Høringsinnspill fra HelseOmsorg21-rådet

Høring: Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Innspillsdato:

Høringsinnspill fra HO21-rådet - Statsbudsjettet 2024 (utdannings- og forskningskomiteen)

HelseOmsorg21-rådet (rådet) er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet og er en nasjonal dialogarena mellom den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene. Gjennom å legge til rette for samarbeid om helse- og omsorgsforskning, innovasjon og næringsutvikling, skal rådet bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping.

Rådet har særlig kommentarer til bevilgninger til Kommunenes strategiske forskningsorgan (Kap. 275, post 21) og forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester (Kap. 285, post 51). Rådet har også kommentarer til budsjettets oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning når det gjelder økt tilgang og analyse av personsensitive data.

Forskning og innovasjon er helt nødvendig for å møte de utfordringene samfunnet står overfor og for å bidra til en grønn omstilling. Utfordringene i helsetjenestene er særlig store.

Kommunenes strategiske forskingsorgan. De største utfordringene i helsetjenesten fremover er forventet å komme i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Et kunnskapsløft for kommunene er helt nødvendig. HelseOmsorg21-rådet var initiativtaker til Kommunenes strategiske forskningsorgan i 2019 og har siden arbeidet for å få etablert dette som en permanent struktur med bærekraftig finansielle rammer. Det er derfor gledelig å se at det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til selve KSF- strukturen, hvorav 5 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjetter og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter. Dette er etterlengtet. Kommunene har både behov for ny forskning, men trenger også støtte til å finne frem til eksisterende forskning som kan oppsummeres slik at kommunene kan ta beslutninger basert på eksisterende forskningsbasert kunnskap. KSF er et viktig instrument i kunnskapsdeling og kontinuerlig kunnskapsutvikling i kommunene. Det er videre svært gledelig at Kunnskapsdepartementet følger opp bevilgningen til KSF med 140 mill. kroner til forskning knyttet til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det må sikres at denne forskningen tar utgangspunkt i kommunenes egne kunnskapsbehov. Samarbeidet som foreslås mellom Forskningsrådet og KSF om utlysning av midler vil bidra til dette.

Rådet vil understreke at en langsiktighet i satsingen på KSF er viktig, det tar tid å bygge en kultur for å etterspørre FoU og for effektiv spredning av tiltak og nye arbeidsmåter.

 

Behov for sikker analyse av helse- og personsensitive data. Norge har registerdata og andre datakilder i verdensklasse. Regjeringens storsatsing på kunstig intelligens og andre viktige planer forutsetter tilgang til å analysere personsensitive data sikkert og helhetlig. Betydelige midler over Kunnskapsdepartementets budsjett er investert i datainfrastrukturer til forskning gjennom mange år, blant annet til Helsedataprogrammet i Direktoratet for e-helse. Helsedataprogrammet skulle etablere en svært viktig lagrings- analyseinfrastruktur, men prosjektet ble skrinlagt. Alternativet som er lansert er å bruke analyserom i UH-sektoren med sikker overføring av data fra registre. Analyserommene har nok fleksibilitet for alle data og alle typer analyser. For at dette skal bli en velfungerende løsning er det behov for midler som ikke finnes i det foreslåtte budsjettet. Rådet understreker at det er prekært at det settes trykk på dette nødvendige utviklingsarbeidet for at vi skal kunne bruke data til de viktige formålene som regjeringen peker på.

Internasjonalt samarbeid er også viktig for å lykkes med regjeringens ambisjoner. Europakommisjonen har initiert et arbeid for å etablere et europeisk helsedataområde (European Health Data Space). EHDS-forordningen for sekundærbruk av helsedata (HealthData@EU) kommer om noen år, og den ser ut til å kunne bli god også for Norge, men det forutsetter at Norge nå setter fart og utvikler infrastruktur i tråd med kommisjonens planer.