Universell utforming av kollektivtransporten og nasjonal TT-ordning

 Sak 1 21.50 Jernbaneformål – Universell utforming av kollektivtransport

 Artikkel 9 i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) sier at:

«For at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder, skal partene treffe hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre får tilgang til det fysiske miljøet, til transport….»

 Vi viser videre til at flere av bærekraftsmålene omhandler mennesker med funksjonsnedsettelse, i denne sammenheng spesielt 9 og 11, som omhandler industri, innovasjon og infrastruktur og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Medlemslandene har vært tydelige på at funksjonshemmede og andre utsatte grupper skal løftes først.

 Imidlertid viser flere undersøkelser at nesten halvparten av mennesker med funksjonsnedsettelser opplever at offentlig transport er en stor utfordring i deres hverdag. Et kollektivtransportsystem som er universelt utformet er essensielt for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, for at de skal kunne reise og bevege seg fritt i samfunnet. Det er også bra for andre grupper som eldre, småbarnsforeldre med barnevogn, reisende med trillekoffert – og generelt for et punktlig, effektivt og sømløst transportsystem. For eksempel går på- og avstigning mye raskere med universell utforming.

I Nasjonal transportplan 2022–2033 er det fem mål. Ett av dem er en enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet. Dette innebærer blant annet at planen skal bidra til sammenhengende, universelt utformede reisekjeder, slik at flest mulig skal kunne oppleve god mobilitet og tilgang til transportsystemet. Vi mener at arbeidet med universell utforming og tilgjengelighet er for lavt prioritert også på jernbaneområdet.

Dette understrekes av at regjeringen har signert en avtale med leverandøren Stadler om kjøp av fjerntog for 8 mrd. kroner med fire trinn for å komme om bord, hvor heis er eneste løsning for at rullestolbrukere kan komme om bord. Det er også en utfordring for andre passasjerer å forsere disse trinnene og få inn bagasje. Dette er brudd på et langvarig godt samarbeid med jernbanesektoren, hvor planløs innstigning på 76 cm plattformer ved kjøp av nye tog har vært standarden i mange år.

 Vi konstaterer videre at arbeidet med å øke antallet universelt utformede og tilgjengelige togstasjoner går sakte.

• FFO ber om at komiteen i sin innstilling prioriterer oppgradering av flere togstasjoner til universell utforming- og tilgjengelighetsstandard.

• Vi ber videre komiteen om å be regjeringen gjennom forskrift sette 2035 som endelig frist for universell utforming av kollektivtransporten. Dette må følges opp i Nasjonal transportplan, og med tiltak og bevilgninger som understøtter dette.

Sak 2 Kapittel 1330 Post 60 Særskilt tilskott til kollektivtiltak - Nasjonal TT-ordning

Selv om universell utforming av transportsektoren realiseres, vil det være en mindre gruppe funksjonshemmede og kronisk syke som ikke vil kunne reise kollektivt. For å sikre denne gruppen likestilling og mulighet til å leve aktive sosiale liv må de tilbys gode alternative transportløsninger.   Nasjonal TT-ordning er en svært god slik alternativ ordning. Utrullingen av den til hele landet skulle fullføres i 2020, men noen av de mest folkerike fylkene er fortsatt ikke med. Det er derfor viktig at ordningen nå utvides til å omfatte alle fylkene.

Det har vært et underforbruk i noen av de fylkene som er inne i ordningen. FFO har i sine krav til samferdselsdepartementet derfor anbefalt at fylkene i ordningen får tildelt midler tilsvarende historisk forbruk, med et påslag på eksempelvis 20 prosent. På denne måten får man et tydelig bilde av det økonomiske behovet, og legger et godt grunnlag for å inkludere alle landets fylker i løpet av 2024. Vi anslår at det er behov for 100 mill. kroner mer for å sikre fullfinansiering av nasjonal TT-ordning.

  Selv om den nasjonale TT-ordningen skal rettes mot yngre brukere med et aktivt liv, med særskilt behov for en slik ordning, har den til nå vært særlig innrettet mot to grupper; sterkt synshemmede og rullestolbrukere. FFO mener at når ordningen er blitt nasjonal, og alle fylkene er med, må den inkludere flere som ikke kan reise kollektivt eller kjøre egen bil. Det kan for eksempel være mennesker med sterk epilepsi eller alvorlige rygglidelser. Det innebærer at det særskilte behovet må vektlegges mer enn hvilken funksjonsnedsettelse man har, og at det gjøres individuelle vurderinger.   For å sikre opprettholdelsen av den gode, nasjonale TT-ordningen fremover, og at den treffer målgruppene bedre, mener vi at den må rettighetsfestes og forvaltes av NAV - tilsvarende ordningen med Arbeids- og utdanningsreiser. Om den overføres til fylkeskommunene og legges i rammetilskuddet, er vi svært urolige for at den forvitrer. Det vil være katastrofalt for de som er i målgruppen for ordningen og som er helt avhengig av den for å kunne leve aktive liv.

• FFO ber komiteen om å sikre fullfinansiering av nasjonal TT-ordning i budsjettet for 2024. Videre ber vi komiteen gjennom et anmodningsvedtak be regjeringen utrede en løsning for rettighetsfesting i forskrift og forvaltning gjennom NAV.