NHOs innspill til Stortingets kommunal - og forvaltningskomité om statsbudsjettet for 2024
Overordnet
Stortinget bør prioritere tiltak i statsbudsjettet som sikrer grønn og digital omstilling, lavere skattetrykk og kompetanse/tilgang på arbeidskraft. Regjeringens budsjettforslag virker finanspolitisk nøytralt, men vi er bekymret for at offentlige utgifters andel av BNP er nær 62 pst. og høyest i OECD. Finansieringen av offentlige utgifter skjer i stadig større grad fra petroleumsfondet og avkastningen er usikker. Stortinget må derfor be regjeringen starte arbeidet med strukturendringer som sikrer at offentlig utgiftsvekst er bærekraftig. NHO bidrar gjerne i arbeidet.
Samarbeid om løsningene gir en bedre offentlig sektor
Omstilling og fornying i offentlig sektor er trukket frem som viktig satsningsområde fra regjeringen. NHO mener en offensiv inngang på dette omstillingsarbeidet er avgjørende for å sikre gode og bærekraftige velferdsløsninger i en tid med strammere budsjetter og større etterspørsel etter kompetanse og arbeidskraft. Vi stiller derfor spørsmål om det er riktig å prioritere kostnadsdrivende reverseringsprosjekter, som oppløsning av fylker og kommuner, i statsbudsjettet.
Regjeringens hovedgrep er tillitsreform. Likevel signaliseres mistillit til private aktører i velferdsverdikjedene. Dette til tross for at pandemien og flyktningkrisen har vist oss de private aktørenes viktige rolle også i beredskapen når uforutsette hendelser skjer.
Utvalget som skal se på hvordan de private aktørene kan fases ut av de skattefinansierte velferdstjenestene, omtales nå som en integrert del av regjeringens arbeid for å fornye og omstille offentlig sektor. Samtidig prioriterer regjeringen å bevilge til sammen 129 millioner kroner på å avvikle gode, private tilbud i barnevernstjenesten i en tid hvor behovet for trygge barnevernstjenester er større enn noen gang. Signaler om å fase ut private tilbydere i helse- og velferdstjenesten hemmer investeringsvilje og skaper usikkerhet med videre kvalitetsutvikling og fremtidig rekruttering.
Politisk stabilitet og forutsigbarhet i rammebetingelsene, som har vært et positivt kjennetegn ved Norge, er under press på dette området. Vi er kritiske til at eierform eller størrelse på bedriften blir viktigere enn hensynet til brukernes beste. Offentlig privat samarbeid er avgjørende og en forutsetning for å utvikle bærekraftige, innovative velferdstjenester i offentlig regi, og NHO vil mane til samarbeid om løsningene og forutsigbarhet for alle aktørene som bidrar i å sikre en fremtidsrettet offentlig sektor.
Den offentlige innkjøpsmakten utgjør nå rundt 740 mrd. kroner. Det er betydelig, og den bør benyttes til å fremme innovasjon både for offentlig sektor og i private leverandørmarkeder. Vi er glade for at regjeringen støtter opp under LUP – programmet for innovative anskaffelser – som er etablert av KS og NHO. LUP har vært involvert i flere hundre innovative anskaffelsesprosesser siden oppstarten av programmet. Det har bidratt sterkt til at løsninger innen f.eks. miljø- og velferdsteknologi har blitt prøvd ut, videreutviklet og transformert. Mange av løsningene bidrar også med betydelige offentlige besparelser. Erfaringene fra LUP kan nyttiggjøres langt bredere enn det som skjer i dag.
Innovative anskaffelsesprosesser er ikke uten risiko. Derfor er det viktig med risikoavlastning, noe bl.a. Innovasjon Norge har hatt tilbud om. Vi registrerer nå med bekymring at risikoavlastende virkemidler for innkjøpere som går i front, er kuttet i statsbudsjettet. Innovasjonspartnerskap skal ifølge regjeringen ikke prioriteres i 2024 (Kap. 553 og Kap. 2421 NFD), til tross for svært gode evalueringer. Vi mener kuttet og signalene fra regjeringen må bero på en misforståelse, og ber om at dette rettes opp i.
Bolig- og bygningspolitikk
Energieffektivisering er den raskeste og mest ukontroversielle veien til mer kraft. LO og NHO la nylig frem rapporten Strategi for energieffektivisering og lokal solkraft, som en del av Kraftløftet. Nå trengs tydelige og forpliktende mål og midler som mobiliserer og skalerer energieffektivisering hos husholdninger og bedrifter. Vi er glade for styrkingen av ENOVA med 180 mill. kroner til energieffektivisering, men foreslår økning til 1 mrd. kr. Enovas mandat må åpne for mer enn støtte til teknologiutvikling. Som stor eier av bygningsmasse har offentlig sektor et særskilt ansvar for å bidra til et krafttak for energieffektivisering. Forpliktende målkrav til større byggeiere kombinert med målrettede virkemidler vil virke utløsende for etterlengtet energieffektivisering.
At bremsene er på i norsk økonomi, merkes tydeligst i byggenæringen. Her merker man nå nær historisk lav nyboligsalg og igangsetting av nye boligprosjekter. En satsing på energieffektivisering vil virke dempende på et unødig stort fall i oppdragene. I tillegg kan næringen bidra til å løse andre utfordringer i boligmarkedet. Det er bl.a. et stort behov for flere boliger til studenter og flyktninger. Her er Husbanken et godt virkemiddel, men lånerammen og ordningene bør utvides. Økt låneramme til Husbanken er ikke en direkte utgift på statsbudsjettet, men vil være et svært viktig virkemiddel i dagens boligmarked. Vi viser til innspill fra BNL.
Digitalisering
Norge har store dokumenterte behov knyttet til digital infrastruktur, digital sikkerhet, digital kompetanse og digitalisering av offentlig sektor. Dette er områder hvor regjeringen selv har skapt store forventninger om økt satsing. Det samme gjelder store ambisjoner knyttet til industriprosjekter som batteri, havvind, hydrogen, smarte energinett m.fl. som er også helt avhengig av digitale løsninger, sensorteknologi og kunstig intelligens. Årets budsjettfremlegg tar små skritt i riktig retning, men møter ikke ambisjonene.
Regjeringen har annonsert en samlet satsing på 1,6 milliarder til nye digitaliseringstiltak i 2024. Satsingen er spredt på 9 departementer og møter ikke fremtidens behov for investering i nye digitale løsninger. Digitaliseringsdirektoratets egne målinger i "Rikets digitale tilstand" viser at det fortsatt er en vei å gå. 44 prosent av offentlige virksomheter melder at de har problemer med å ta ut gevinstene av digitalisering på tvers offentlig sektor. Det er også utfordringer når det gjelder å utvikle sammenhengende digitale tjenester som er enkle for innbyggere og bedrifter å bruke – her meldes det om en nedgang på 30 prosent.
Digitaliseringsdirektoratet spiller en viktig rolle for å snu trenden og gi digitaliseringsarbeidet i kommunal og offentlig sektor for øvrig et løft i arbeidet fremover. Det er derfor bekymringsfullt at Digitaliseringsdirektoratet (kap 540, KDD) ikke tilgodeses med en tydelig satsing i budsjettet.
Effektiv bruk av digitale løsninger må bygge på samspill offentlig – privat, på tvers sektorer, nasjonalt og internasjonalt. Digital Samarbeid Offentlig Privat (DSOP) er et godt eksempel på kraften i et slikt, med samspill mellom offentlig og privat som er unik i internasjonal sammenheng. Prosjekter som er gjennomført, eller er under gjennomføring, sparer det norske samfunnet for nær 50 milliarder kroner. Digitaliseringsdirektoratet er en hjørnesten i dette arbeidet, og bør derfor sikres tilstrekkelig budsjett for videreføring av arbeidet med DSOP.
Det er positivt at det foreslås en samlet satsing på Altinn 3 på 200 milllioner der en andel på 78,5 mill. kroner hentes fra Digdirs budsjett (kap. 540, post 23), 90 mill. kroner fra Skatteetaten (kap. 1618, post 22) og det øvrige fra Brønnøysundregistrene og SSB. Behovet for utvikling og vedlikehold av den digitale grunnmuren der de digitale fellesløsningene er sentrale, er stort.