Kirkens Bymisjons innspill til Prop. 1 S (2023–2024) for budsjettåret 2024 til familie- og kulturkomiteen 

Programkategori 11.10 Familie og oppvekst: 

Vi ser at årets statsbudsjett har en rekke grep som kan virke positivt inn for familier med dårlig råd, blant annet forslaget om billigere barnehage. Men for å redusere fattigdom trenger familiene mere penger for å forsørge seg. Kirkens Bymisjon er økende urolig for at pengene i den enkelte familie ikke strekker til. Nesten hvert femte hjem i Norge må hver uke droppe måltider, fordi pengene ikke strekker til. Vi ser stadig nye familier og flere foreldre som kommer til våre tiltak, blant annet for å få gratis mat.  Familier skal ikke måtte ha lappeteppeøkonomi for å få endene til å møtes. Det er ikke en velferdsstat verdig. Derfor mener vi at det nå er avgjørende med politiske tiltak som gir familiene mere penger i lommeboken, slik at de bla har råd til mat og klær. Vi mener statlige ytelser skal være tilstrekkelige. Ingen skal måtte motta supplerende kommunal sosialhjelp for å klare seg økonomisk. 

Kirkens Bymisjon har etterlyst både krisetiltak og en strategisk handlingsplan mot fattigdom. Vi mener det haster å vise ansvarlighet, så ikke flere får det verre, og det blir umulig for dem som har det vanskeligst.  

Dyrtid og den økende fattigdommen rammer også mange barn, og økte levekostnader har forverret den økonomiske situasjonen til mange barnefamilier. 110 700 barn vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt, viser tall fra 2021 1 og sannsynligvis har tallene økt de siste årene grunnet dyrtid og økte levekostnader.  

Familiefattigdom kan ha langvarige konsekvenser for barn, som kan føre til varig utenforskap. Unge som ikke fullfører videregående opplæring, har syv ganger større risiko for å få bli stående utenfor utdanning, arbeid eller opplæring enn unge som har høyere utdannelse. Vi er bekymret for den utviklingen vi ser nå med et stort antall barn som er i fare for å falle ut av barne- og ungdomskolen. Derfor forventer vi et skikkelig krafttak for barn og unge, og et særlig fokus for å forebygge et varig liv i utenforskap og fattigdom.  

I kampen mot ungdom som faller fra, familiefattigdom og forebygging av varig utenforskap er ideell sektor en viktig alliert. Gjennom innovative løsninger og tilpasset tiltak kan vi supplere de offentlige tiltakene og tilbudene som finnes. Eksempelvis driver Kirken Bymisjon tiltaket “Ung på dagtid”, som er et lavterskeltilbud og opplæringsarena for ungdom mellom 15-24 år som står i fare for, eller har allerede droppet ut av skolen. Der tilrettelegges det for å gi ungdom en mulighet til å finne sine egne ressurser i en trygg sosial arena. Gjennom arbeidstrening, aktiviteter, felles måltider og individuell oppfølging får ungdommene være en del av et felleskap, samt kjenne på mestringsfølelse og oppleve motivasjon til skolegang eller arbeid.  

Vi mener slike alternative opplæringsarenaer og gode felleskap kan spille en viktig rolle for barn og unge, og derfor mener vi det er hensiktsmessig å øke midler til at ideell sektor kan bidra med nye løsninger.  

Kirkens Bymisjon ber om at:  

• satser for offentlige ytelser økes og er på et nivå folk kan leve av.  

• Det økes midler til ideell sektor, som kan bidra med nye, innovative og tilpassede løsninger for å forebygge utenforskap blant barn og unge.  

Kap. 845 Barnetrygd, post 70  

Kirkens Bymisjon registrerer at det er ingen endring i barnetrygdsatsene for 2024. Vi mener det er svært beklagelig at regjeringen heller ikke velger å prisjuster barnetrygden i takt med de galopperende prisene. Med andre ord er dette i realiteten en reell reduksjon på grunn av inflasjon.  

Det er dokumentert at det enkeltgrepet som vil bidra mest til å løfte barn ut av fattigdom er å øke barnetrygden og vi ber derfor komiteen ta nødvendige grep for å gjøre nettopp dette.  

Kirken Bymisjon ber om at:

• Barnetrygden økes.  
• Det utvikles en mekanisme som sikrer at barnetrygd automatisk prisjusteres årlig for å hindre at den i realiteten blir mindre verdt når priser i samfunnet øker.      

Programkategori 11.20 Barnevern: 

Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet 

Kapasitetsutfordringer og brudd på bistandsplikten  

Gjennom hele 2023 har det vært til dels betydelige kapasitetsutfordringer i institusjonsbarnevernet som følge av økt etterspørsel fra kommunene etter institusjonsplasser. Spesielt gjelder dette akutt- og behandlingsplasser, m.a.o tilbudet til barn med store og omfattende hjelpebehov. Bufetat har som følge av dette til stadighet brutt bistandsplikten og situasjonen er vedvarende. Dette rammer barn og ungdom som ikke får det tilbudet de trenger og har krav på, en svært alvorlig situasjon vi ikke kan leve med over tid. 

Med dette som bakteppe er det foreslåtte ekstraløftet på 570 millioner kroner til det statlige barnevernet svært gledelig men også helt nødvendig. Kirkens Bymisjon gir full støtte til retningen og prioriteringene i budsjettet: styrking og omstilling av institusjonstilbudet og en fortsatt oppbygging av den statlige og ideelle kapasiteten.   

Begynnende ideell vekst i tråd med politiske føringer 

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak fra 2018 om å øke den ideelle andelen av institusjonsplassene til 40%, kan vi konstatere at prosentandelen nå omsider begynner å øke. Kirkens Bymisjon vil gi politisk ledelse ros for å være tett på utviklingen, for tillitsfull dialog med ideell sektor og feltet for øvrig, og for at de politiske føringene om ideell vekst nå begynner å materialisere seg.  

Selv om det går i riktig retning, er vi fortsatt et stykke unna målet om få på plass en trygg og sikker beredskap av institusjonsplasser i offentlig og ideell regi. Trykket og tempoet må derfor holdes oppe. 

Spesialiserte fosterhjem. Rammeavtaler for oss ideelle 

Kikens Bymisjon registrerer med glede en videreføring av øremerkede midler (59 mill) til å bygge opp statlig kapasitet og kjøp fra ideelle, i statsbudsjettforslaget for 2024.  

Ideell sektor har gjennom flere tiår vært leverandør av spesialiserte fosterhjem, og har lang og relevant erfaring med fosterhjemsarbeid for barn med komplekse og sammensatte utfordringer. De siste årene har alle kjøp fra ideelle vært gjort gjennom anbudskonkurranser med enkeltkjøp. Dette er både tids- og ressurskrevende for alle parter, med forhandlinger som ofte tar lang tid.  Flere har mistet fosterhjem i denne prosessen.  For å effektivisere prosesser og sikre robuste tiltak må det legges til rette for langsiktige rammeavtaler som gir barn og fosterhjem trygghet og forutsigbarhet.  Dette vil også frigjøre kapasitet i institusjonstilbudet.  

Barn som søkes inn i spesialiserte fosterhjem har utfordringer som gjør at tilbudet bør være bistandspliktig. Barnevernutvalgets rapport «NOU :2023 Trygg barndom og sikker fremtid» og ideelle aktører på feltet anbefaler at Bufetat får bistandsplikt slik de har det for beredskapshjem. 

Kirkens Bymisjon ber om at:   

• Det innføres bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. 
• Det gjeninnføres rammeavtale for ideelle. 
• Øremerking og tydelige føringer om å øke den statlige og ideelle kapasiteten videreføres.