Satsing på anvendt forskning er å satse på norske arbeidsplasser, norsk beredskap og norsk konkurransekraft

Norges fossilavhengige økonomi gjør at vi står overfor enda større omstillingsutfordringer enn resten av Europa. Vi trenger nye, grønne og rettferdige løsninger, og vi trenger dem raskt. Vi må få maksimalt ut av vår arbeidskraft og kompetanse gjennom økt produktivitet og bedre bruk av våre menneskelige og naturgitte ressurser.

FFA mener at forskningsinvesteringene må brukes systematisk som verktøy for å nå samfunnsmål. Politiske ambisjoner på viktige samfunnsområder må styre innretning på forskningsinvesteringene. Retningsvalg og virkemidler må være fundert på beste kunnskap. Når forskningsmiljø og de som skal bruke resultatene samarbeider, bygges kunnskap som gjør bedrifter og offentlige virksomheter i stand til å omstille og innovere raskt. Grønt industriløft må underbygges med investeringer i forskning for å levere på målsettingene. Når færre ansatte skal yte helse- og omsorgstjenester til mange flere syke og gamle, trengs teknologiutvikling og nye arbeidsmåter. Teknologien som finnes i dag kan bidra nå, men skal vi nå klimamålene i 2050, trenger vi teknologi og løsninger som ikke finnes enda. Totalberedskapskommisjonen må følges opp forskningssamarbeid på tvers av sektorer, osv. Regjeringens budsjettforslag har noen tydelige satsinger, som for eksempel med ny bevilgning på 104 mill kr til forskning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Men på den andre siden kuttes for eksempel forskningsbevilgninger i OED til ny klimateknologi og fornybar energi for andre år på rad. Det vil svekke Norges omstilling til nullutslippsamfunn.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at forskningsbevilgningene på 48,6 mrd kr utgjør 0,92% av BNP, en realvekst på 2,6 mrd etter et lavmål på 0,77% i statsbudsjettet for 2023. I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at samlet investering i forskning bør ligge på 3% av BNP, og offentlig investering i forskning for grønn og digital omstilling bør ligge på 1,25 % av BNP. Det vil si 66,2 mrd. kr i 2024. Den offentlige investeringen i forskning er lavest i Norge, men også næringslivets investeringer ligger lavt. En grunn til forskjellene er at våre naboland har flere store og forskningstunge bedrifter. Vi støtter derfor regjeringens mål om at næringslivet skal øke sin FoU-aktivitet.

Regjeringen øker kontingenten til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon med 1,3 mrd kr. Internasjonalt samarbeid om kunnskapsbygging og teknologiutvikling er avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdensledende på noen områder og greie de store samfunnsomstillingene. For å få fullt utbytte av den norske kontingenten til EU, må norske aktører delta aktivt. Pr des 2022 er "returen" av forskningsmidler fra EU på 3,35%, dvs vesentlig høyere enn målet 2,8%, og forskningsinstituttene henter hjem mest. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU er avgjørende for at norske forskningsinstitutter skal ha mulighet til å delta og samarbeide med norske bedrifter og offentlige virksomheter i EUs program. Én krone investert i Retur-EU gir to kroner direkte tilbake fra EU, og gir tilgang til forskning til verdi av ti kroner gjennom samarbeidsprosjektene som omfatter de beste forskningsmiljø og bedrifter i Europa. Vi har tillit til at Stortinget viderefører Retur-EU ordningen slik at instituttene ikke må redusere sin aktivitet og dermed krympe returen av forskningsmidler fra EU.

Offentlige FoU-midler må brukes målrettet, effektivt og gi multiplikatoreffekt, slik at fellesskapet får mest mulig igjen for investeringene. Dvs slik at en utløser næringslivets forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. SkatteFunn har vokst mye siden etableringen og er det eneste rettighetsbaserte og det største virkemiddelet for næringsrettet forskning og utvikling. SkatteFunn er budsjettert provenyeffekt på 3,2 mrd kr i 2023. Evalueringer av SkatteFunn viser at ordningen er effektiv som lavterskelmulighet for unge bedrifter, små og mellomstore bedrifter som ikke har erfaring med FoU. Dette var også målgruppen for SkatteFunn da ordningen ble etablert. For andre har SkatteFunn lav addisjonalitet. Evaluering viser at ordningen i økende grad gir tilskudd og skattelette til utviklingsarbeid (78%) og mindre forskning. Arbeidet skjer i stor grad internt i en bedrift og resultatene låses inne i enkeltbedrift. En fersk rapport^[2] peker på at vår SkatteFunn-ordning er svært raus i forhold til skatteinsentivordninger i våre nordiske naboland. OECD anbefaler mer treffsikre virkemidler enn generelle skatteinsentiver. Et krav til samarbeid med FoU-miljø ville sikre forskningskvalitet og gjøre at resultatene kan gjenbrukes.

FFA vil framheve regjeringens satsing på å vri offentlige virkemidler mot mer grønn omstilling, arbeid og verdiskaping, trygghet og beredskap og europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid som svært viktige i statsbudsjettet. Vi er samtidig bekymret for at regjeringen på OEDs budsjett kutter bevilgningene til ny klimavennlig teknologi og fremtidens energiløsninger. Uten sterkere kunnskapsbygging og teknologiutvikling retta mot utfordringene, vil ikke vårt samfunn evne å gjøre de nødvendige omstillingene.

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Det gis en realvekst til forskning til realisering av mål og prioriteringer i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
• En styrket satsing på virkemidler for å øke forskningsbasert, bærekraftig omstilling og innovasjon i næringslivet med formål å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, grønn omstilling i norsk økonomi og bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv.
• Det settes av minst 1 mrd kr over 5 år til forskning på kunstig intelligens, digital trygghet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklinga. Vi mener midlene må innrettes mot innovasjon og omstilling i næringslivet og i offentlige helse- og velferdstjenester.
• De næringsrettede virkemidlene innrettes i stor grad mot å bidra til nullutslipp.

Dersom Norge skal lede an i det grønne skiftet, må vi investere mer målretta i anvendt og næringsretta forskning. FFA har følgende konkrete forslag for 2024:

• Offentlige næringsretta FoU-midler må brukes mer målrettet, effektivt og gi større multiplikatoreffekt, slik at en får mer igjen for fellesskapets investeringer. Forskningsmidlene må brukes på virkemidler som dokumentert økt næringslivets forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. Gode eksempler er Retur-EU, Innovasjonsprosjekter i Næringslivet, Kompetanse- og samarbeidsprosjekt, Senter for forskningsdrevet innovasjon og Grønn plattform. Se gjerne til EUs partnerskap som modell for samarbeid og samfinansiering mellom bedrifter, forskningsmiljø og myndigheter for å nå felles mål.
• Grunnfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene bør økes med 50 mill kr ut over priskompensasjon (Kap.920, post 50) bygger framtidas konkurransekraft i næringslivet.
• Styrk, ikke kutt, forskningsprogrammet BIONÆR (LMD Kap.1137 Forsking og innovasjon, post 50), et program som bidrar til økt selvforsyning, redusere klimagassutslipp gjennom samarbeid mellom forskningsmiljø og industrien.
• Justeringer i SkatteFunn, bør vurderes. Mindre endringer kan gi større multiplikatoreffekt, bedre forskning som spres og gjenbrukes og som dermed gir økt norsk konkurransekraft. Deler av SkatteFunn-midler vil kunne omdisponeres til dokumentert mer effektive virkemidler for å øke næringslivets forskningsaktivitet.
• Vi er kritiske regjeringens forslag om å legge ned Regionale Forskningsfond (KD). RFF er et velfungerende instrument for å øke FoI-samarbeid i distriktene, hvor regionene gjør FoU-prioriteringene og Forskningsrådet kvalitetssikrer prosjektene. Fjerning av RFF vil hemme kompetanseutvikling og framtidig konkurransekraft i distriktene. Vi mener det foreslåtte kuttet på 122 mill kr ikke må gjennomføres.