Finans Norges innspill stortingsmeldingen om klimatilpasning

Finans Norge mener det er positivt og viktig at regjeringen har lagt frem en solid Stortingsmelding om klimaforebygging og tilpasning. Vi har lenge etterlyst en helhetlig nasjonal plan med konkrete målsettinger, virkemidler og tiltak, og håper at Stortingsmeldingen vil føre til en styrket og mer samordnet satsing på forebygging og klimatilpasning.

Finans Norge har følgende innspill til behandling av stortingsmeldingen for klimatilpasning:

• Øke bevilgningene til NVEs flom- og skredsikringsarbeid og bidra til et reelt taktskifte i satsingen på forebygging av klimarelaterte skader
• Tempo på det forebyggende arbeidet i kommunene må økes
• Øke kompetanse på forebygging mot natur- og klimaskader
• Det må forebygges der det lønner seg mest. Forebyggingen må være insentivbasert slik at det skal lønne seg å forebygge.
• Det er viktig med tydelig plan og politisk eierskap. Det er nødvendig med god samhandling på tvers av departementer, etater, kommuner og stat.
• Positivt med ekspertutvalg som skal kartlegge samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene. Bedre samfunnsøkonomisk innsikt må føre til mer målrettet forebygging også på aggregert nasjonalt nivå.

Forebygging må styrkes

Finans Norges årlige klimarapport viser at forsikringsselskapene de siste 10 årene har utbetalt en samlet erstatning på over 30 milliarder kroner for skader på bygning og innbo, som følge av naturhendelser eller vær. Størstedelen av dette er fra vannskader i tettbygde strøk. I tillegg kommer skader på biler, personer, vei, infrastruktur og statlige bygg, så vel som egenandel for de rammede. De samlede forsikringserstatningene etter ekstremværet «Hans» er anslagsvis på 1,8 milliarder kroner. Enkelte type skader er forventet å øke i omfang, som følge av mer og kraftigere styrtregn. Blant annet gjelder dette skred og flom på Vestlandet, men ikke minst gjelder det vann som trenger inn i bygninger etter kraftig regn, særlig i byer og tettbebygde områder. I dag står slike overvannskader allerede for rundt halvparten av alle klima- og naturskader i Norge.

Forebyggende arbeid

For å tilpasse oss klimaendringene, er vi nødt til å prioritere og trappe opp det forebyggende arbeidet. Det koster samfunnet mer å reparere enn å forebygge. Vi har lenge etterlyst bedre samfunnsøkonomiske analyser av verdien av å forebygge. Det er positivt at regjeringen varsler at de vil nedsette et ekspertutvalg som skal se på samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene og vurdere nytteverdien av klimatilpasningstiltak. Forsikringsnæringen sitter på betydelig data og kunnskap på dette området, og mener det vil være naturlig at næringen inkluderes i et slikt arbeid. Finans Norge utarbeidet i samarbeid med Menon Economics og NGI i 2022 en rapport om verdien av å forebygge. Denne viser at man kan spare så mye som 6 kroner per investert krone. Lønnsomme klimatilpasningstiltak er kjennetegnet ved at samfunnets samlede nytte for å redusere klimarisikoen overstiger kostnadene av å gjennomføre det forebyggende tiltaket. Finans Norge oppfordrer til at det gjennomføres analyser av de forebyggingstiltakene som allerede var gjennomført før årets flom og skredhendelser og ser på hvilke tiltak som har hatt god effekt.

 Selv om rapporten identifiserte en rekke samfunnsøkonomiske klimatilpasningstiltak, var det likevel flere barrierer for at kommunene kunne iverksette tiltakene, ikke minst knyttet til finansiering.

Kommuner må settes i stand til å forebygge

Finans Norge har tidligere påpekt at en forutsetning for å sikre trygge lokalsamfunn, er klarhet i roller og ansvar. Det er positivt at viktig mål med å bedre samordningen av klimatilpasningsarbeidet nasjonalt er at oppgaver, ansvar og føringer overfor kommunene skal bli klarere.

I dag ligger koordineringsansvaret for klimatilpasning hos Klima- og miljødepartementet, men arbeidet er spredt over flere departementer, faginstanser og forvaltningsnivå. Politisk eierskap og  bedre samhandling på tvers av etater, kommuner og stat er avgjørende for å få til et helhetlig arbeid.

NVE støtter i dag utvalgte tiltak mot skred- og flomhendelser. Ved delfinansiering av tiltak, støtter NVE normalt sett inntil 80 prosent av sikringskostnadene, og kommunen tar resten av kostnaden. Det vil si at kommunene må betale mellom 20 og 100 prosent av kostnaden selv. Det er ikke alle kommuner som har mulighet til å ta en så stor kostnad i dag, selv om investeringen lønner seg på sikt. Dermed ender samfunnsøkonomiske lønnsomme tiltak med å bli utsatt – eller ikke gjennomført i det hele tatt. Kommunene må settes stand økonomisk, og kompetanse må styrkes for å ivareta kommunenes samfunnsansvar i forhold til forebygging.

Overvannskader øker jevnt for hvert år, mens flomskadene variere fra år til år. Overvann representerer et stort og økende problem som påfører samfunnet og enkeltpersoner unødvendige belastninger. Det er positivt at endringer i plan- og bygningsloven nå gjennomføres for  å forebygge overvann. Spørsmålet vi stiller oss er om lovforslaget har funnet en riktig balanse i fordelingen av ansvaret, eller om det åpnes for at kommunene i for stor grad kan overføre ansvar for utilstrekkelig kapasitet på egen infrastruktur på private huseiere. Finans Norge er positiv til at det vurderes å åpne for  overvannsgebyr i kommunene, som kan bidra til bedre  insentiv for å forebygge.

Vi støtter mål og ambisjoner om naturbaserte løsninger. Overvannsløsninger og bruk av naturbaserte løsninger er et nytt fenomen som krever nye tekniske løsninger og ny fagkunnskap. Dette tilsier at kommunen i all hovedsak må ta ansvaret for overvannsanlegg og naturbaserte løsninger, og at private grunneiere kun pålegges dette når kommunen kan vise til solide og etterprøvbare samfunnsøkonomiske vurderinger.

Skal politikere, kommuner og samfunnet forstå verdien av forebygging mener Finans Norge at de nasjonale myndighetene må få fram en totaloversikt over de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til overvann og andre direkte og indirekte klimarelaterte skader.

Tilgjengelig data må utnyttes bedre for arealplanlegging og prioritering av sikringstiltak

Analyse av risiko og sårbarhet er viktig ved kartlegging, arealtilpasning og utbygging, for å avdekke hvor forebygging og tilpasningstiltak er nødvendig og den samfunnsøkonomiske nytten er størst. Det er positivt at regjeringen vil bidra til å styrke ivaretakelsen av klimahensyn i risiko- og sårbarhetsanalyser på lokalt og regionalt nivå, og se på hvordan man kan sikre nødvendig oppdate­ring av arealplaner der det foreligger ny kunnskap om fareområder og konsekvenser av fremtidige klimaendringer.  I den anledningen vil Finans Norge minne om Kunnskapsbanken, som er et datasystem utviklet av DSB i samarbeid med Finans Norge mfl. for å gjøre informasjon om risiko og sårbarhet lettere tilgjengelig for kommunene og andre offentlig etater. For at Kunnskapsbanken skal forbli et nyttig og troverdig verktøy, er det imidlertid viktig at det settes av nødvendige ressurser til drift og videre utvikling av løsningen samt til formidling av informasjon om ordningen til de den er ment for. Nå har imidlertid DSB som følge av sin økonomiske situasjon sett seg nødt til å legge videre drift og utvikling av kunnskapsbanken på is. Finans Norge stiller seg undrende til at Stortingsmeldingen ikke nevner Kunnskapsbanken som et allerede eksisterende og viktig planverktøy det er brukt betydelig ressurser på å utvikle. Finans Norge ber Stortinget anmode regjeringen om å sørge for at DSB får nødvendige midler til å prioritere drift og videre utvikling av Kunnskapsbanken.

Stortingsmeldingen om klimatilpasning bør være en nasjonal handlingsplan med konkrete målsettinger, virkemidler og tiltak. Finans Norge ser frem til regjeringens varslede stortingsmelding for flom og skred i 2024, som vi håper vil resultere i et reelt taktskifte. Behovet for å forebygge mot flom og skred er svært godt dokumentert, og er en av de mest lønnsomme investeringene vi kan gjøre.