Høringsnotat til Justiskomiteen

Statsbudsjettet 2024

I regjeringens budsjettforslag er det lagt opp til en samlet ramme for domstolene på 3,08 milliarder. 

Dommerfullmektigforeningen er positive til regjeringens forslag om å sette av øremerkede kroner til arbeidet med tilrettelegging for lyd- og bildeopptak i domstoler over hele landet. Dommerfullmektigforeningen er ellers av den formening at det bør avsettes øremerkede midler til å styrke dommerfullmektigordningen, og herunder bedre ordningens lønnsvilkår.  

Dommerfullmektigene er en ansattgruppe i domstolen som er midlertidig ansatt. Ansettelsesforholdet varer i to år, men med mulighet til å søke om et tredje år. Et av de sentrale formålene med stillingene er opplæring til dommeryrket. 

Domstoladministrasjonen nedsatte i 2022 en arbeidsgruppe med oppdrag om å utarbeide et forslag til framtidig utvikling og organisering av dommerfullmektigordningen.

Arbeidsgruppen leverte den 23. januar 2023 rapporten «Fremtidens dommerfullmektigordning». Rapporten var enstemmig, og styret i Domstolsadministrasjonen har i all hovedsak har sluttet seg til rapporten. Rapporten skal forme fremtidens ordning i tråd med domstolkommisjonens forslag og styrke forsvarligheten og uavhengigheten. Det viktigste enkelttiltaket i rapporten er å heve lønnen til dommerfullmektigene, og dette må i hovedsak komme fra friske midler via statsbudsjettet.

Når det gjaldt lønn, konkluderte arbeidsgruppen:

«Arbeidsgruppen mener at dommerfullmektigenes lønn bør økes i forhold til i dag, og at lønnsutviklingen bør gjenspeile at det er en opplæringsstilling, hvor dommerfullmektigene etter hvert i ansettelsesløpet får utvidet kompetanse og ansvar.»

Arbeidsgruppen foreslo en lønnsstige som skulle heve lønnsnivået til dagens dommerfullmektigordning. Lønnsstigen[1] med inflasjonsjustering er som følger:

Fra 0 til 12 måneder: 579 700 kroner

Fra 12 måneder: 621 000 kroner

Fra 18 måneder: 674 560 kroner

Fra 24 måneder: 737 800 kroner.

Per i dag tjener en dommerfullmektig 525 000 første året, 585 000 kroner andre året og 590 000 kroner tredje året. 

Som illustrert foreslås det i rapporten å heve lønnen. Lønnen i dag er ikke konkurransedyktig sammenlignet med andre statlige stillinger. Som eksempel nevnes at startlønnen til politifullmektiger i dag på 604 000 kroner.

Medlemsundersøkelsen vår fra i år viste at dommerfullmektigene i gjennomsnitt gikk ned 232 500 kroner i lønn da de begynte i stillingen, og at hele 95 % av de som vurderer å slutte tidligere enn 2 år oppgir for lav lønn som hovedårsak. Dette kommer tydelig til syne ved at de fleste dommerfullmektigene dessverre kun blir i stillingen mellom 16-18 måneder. 

Slik vi ser det er lønnsnivået for dommerfullmektighetene klart for lavt, og det er ikke konkurransedyktige sammenlignet opp imot lignende statlige stillinger. Kort oppsummert går mye kompetanse fra erfarne dommerfullmektiger tapt idet de ikke står i stillingen løpet ut, dette fordi stillingen er så lavt lønnet. Dette kan enkelt ordnes ved å heve lønningene til et anstendig nivå.

Antallet dommerfullmektigstillinger har de siste årene blitt kraftig redusert. I 2021 var det ansatt 138 dommerfullmektiger i Norge, mens det i 2023 kun er 112 ansatte – det vil si en nedgang på om lag 19 %.

Vi mener at en slik drastisk reduksjon av stillinger både svekker dommerfullmektigordningen som sådan, men også svekker rekrutteringsmulighetene for domstolene i Norge. Vi vil her vise til de pågående rekrutteringsutfordringene domstolene i dag har, og viser til at om lag 80 % av alle embetsdommere tidligere har vært dommerfullmektiger. Det sier seg selv at dommerfullmektigordningen er en aktiv rekrutteringsarena for domstolene, og dersom denne svekkes – vil også rekrutteringen til dommeryrket vanskeliggjøres.  

Slik vi ser det medfører både den lave lønnen og reduksjonen i antall stillinger alvorlige konsekvenser for befolkningens rettssikkerhet. 

Dommerfullmektigene er effektive, og deres avgjørelser holder generelt sett et høyt nivå. Det innebærer at færre dommerfullmektiger vil føre til et stort ressursøkonomisk effektivitetstap for domstolene. Færre saker vil bli behandlet, behandlingen vil ta lenger tid og kvaliteten på avgjørelsene kan bli dårligere dersom de fortsatt skal være klare innen gjeldende måltall. 

For befolkningen vil det bety at man må stå lenger i en tvistesak som for eksempel omhandler urettmessig oppsigelse, heving av boligkjøp eller arveoppgjør. Det kan også bety at man må leve lenger med, og bære på, den anklagen man har mot seg fra påtalemyndigheten, før saken endelig kan behandles i domstolen. 

Færre dommerfullmektiger vil også føre til mindre ny kunnskap inn i domstolen. Både ved å bringe inn oppdatert juridisk kunnskap, men også ved stille relevante spørsmål til eksisterende drift og utvikling. Særlig vil dette kunne svekke domstolene som har en usentral beliggenhet, all den tid «sentrale» domstoler ofte uansett får tilstrekkelig antall søkere. 

For å motvirke dette, og for å skape sammenheng i de endringene som nå gjøres i dommerfullmektigordningen, anmoder vi regjeringen om friske midler for å øke lønnen i tråd med forslaget i rapporten. 

Styret i Dommerfullmektigforeningen 

[1] Lønnsstigen i rapporten uten inflasjonsjustering: Fra 0 til 12 måneder: 550 000 kroner, fra 12 måneder: 590 000 kroner, fra 18 måneder: 640 000 kroner, fra 24 måneder: 700 000 kroner.