Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Høringsnotat fra Aksjonærforeningen

Høring: Statsbudsjettet 2024 (makroøkonomi, skatter og avgifter samt øvrige kapitler fordelt til finanskomiteen)
Notatdato: 12.10.2023

AKSJONÆRFORENINGENS ENDRINGSFORSLAG VEDR UTBYTTEBESKATNINGEN

1. Premisser for endringsforslaget:

  • Skattelovens system om at fordel vunnet ved arbeid skal beskattes som lønn og fordel vunnet ved kapital skal beskattes som kapitalinntekt.
  • Lik beskatning av alle spareformer.
  • Forhindre Inntektskifte.
  • De som har mest, skal bidra mest.

 2. Utgangspunkt

I dag beskattes kapitalinntekter 22%. Dette gjelder blant annet renteinntekter, skattepliktige leieinntekter og krypto-gevinster. Aksjeinntekter (gevinster og utbytte) er også kapitalinntekter, men oppjusteres etter fradrag for skjerming med faktor 1,72 som gir 37,84% som reell skattesats.

3. Endringsforslaget

Løsningsforslaget vårt er at privatpersoners aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes, beskattes på lik linje med privatpersoners øvrige kapitalinntekter. Det gjøres mulig gjennom en ordning som er like gjennomførbar og effektiv som logisk.

3.1 Subjekter som omfattes av ordningen.

Vårt forslag er at ordningen forbeholdes privatpersoner. Privatpersoner som eier aksjer eller aksjefond er lette å identifisere ettersom deres innehav er registrert på deres personnummer. Høytlønnede med stor formue investerer normalt via egne investeringsselskaper som i registrene er identifisert med organisasjonsnummer. Inntekter fra slike investeringsselskaper vil etter vårt forslag ikke omfattes av ordningen.

  • Slik oppfylles langt på vei ambisjonen om at de som har mest bidrar mest.

3.2 Objekter som omfattes av ordningen

Målet er at aksjeinntekter som ikke kan sammenblandes med lønn så langt det er mulig skal beskattes som kapitalinntekter. Det vil alltid gjelde inntekter fra aksjefond. Når det gjelder inntekter fra aksjer går det ingen eksakt grense mellom hvilke inntekter som kan og ikke kan inntektskiftes. Her må det defineres en realistisk grense etter enkle og lett etterprøvbare kriterier. Sikkert er det at inntekter som stammer fra selskaper som f.eks. ved årets begynnelse oppfyller minst to av følgende tre kriterier ikke kan inntektskiftes: 

  • Et minimum på f.eks. 50 aksjonærer
  • Ingen enkeltaksjonær kontrollerer 50 % eller mer
  • Er børsnotert.

Grensene kan og bør diskuteres. Viktigst er imidlertid at man ikke lar det beste bli det godes fiende. En fordel ved vårt avgrensningsforslag er at Skatteetaten fra Aksjonærregisteret lett kan trekke ut hvilke selskaper som oppfyller de to første kriteriene.

  • Ordningen vil dermed ikke stå i veien for ambisjonen om å forhindre inntektskifte.

3.3 Proveny

Dette forslaget vil gi noe lavere skatteinntekter til staten. Det forhold at en betydelig del av de aksjer og aksjefond det her er tale om ligger i aksjesparekontoer demper imidlertid provenyeffekten på kort sikt. For å bøte på dette kan skjermingsfradraget, som de færreste forstår noe av, fjernes på aksjeinntekter som ikke oppjusteres. Det er også naturlig å anta at fremtidig skattegrunnlag for aksjegevinster vil øke dersom skattereglene stimulerer til økt aksjesparing.  

  • Vårt forslag vil medføre at spareformer beskattes likt og dermed forhindre at skattesystemet påvirker hvordan private sparere velger å plassere sin formue.
  • Likeledes vil aksjeinntekter igjen følge skattelovens system der fordel vunnet ved kapital skal beskattes som kapitalinntekt og ikke på linje med lønn.

 4. Konklusjon

Vi ber derfor Stortinget gi Regjeringen i oppdrag å utarbeide regler som innebærer at privatpersoners aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes unntas oppjustering og dermed beskattes på linje med all annen kapitalinntekt. Vi anser at vårt forslag er et konstruktivt og realistisk innspill og utgangspunkt for et slik arbeid.

: