Havnenes sentrale samfunnsrolle
Sjøtransporten har en sentral rolle i det norske transportsystemet, og havnene har en viktig rolle som bindeledd mellom sjøtransport og landtransport. Med det har også havnene en sentral rolle for utvikling av industri- og næringsliv, omstilling til en mer klimanøytral transportsektor, og for samfunnssikkerhet og beredskap. Se mer om det på slutten av notatet. 

Nøktern økning av kystbudsjettet
Kystbudsjettet er et av de områdene på samferdselsbudsjettet som øker mest i regjeringens budsjettforslag. Likevel mener Norske Havner at kystbudsjettet for 2024 er nøkternt. Det begrunnes med at det finnes mange viktige prosjekter langs kysten, og at kysten er noe av det viktigste vi kan utvikle for fremtiden.  Kystbudsjettet har heller ikke blitt prioritert særlig høyt tidligere år, og det er derfor særs viktig at ikke økningen på dette budsjettet forhandles bort i budsjettforhandlingene! 

Farleder og tilskuddsordninger
En av de viktigste grunnene til økningen i kystbudsjettet er at det satses på utbedringer i farleder og på navigasjonsinnretninger. Det er blant annet satt av midler til farledene i Borg havn, farleden i Mo i Rana m.fl. Mange av farledene som trenger utbedring har relativt små kostnader, noe som betyr at de bør kunne utbedres innen kort tid. 

Vi registrerer også at tilskuddsordningen effektive og miljøvennlige havner øker med ca 25 millioner kroner til vel 124 millioner kroner neste år. Og at det ligger en fullmakt på 176 millioner kroner her. Dette er en tilskuddsordning som er viktig for utvikling av havnene langs kysten. Ordningen har likevel potensiale for å kunne bli bedre, eksempelvis når det gjelder tidsammene for tilskuddene.   

Vei og bane til havn
Like viktig som gode farleder inn til havn, er det å ha god infrastruktur på land. Varer som kommer med båt har ikke destinasjon kaikanten, men skal videre, og vice versa. Det å ha god vei- og baneinfrastruktur til havn er derfor særs viktig.

I Drammen havn, Norges største bilhavn, er det eksempelvis behov for en ny bro, Holmenbroa. I Bodø er det viktig å få en god overgang mellom jernbane og sjøtransport, ikke minst fordi dette er en viktig del av å få en effektiv sjøtransport mellom Tromsø, Harstad, Bodø og verden.

Det økte fokuset på sikkerhet og beredskap og utvidelse av NATO, gjør fokuset på landsiden enda viktigere. Derfor er det eksempelvis svært viktig å oppgradere Ofotbanen i Narvik, det viser bla. den siste KVU Nord-Norge.

En rekke havner er tilknyttet fylkesveier. Fylkesveien er mange steder viktig for å transportere gods til havn for videre transport med båt - og motsatt. Vedlikehold og utbedring av fylkesveiene er som kjent også svært underfinansiert og rammer således også flere havner.    

Fiskerihavner
Norske Havner er positiv til at det i budsjettet også investeres i fiskerihavner med 115 millioner og at det settes av 77,5 millioner kroner til å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg (post 60). Mange fiskerihavner ligger utsatt til og representerer en viktig næring i Norge. Det er derfor viktig at det investeres også i disse havnene.

Sjønære næringsarealer
Norske Havner har i lengre tid påpekt at en god arealpolitikk er viktig for å få flere til å bruke sjøtransport. Vi registrerer derfor med interesse, og er helt enig i, regjeringens omtale på området:

«Næringsarealer bør utvikles i eller i umiddelbar nærhet til havnene. Kommunene må selv avgjøre hvilke arealer som er egnet og som bør reguleres til havneformål og andre utbyggingsformål. Statlige og regionale myndigheter kan påvirke beslutningen i planprosessen på ordinært vis gjennom virkemidler i plan- og bygningsloven dersom det er behov for det.»

Omlastningskostnader er en viktig faktor for valg av transportform. Dersom næringer om kan benytte sjøtransport blir lokalisert på næringsarealer ved en havn, er potensialet for å bruke sjøveien som ferdselsåre betydelig større. Dersom næringer blir lagt i god avstand fra havn vil ofte omlastningskostnadene bli for store og bilen blir valgt. Selv om arealer i stor grad reguleres lokalt, er dette et svært viktig signal fra Regjeringen til underliggende etater hvilke momenter de skal vektlegge i planprosesser. I tillegg vil vi understreke at det å utvikle industri- og næringsarealer i tilknytning til havn er også noe statlige myndigheter kan påvirke gjennom økonomiske tiltak, eksempelvis gjennom bruk av SIVA og statlige tilskuddsordninger.

Nærmere om havnenes sentrale samfunnsrolle
Som nevnt har sjøtransporten har en sentral rolle i det norske transportsystemet, og havnene har en viktig rolle som bindeledd mellom sjøtransport og landtransport.  

Norske næringsliv er knyttet til kysten
Om lag 80 prosent av den norske befolkningen bor langs kysten. Det betyr at både samfunnsliv og næringsliv er sterkt knyttet til havet som transportåre og grunnlag for næringsutvikling. At 90 prosent av eksporten og 50 prosent av innenrikstransporten går på skip understreker dette med all tydelighet. Sentrale sektorer og aktiviteter innen områder som fiskeri, havbruk, skipsfart, turisme, havvind, mineralnæring, forsvar og beredskap, marin forskning og utvikling og olje- og gassindustrien, viser dette. All erfaring viser at der en satser på havneutvikling bidrar en også til næringsutvikling.

Grønt industriløft
Regjeringens målsetting om grønt industriløft på 50 prosent innen 2030 understreker viktigheten av sjøtransport ytterligere. Både de konkrete satsingsområdene med hydrogen og ammoniakk, havvind, batterifabrikker, karbonfangst og lagring, prosessindustri og skog- og treneringene, som regjeringen vil satse på, er nært knyttet til bruk av sjøtransport. Store mengder råstoff og halvfabrikater skal til fabrikk, store mengder ferdigprodukter skal ut til markedene. Da er sjøtransport og gode havnefasiliteter avgjørende viktig.   

Grønn industri trenger grønn transport
Satsing på grønn industri- og næringsutvikling krever også grønn transport. Uten grønn transport vil jo økt industri- og næringsutvikling bare øke klimautslippene fra en sektor som står for 1/3 av utslippene i Norge. Sjøtransport er en av de mest energieffektive transportformene vi har og vil være det i uoverskuelig fremtid. Sjøtransporten er også i omstilling for å ta i bruk mer klimavennlige energiformer.

Kombinasjonen autonomi og batteridrift på skip kan også vise seg og bli en «game changer». Tradisjonelt blir skip brukt på store volumer på lengre strekninger. Ved å bruke autonome fartøyer på batteridrift, kan en nå også bruke skip på korte avstander med små volumer. ASKO sine sjødroner, som går mellom Horten og Moss, er et nybrottsarbeid som kan vise seg å bli aktuelt flere steder langs kysten.       

I denne transformasjonen er også havnene viktig. Nye energiformer og logistikkløsninger krever nye investeringer og tilrettelegging også i havn. Dette er krevende både teknisk og økonomisk for mange havner. Havnene vil derfor være avhengig av statlig støtte for å utvikle infrastruktur og tjenester på området.   

Samfunnssikkerhet og beredskap
Havnene en sentral rolle for samfunnssikkerhet og beredskap. En rolle som har blitt betydelig tydeligere og viktigere de siste årene. Pandemien viste at sjøveien var en av de mest pålitelige transportårene når smitten bredte om seg og land etter land stengte sine grenser. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som oppstod etter Russlands invasjon i Ukraina, Finlands og etter hvert Sveriges inntreden i NATO, gjør at norske havner får en mer sentral rolle når det gjelder mottak av personell og materiell til hele Skandinavia. 

Nordvegen
Norges utvikling har i all tid vært knyttet opp til bruk av havet og dets ressurser, derav navnet Norge, Nordvegen. For å viderutvikle det norske samfunnet må vi kontinuerlig videreutvikle kysten og kystinfrastrukturen. Her er havnenes rolle sentral som bindeledd mellom sjø og land, mellom næringer og marked, for sikkerhet og beredskap.