Endelig eget påtalebudsjett

Politijuristene takker for godt politisk håndverk og er svært fornøyd med at påtalemyndigheten i politiet endelig fikk sitt eget budsjettkapittel 443, i statsbudsjettet for første gang i 2023.

Endelig har Politijuristene anledning til å følge at bevilgningene gitt til påtalemyndigheten faktisk blir brukt til påtalemyndigheten. Bevilgningen for 2023 på 1,452 mrd inkludert RNB midler, medførte at det var anledning til å ansette flere påtalejurister.

Det følger av politiets bemanningsstatistikk at vi i juli 2023 for første gang i historien ble 1000 påtalejurister i Norge. Arbeidsbelastningen er tøff, tatt i betraktning at det innkom 305.000 saker i fjor, i tillegg har politiet en gammel straffesaksrestanse på ca 22.000 saker. I år øker antall anmeldelser igjen.

En investering som lønner seg

Det som er gledelig og som viser at en investering i antall påtalejurister lønner seg, er at en bemanningsøkning på ca 50 påtalejurister fra 2021 til 2022 viste at det ble avgjort ca 17.000 flere straffesaker enn året før. Det er en stor fordel for innbyggerne våre og en stor samfunnsgevinst at straffesakene ikke ligger på lager, men så raskt som mulig får sin endelige avgjørelse av en påtalejurist.

Gamle saker i straffesakssystemet, betyr en skadelig ventetid for de involverte parter og ofte en ikke ubetydelig straffereduksjon for tiltalte.

Ønsker politikerne en nedbemanning?

Årets budsjettforslag for påtalemyndigheten i politiet er på 1,508 mrd. Økningen i budsjettet på 56. millioner er dessverre ikke nok til å dekke årets lønns- og prisvekst. Det betyr at politiet må nedbemanne antall påtalejurister i 2024, og at ventetiden for å få avgjort straffesaker igjen vil øke. En følge av dette er at oppklaringsprosenten vil synke ytterligere.

Hvor lav oppklaringsprosent tåler Norge? Den var på 44% i 2022. I dag henlegger påtalejurister straffesaker med kjent gjerningsmann. Tåler vi 30% oppklaring uten å miste tilliten til politiet fullstendig?

Ambisjon om null restanser er fullt mulig å oppnå

Dersom politikerne ønsker det, er det fullt mulig å ha som ambisjon at alle straffesaker i Norge maksimum skal ligge på vent hos en påtalejurist i 3 måneder. Det ville utgjort en besparelse av samfunnskostnader ved at de impliserte parter ville hatt mulighet til å komme raskere tilbake til hverdagen og ikke grue seg i lang tid for straffesaksresultatet. Det ville gitt ferskere saker i domstolen, høyere kvalitet og rettssikkerhet for innbyggerne.

Løsning

Løsningen på problemet med gamle og uavgjorte straffesaker er å ansatte flere påtalejurister i politiet. Men da må vi ha råd til det i form av et høyere budsjett til påtalemyndigheten i politiet. 100. millioner ekstra til påtalemyndigheten i politiet ville bety at vi i tillegg til å dekke inn årets lønns- og prisvekst ville hatt råd til å ansette ca 50 nye påtalejurister også i 2024. Det ville bety økt effektivitet i form av kortere saksbehandlingstid. Færre straffesaker ville ligget i kø for å vente på at en ledig påtalejurist har kapasitet til å behandle den.  Det er grunn til å tro at nye 50 påtalejurister i 2024 som i 2022 vil klare å behandle ca 17.000 straffesaker ekstra.

Arbeidsbelastning og betydningen av en "forsvarlig straffesaksportefølje"

Jeg var inne på temaet arbeidsbelastning. Vi har 1000 påtalejurister som må håndtere mer enn 305.000 straffesaker. I tillegg kommer ca 22.000 gamle saker som ligger i restanse. Arbeidsbelastningen er altså ca 320 straffesaker på hver i året. I tillegg kommer alle dagene som går med til å aktorere straffesaker i retten og forberede seg til å gå med dem. Det er totalt sett en voldsom saksmengde som innebærer et høyt arbeidspress. Ikke minst påløper det frister i mange saker som påtalejuristen kan straffes for å ikke overholde. Det innebærer en frykt for å gjøre feil.

Politijuristene har derfor skrevet et brev og utfordret både Politidirektoratet og Riksadvokaten på hva en "forsvarlig portefølje" betyr i praksis, slik det fremgår av nasjonal straffesaksinstruks at det er et lederansvar å sørge for. Politijuristene skrev også et innlegg om dette i Rett24. Vi er spente på tilbakemeldingen fra Politidirektoratet og Riksadvokaten.

Behov for et påtaleløft

Politijuristene mener at vi ikke bare trenger et etterforskningsløft  men også et eget påtaleløft, både for å ansette flere påtalejurister for å dempe arbeidsbelastningen men også lønnsmessig slik at påtalejuristene ikke slutter og går over i det private eller vil bli statsadvokat som har ca 400.000.- mer i lønn. Egentlig gjør en politijurist tilnærmelsesvis samme jobb, nå som veldig mange flere statsadvokataktorater blir delegert til politiadvokatene. Vi må ta vare på politiadvokatene i samfunnet vårt, beholde kompetansen, sørge for rimelige arbeidsforhold og en god nok lønn til at de blir værende i politiet.