller på AUFs sommerleir på Utøya, deres familier og nære relasjoner, og de som på andre måter ble involvert i eller berørt av hendelsene. Støttegruppen tilbyr et nettverk og kontakt med andre som er rammet på samme måte som deg. Støttegruppen har i 2023 fylkeslag i 9 av landets 11 fylker.

Likepersonstøtte

Med midler fra Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold, post 75 - Vold og traumatisk stress har Støttegruppen årlig bevilgning til likepersonsarbeid. Dette arbeidet skjer både nasjonalt og i de ulike fylkeslagene.

Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli har i dag 1889 ufrivillige medlemmer, som ville gitt alt i denne verden for å ikke måtte være del av denne organisasjonen.

Støttegruppen arrangerer annethvert år landsdekkende samlinger for etterlatte, for overlevende, og for søsken til de som ble drept og de som er overlevende. Fylkeslagene arrangerer faglige samlinger som samler alle medlemmer som vil delta, eller avgrenset til grupper av etterlatte eller overlevende.

Tiltakene som skjer med likepersonstøtte har stor pågang i de ulike fylkeslagene. Det gir berørte muligheten til å treffes, til å ha samlinger med samarbeid med RVTSene regionalt og muligheter for både individuelle samtaler og innledninger og foredrag i plenum. Likepersonstøtte brukes også til tiltak som samler berørte til arrangementer hvor det å møtes og snakke med hverandre er det viktigste.

Likepersonstøtte for berørte etter 22.juli er ikke noe som vil være hverken kortvarig eller minske i årene som kommer. Den Nasjonale Støttegruppen ser viktighet av arbeidet for at det skal ha langvarig effekt. Over 12 år etter terrorangrepet møter vi berørte som fremdeles ikke har klart å snakke om tap av søster eller bror, foreldre som sliter med sterke kroppslige plager, overlevende som utsettes for trusler og hatprat, etterlatte foreldre som i mye større omfang enn befolkningen ellers blir uføretrygdet og berørte som lurer på hvordan de skal snakke med barn og barnebarn om tap, sorg, tante eller onkel som nå er et bilde på veggen.

LOS-funksjonen og behov for oppfølging fra kvalifisert personell på kommunenivå

Terrorangrepet 22.juli 2011 er et angrep av et omfang Norge ikke har opplevd før i fredstid. Derfor har det også vært over 12 år med utforsking av hvilke type oppfølging de enkelt trenger, og hva det er behov for av oppfølging gruppevis. Tiden har tydelig vist at det er stor forskjell på helsetilbud og oppfølging i ulike kommuner. Opprettelse av LOS-funksjonen, etter langvarig pådriverarbeid fra Den Nasjonale Støttegruppen, har bidratt til noe bedring. Samtidig har RVTS regionale funksjoner.

Enkelte RVTS rapporterte om økning i henvendelser under pandemien til LOS-funksjonen for berørte etter 22. juli. Det rapporteres generelt om komplekse saker som berører hele familier, psykososial oppfølging, utdanning, økonomi og juss.

Behovet for et styrket helhetlig helsetilbud og oppfølging ved katastrofer og terror ble igjen tydelig etter terrorangrepet 25.juni 2022. Mange av de manglende Den Nasjonale Støttegruppen hadde brukt årene etter 2011 til å påpeke viste seg fremdeles å mangle.

Støttegruppen etter 22.juli har bistått berørte etter terrorhandlingen 25.juni 2022 med råd og veiledning, og inn mot etableringen av Støttegruppen etter 25.juni. I de møtene ble det tydeliggjort at helsetilbud fremdeles er svakt, det mangler personell med traumekompetanse i kommunene og hovedansvaret for å få kvalifisert hjelp legges i altfor stor grad på de som er berørte av terroren.

Et nasjonalt katastroferegister

Behovet for et nasjonalt katastroferegister har vært løftet av Støttegruppen gjennom flere år. Det er i dag fremdeles helt «tette skott» mellom ulike etater knyttet til deling av opplysninger om de som er berørte i katastrofer og terrorhandlinger. Politiet deler ikke sine lister med de som intervjues som berørte med andre etater. Det finnes ingen informasjon som kan gå ut til de som er berørte, slik at de selv kan registrere seg for å få oppfølging og hjelp. Beskjeden fra politisk nivå er fremdeles at alle har rett på hjelp, og at de bare må ta kontakt med kommunene. Støttegruppen etter 22.juli deler nå erfaring med Støttegruppen etter 25.juni, og ser tydelig at de som rammes/berøres er i en så krevende situasjon at mange ikke selv er i stand til å ta den kontakten. Når offentlige instanser heller ikke deler informasjon er det de som er berørte selv som rammes av dette. Representanter for Oslo kommune sa selv etter angrepet 25.juni 2022 at de antageligvis kun har fått kontakt med en liten andel av de som var til stede da terrorangrepet fant sted.

Dette er det mulig å gjøre noe med ved å opprette et nasjonalt katastroferegister, hvor man kan gå inn å registrere seg for å bli fulgt opp. Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli har i flere år bedt om at et slikt register etableres, slik at Støttegruppens dyrkjøpte erfaringer ikke må oppleves på nytt av andre. Vi kan jobbe for og har klare ønsker om at det ikke skal skje nye terrorangrep, men samtidig vet vi at da man i 2011 sa aldri mer 22.juli så har det både i 2019 og 2022 skjedd nye terrorangrep i Norge. Vi ber komiteen om å legge en verbalmerknad inn i budsjettet slik at dette nå får den drahjelpen det tydeligvis trenger.

Gjennomgang og evaluering av psykososial og økonomisk oppfølging etter 22.juli 2011

Da 22.juli kommisjonen fikk sitt mandat og ble bedt om å utarbeide en rapport var mandat knyttet til sikkerhet og beredskap. Kommisjonen påpekte selv disse begrensningene i rapporten, og at det dermed var en manglende kartlegging knyttet til psykososiale konsekvenser og effekter + økonomiske konsekvenser.

I de drøye 12 årene som har gått har Den Nasjonale Støttegruppen sittet på første rad og sett hvordan offentlige systemer og virkemidler i stor grad ivaretar «fabrikksøm fremfor skreddersøm». Det har vært store forskjeller i tilbud om oppfølging – helsemessig og psykisk. Både etterlatte og overlevende har slitt på ulike måter, og for mange sliter fremdeles. Støttegruppen har for mange overlevende som forteller hvordan saksbehandlere i NAV ikke klarer å forholde seg til langtidskonsekvenser, som sier at «det hadde vært enklere å hjelpe hvis du hadde vært fysisk skadd», overlevende som har slitt med rusproblematikk, PTSD, helseutfordringer som har ført til at de har vært inn og ut av utdanning og arbeidsliv og mye mer.

Det er et overmodent behov for en gjennomgang og evaluering av hvordan de ulike delene av helse – og psykososiale tiltak har vært til stede eller manglende. Støttegruppen vil nå ha et offentlig oppnevnt utvalg som får et tydelig mandat slik at det er mulig å lære, og om mulig gjøre forberdinger for berørte av 22.juli 2011 som fremdeles mangler gode tilbud og løsninger. Det er gjort forskning i regi av NKVTS og andre, men dette dekker ikke helhet - kun fragmenter.

Den Nasjonale Støttegruppen etter 22.juli ber komiteen om å bidra til at et slikt utvalg nå, langt på overtid, settes ned og får et tydelig mandat.