Caritas takker for at vi får delta på høring. Våre innspill retter seg mot kapittel 440, post 70 og kapittel 470, post 72.

Caritas Norge får midler gjennom tilskuddsordningen for menneskehandel og prostitusjon. Caritas Norge driver syv ressurssentre rundt i Norge, og i fjor hadde vi over 40.000 besøk. Ressurssentrene driftes ved hjelp av frivillige veiledere, og baserer seg på deres flerspråklige kompetanse. Vi jobber systematisk med å forebygge, avdekke og gi bistand til ofre for menneskehandel og utnyttelse over hele Norge.  

Bistand til ofre for menneskehandel og utnyttelse

Caritas ser at en urolig verden, kombinert med prisvekst og vanskelige økonomiske tider gjør mennesker ekstra utsatt for menneskehandel og grov utnyttelse. Vi opplever en enorm pågang til vårt rettshjelptiltak fra alle ressurssentrene våre rundt om i landet. I fjor ble over 750 saker henvist til Caritas sitt rettshjelptiltak for juridisk veiledning, hvorav 148 var utnyttelsessaker og tre ble vurdert som mulige ofte for menneskehandel. Hittil i år er 919 saker blitt henvist til Caritas Rettshjelptiltak for juridisk veiledning. Vi har avdekket 132 utnyttelsesforhold, og to mulige ofre for menneskehandel. I tillegg har vi i 2023 fått rekordmange henvendelser om lønnstyveri. Personene som oppsøker Caritas har ofte lite kunnskap om rettighetene sine og frykter represalier fra arbeidsgiver. De fleste av dem snakker hverken norsk eller engelsk, og har dårlige digitale ferdigheter. Deres tilgang til offentlig informasjon og tjenester er i praksis svært begrenset. Her spiller Caritas og andre frivillige organisasjoner en sentral rolle, både ved at vi gir bistand til ofre for utnyttelse og ved å fungere som brobygger til offentlige myndigheter og hjelpetilbud.

Utvidet formål med tilskuddsordning og økte midler

Dagens tilskuddsordning retter seg mot menneskehandel og prostitusjon. Caritas ser imidlertid at utnyttelse er et utbredt fenomen og tar mange ulike former. Ukentlig møter vi utenlandske arbeidere som har blitt grovt utnyttet av arbeidsgiveren sin. Dette er mennesker som har blitt frastjålet lønnen sin, arbeidet under ulovlige arbeidskontrakter, sagt opp på dagen, truet, utsatt for arbeidsulykker som aldri blir rapportert inn til myndighetene, jobbet og bodd under farlige og uverdige forhold. Mange av sakene vi bistår i, når ikke opp til den høye terskel for menneskehandel etter straffeloven § 257. Et gjennomgående trekk, er at det er snakk om utnyttelse av sårbare personer med få reelle handlingsalternativer. Mange av sakene i gråsonen kjennetegnes av samme maktmisbruk som ved menneskehandel. Ofrene for utnyttelse trenger vår hjelp, og Caritas og andre frivillige organisasjoner gir denne hjelpen. Dessverre er eksisterende hjelpetilbud underfinansiert, og kapasiteten sprengt. Regjeringen har sagt at arbeidet mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet er viktige prioriteringsområder. Nå trenger vi å se handling bak ordene. Lønnstyveri er den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet. Likevel ser vi at sakene ikke følges opp i systemet. Arbeidslivskriminalitet må prioriteres av politi og påtale. For at sakene skal fanges opp, må det i tillegg settes av midler til bistandstiltak. Dette kan gjøres ved å etablere en ny tilskuddsordning som inkluderer det brede spekteret av utnyttelsessaker, eller ved at den eksisterende tilskuddsordningen utvides. For å sikre hele og fulle stillinger, bidra til kvalitet og kontinuitet for både brukere og ansatte må tilskuddsordningen også gjøres langsiktig.

 Behov for en oppdatert handlingsplan for menneskehandel

Det er positivt at regjeringen i fjor lanserte handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Nå er det viktig at denne handlingsplanen følges opp. Videre ønsker vi igjen å fremheve behovet for en egen, oppdatert handlingsplan mot menneskehandel. Den forrige handlingsplanen mot menneskehandel ble lansert i 2016, og er langt på vei utdatert. Selv om arbeidet mot menneskehandel har en klar side mot sosial dumping og arbeidskriminalitet, er det særlige hensyn som gjør seg gjeldende. Caritas er blant annet bekymret for at arbeidet med å identifisere og bistå ofre i dag ikke er koordinert på nasjonalt nivå. Det er behov for at det etableres en koordinerende funksjon som kan ivareta et overordnet strategisk perspektiv, og sikre helhetlig bistand til ofrene. Arbeidet med en koordinerende funksjon må forankres i en ny handlingsplan. Dette er også påpekt av ROSA og Europarådets ekspertgruppe mot menneskehandel.

Kritiske kutt til spesielle rettshjelptiltak

Caritas finner det svært bekymringsfullt at regjeringen kutter i potten til spesielle rettshjelptiltakene. De spesielle rettshjelptiltakene sikrer at mennesker som ellers ville vært overlatt til seg selv kan få lavterskel rettshjelp.

På ressurssenteret i Caritas opplever vi daglig at den eksisterende rettshjelpsordningen ikke ivaretar rettshjelpsbehov til mennesker godt nok. Vi hjelper mange mennesker som ikke har råd til å betale for en advokat, og som heller ikke kan få advokathjelp på det offentliges regning. Dette er mennesker som er utsatt for lønnstyveri, har fått avslag på sosialhjelp eller fått avslag på ID-dokumenter fra UDI. Dette er mennesker som lever på et absolutt minimum. Menneskene som kommer til Caritas har et enormt behov for et lavterskels tilbud for rettshjelp. Hos oss får de juridisk veiledning på et språk de behersker godt, kombinert med praktisk hjelp fra vår veiledningstjeneste. Rettshjelptiltaket til Caritas har et jevnt og høyt sakstrykk, og har for tiden svært mange henvendelser. Vi gjør vårt ytterste for å hjelpe så mange som vi klarer, men er allerede nødt til å prioritere strengt etter kapasitet. På grunn den store pågangen har vi flere ganger vært nødt til å innføre saksstopp.

Sammen med de andre rettshjelptiltakene gjør Caritas vårt aller beste for å fylle de store hullene i den eksistenser rettshjelpsordningen vi har i dag. Kuttet, sett i sammen med at posten ikke er blitt justert med prisveksten på flere år, innebærer at støtten til de spesielle rettshjelptiltakene i realiteten er svekket med langt mer enn det som fremkommer i forslag til statsbudsjett. Dette skjer samtidig som vi lever i en historisk dyrtid, som i seg selv gir folk økt behov juridisk bistand. Sett i lys av dette, er kuttet er en uforståelig nedprioritering av rettsikkerheten til utsatte grupper i samfunnet. De spesielle rettshjelptiltakene retter seg mot forskjellige målgrupper. Vi har til felles at vi yter nødvendig juridisk bistand til de mest utsatte og sårbare menneskene i samfunnet. Dette må ikke nedprioriteres.