Bakgrunn

Landets ledende frivillige organisasjoner er sammen med matbransjen blant stifterne av landets 8 matsentraler. Matbransjens motivasjon var å redusere eget matsvinn, få delt ut større volum av overskuddsmat  og samtidig sikre en rettferdig fordeling til veldedig frivillighet. Frivilligheten ville på denne måten bli sikret en større tilgang på overskuddsmat fra matbransjen.

Matsentralene er foreninger hvis formål er å redusere matbransjens matsvinn gjennom å redde overskuddsmat, og distribuere denne vederlagsfritt til veldedige organisasjoner. De veldedige organisasjonene gir gratis mathjelp til mennesker som er økonomisk vanskeligstilte. Landets 8 matsentraler fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør er store logistikkoperasjoner med lager, fryserom og kjølere. Vi har et tett samarbeid med matbransjen og frivillige organisasjoner.  Vi mottar overskuddsmat fra 274 leverandører og distribuerer denne vederlagsfritt til over 550 veldedige organisasjoner landet over som gir gratis mathjelp. Dette gjør vi med stor innsats fra frivillige og minimalt med faste ansettelser.  

Frivillighetens mathjelp spiller en betydelig rolle nå som forskjellene i samfunnet øker. Det er kjent at økonomiske bekymringer er en viktig årsak til psykiske lidelser, og fører til utenforskap. Frivilligheten kjenner lokalsamfunnene og enkeltmennesker godt. Mange frivillige motiveres av nestekjærlighet og har selv stått i vanskelige livssituasjoner Frivilligheten kan gi hjelp uforbeholdent, og representerer et godt supplement til offentlige velferdsordninger, enten det er økonomisk rådgivning, leksehjelp, rehabilitering eller ved å skape sosiale møteplasser. Frivilligheten kan også fungere som et første kontaktpunkt, gjennom å fange opp de som har rett på hjelp og støtte fra velferdsordninger. For frivilligheten er maten mer enn et måltid, den er også  et viktig virkemiddel for å fange opp mennesker i sårbare situasjoner og komme i en posisjon der de kan hjelpe.

Frivillighetens mathjelp i statsbudsjettet

Dyrtida har for alvor truffet Norge. Med 430 000 husstander som enten sliter eller er ille ute økonomisk, er det avgjørende at ikke bare velferdsordninger styrkes, men også at frivillighetens dugnadsinnsats støttes. Ved å sikre at overskudd fra matbransjen kommer mennesker uten kjøpekraft til gode, forsyner matsentralene mesteparten av frivilligheten med maten som ytes som mathjelp i Norge. Mathjelpen gjør frivilligheten bedre i stand til å mobilisere sitt spekter av hjelpetilbud for mennesker i sårbare situasjoner[1]  og bidrar dermed til at  frivillig sektor i Norge bedre kan gjøre en innsats for å bøte på økte forskjeller i Norge som følge av dyrtida.

Matsentralen Norge ber Stortinget om å anerkjenne betydningen av frivillighetens mathjelp gjennom en egen omtale og støtte under BFD kap. 846.  

Utvikling i 2023

Prognosene for 2023 viser at matsentralene kommer til å redistribuere 6.600 tonn overskuddsmat, og slik sikre 13,2 millioner måltider som mathjelp. Dette er en økning på 62 % fra 2021 og 92% fra 2020. Hver uke mottar om lag 77.000 mennesker mathjelp, enten i form av en matpose eller et varmt måltid.  Økningen i behovet for mathjelp er størst blant barnefamilier, som også utgjør den største gruppen av mottakere. Dette er lavinntektsfamilier og det nye er at flere av dem er i fast arbeid.

Vår undersøkelse blant de frivillige organisasjonene som yter mathjelp i 2023, viser at selv om det samles inn mer overskuddsmat enn noensinne, så er behovet for mathjelp enda større. Frivilligheten melder om at om lag 115 000 mennesker har behov for mathjelp. Det vil si at rundt 38 000 som mennesker trenger mathjelp, ikke får det. Mathjelpbehovet er doblet siden juni 2022.

Tallet på 115 000 stemmer overens med undersøkelsen Dyrtid IV «Det er ikke over ennå» fra Oslo Met (september 2023), der det rapporteres om at 107 000 mennesker har gått uten mat en hel dag 3 ganger eller mer den siste måneden på grunn av vanskelig økonomi.

De frivillige organisasjonen som yter mathjelp med mat fra matsentralene melder om at det er to hovedårsaker til at de ikke klarer å hjelpe flere:

• Egen kapasitet
• Tilgangen på mer mat fra matsentralene

Styrket tilgang på overskuddsmat

Det regjeringsoppnevnte Matsvinnutvalget skal avgi sine anbefalinger ved utgangen av 2023. Utvalget skal blant annet vurdere tiltak for å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030, herunder en matkastelov og tiltak for å øke donasjoner av overskuddsmat til matsentralene. I matbransjen utgjør matsvinnet 170 000 tonn.  Matsentralene har, på bakgrunn av vår egen volumutvikling, regjeringens målsetning samt matsvinnutvalgets arbeid, lagt til grunn at volumet av overskuddsmat som doneres vil fortsette å øke fram mot 2030.   

Frivillighetens mathjelp under kapittel 846

Volumøkningen har krevd en økning i kapasitet ved 6 av landets 8 matsentraler i 2023. Dette innebærer større lokaler og høyere leie- og driftskostnader. Budsjetterte driftskostnader for landets matsentraler i 2024 er estimert til 36 millioner kroner, en økning på 12 millioner fra 2022. På inntektssiden har to sentrale bidragsytere, veldedige stiftelser, avslått søknader fra Matsentralene om støtte til videre drift og utvikling i 2024 grunnet interne forhold i stiftelsene. Matsentralen Norge søkte LMD om 25 millioner kroner under post 70. Vi ga også et innspill til BFD om å omtale og støtte frivillighetens mathjelp under kap. 846. Regjeringens innstilling til statsbudsjett omtaler ikke frivillighetens mathjelp.  Matsentralene er innstilt med en støtte på kr 14 607 000 under post 70 under LMD, noe som tilsvarer 40% av estimerte driftskostnader.

Regjeringens innstilling under post 70 på LMD representerer et kutt på kr 427 268 korrigert for prisstigningen. Det ligger 10,4 millioner under nødvendige støttenivå for å sikre drift av matsentralene i 2024.

Disse forholdene gjør den økonomiske situasjonen for matsentralene i 2024 særlig utfordrende, og frivillighetens mathjelp utsatt. Dette understreker det sårbare for hele frivilligheten ved at matsentralene kun støttes av LMD med formål om å redusere matsvinn.  

Matsentralen Norge vil på denne bakgrunn oppfordrer Stortinget å etablere en egen støtteordning for frivillighetens mathjelp under kap 846 som omfatter følgende: 

A: Støtte som gis til organisasjoner som yter mathjelp nasjonalt over 150 tonn i året (kr 25 mill.).

Dette vil være:
●        Matsentralene
●        Nasjonale organisasjoner som har matutdeling/matservering. Dette er organisasjoner som henter mat fra matsentralene ( eg Frelsesarmeen, Frivillighetssentralen, Evangeliesenteret).

B: Støtte som forvaltes av fylkeskommunene for frivillige organisasjoner som har eller vil etablere mathjelp regionalt og lokalt ( kr 5 mill.) som forvaltes av fylkeskommunene. 

Dette vil typisk være mindre beløp til infrastruktur, drivstoff, fasiliteter og sommervikarer.