Forbundet Frie Fotografer (FFF) takker for muligheten til å komme med innspill til meldingen Kunstnarkår, FFF opplever at Kunstnarkår gir en realistisk beskrivelse og viser forståelse for det visuelle feltets sammensatte lappeteppeøkonmi, og at meldingen har en intensjon om å bedre kunstnerøkonomien og ta utfordringene knyttet til vårt yrke på alvor. FFF regner med at Kunstnarkår vil ha stor betydning for vår yrkesgruppe, og  ønsker et løft i kunstnerøkonomien i tråd med Hurdalsplattformens målsetting om å stryke kunstnerøkonomien og legge til rette for at kunstnere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter. Vi er glade for at Kunstnarkår foreslår konkrete virkemidler og tiltak for å bedre kunstnernes inntekter i forbindelse med arbeide med utstillinger, noe som vil bedre kunstnerøkonomien i det visuelle feltet. Kunstnarkår favner om alle kunstfelt og en rekke problemstillinger og det er derfor ikke overraskende at oppfatningene om meldingen spriker blant de forskjellige kunstnerorganisasjonene. FFF viser til tidligere innspill, høringssvar og uttalelser (både fra FFF, men også gjennom Kunstnernettverket, deriblant «STYRK KUNSTNERØKONOMIEN – Kunstnernettverkets innspill til Kunstnermeldingen fra 2022»; og til innspill til Arbeids- og inkluderingsdepartementet «Innspill om utfordringer knyttet til sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere fra høsten 2023») og vil  fokusere på følgende fire punkter i vårt høringssvar:

1. Sosialt sikkerhetsnett for selvstendig næringsdrivende og frilanskunstnere
   Å styrke våre medlemmers sosiale sikkerhetsnett er en av FFFs viktigste målsettinger og Kunstnarkår, til tross for påpekningen av at kunstnere er arbeidsfolk, har få konkrete bidrag til å styrke kunstneres muligheter til opptjening av pensjon og trygderettigheter. Det er et akutt behov for å sikre kunstnere et bedre sosialt sikkerhetsnett. Kunstnarkår har få forpliktende formuleringer om en slik bedring og vi mener følgende punkter er nødvendige:
   
   Sykepenger: Manglende rettigheter presser kunstnere til å arbeide ved sykdom – det gjør dem sårbare også for langvarige helseutfordringer. 100 % sykepengedekning fra 17. fraværsdag og utvidede rettigheter ved korttidsfravær må innføres. En frivillig forsikringsordning kunstnere har råd til, slik Kunstnarkår  åpner for å utrede, bør innføres.
   
   Trygd og pensjon: Kunstnarkår vil gi offentlig tjenestepensjon også i stillingsbrøker under 20 %, og utrede pensjonsopptjening for langvarige stipender. Begge deler er positivt, men langt fra nok. Vi vil ha tjenestepensjon på alle stipender fra første dag og fra første krone, en subsidiert frivillig ordning for tjenestepensjon tilpasset kunstnere, og en grundig utredning av en oppdragsgiveravgift som gir kunstnere bedre opptjening uten å «spise» av honorarer.
   
   
2. Utstillingsøkonomien:
   Utstillingsvirksomhet må være inntektsbringende arbeid for kunstnere. En sentral årsak til lave inntekter er at kunstnerne ikke mottar tilstrekkelig økonomisk kompensasjon for  arbeidet de utfører i forbindelse med utstillinger. I tillegg er det i de aller fleste tilfeller kunstneren selv som bærer risikoen for produksjonskostnadene, som ofte er svært høye. Utstillingsvederlagsavtalen må reforhandles, og FFF er  svært glade for at Kunstnarkår  foreslår dette som et tiltak i meldingen. I samarbeid med de andre visuelle kunstnerorganisasjonene har vi etter lanseringen av Kunstnarkår bedt departementet om møter for reforhandling av avtalen, og håper dette prioriteres snarlig. 
   
   Utstillingsvederlag er en av grunnpilarene i kunstnerøkonomien. Det skal sikre at statlig finansierte visningssteder betaler kunstnerne vederlag for kunstverk som stilles ut. Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere og Forbundet Frie Fotografer er parter i avtalen. Gjeldende utstillingsvederlagsavtale må moderniseres slik at den blir enklere og mer forutsigbar, samt tar høyde for dagens utstillingspraksis og kunstuttrykk. De visuelle kunstnerorganisasjonene har i fellesskap allerede utarbeidet konkrete forslag til alternative utregningsmodeller. Stadig flere av visningsstedene følger avtalen, og vederlagsutbetalingene har økt de siste årene som et resultat av at kunstnerorganisasjonene har arbeidet med bevisstgjøring av både egne medlemmer og institusjonene. Vi ønsker å fremforhandle en rammeavtale med staten, som sikrer kunstnere rimelig betaling når de stiller ut ved statlig finansierte visningssteder. Rammeavtalen bør bl.a. omhandle et grunnhonorar for kunstnerens arbeid knyttet til utstillingen, et  utstillingsvederlag som kompensasjon for utlån av egne verk og institusjonens ansvar for produksjonskostnader. 
   
   Utstillingshonorar nevnes i en faktaboks i Kunstnarkår, og det er positivt, men det må innføres som en fast ordning, hvor alle de statlige støttede visningssteder med fast støtte innlemmes. Utstillingshonorarets formål er å sikre at kunstnere får inntekt fra utstillinger, synliggjøre de reelle produksjonskostnadene ved utstillinger og ansvarliggjøre kunstinstitusjonene til å honorere kunstneres arbeid. Ifølge departementets pilotprosjekt skal honoraret dekke grunnhonorar, verksproduksjon/tilrettelegging, montering/nedmontering og formidlingsrelatert arbeid. Kulturdepartementet har selv konkludert at ordningen er «svært treffsikker og stimulerer både aktivitet og økonomi i det visuelle kunstfeltet». Men ordningen er i dag bare symbolsk finansiert, og mindre enn halvparten av alle visningssteder med varige driftsmidler fra staten er inkludert i ordningen. Det eksisterer ingen avtale som sikrer alle kunstnerne honorar når de stiller ut ved de 24 institusjonene (som årlig mottar kr 250 000 hver i øremerkede midler til utstillingshonorar). Vi ønsker forpliktende satser for grunnhonorar. FFF ser også forslag til Statsbudsjett 2024 hvor det foreslås en økning på 15 millioner til utstillingshonorar og utstillingsvederlag som et skritt i riktig retning, men det må spesifiseres at dette er midler avsatt til utstillingshonorar, vi ønsker  en permanent finansiert ordning slik FFF i samlet innspill til Statsbudsjett 2024 foreslår (samt i alle våre innspill til Kunstnarkår) hvor alle de 52 visningsstedene med fast statlig driftsstøtte er innlemmet. 
   
   
3. Statens kunstnerstipend (SKS) 
   Fra før har regjeringen varslet lovfesting av prinsippet om armlengdes avstand i Kulturloven, noe Kunstnarkår stadfester. Prinsippet er en rettesnor for kunstfeltets autonomi, og kommer til uttrykk i forvaltningen av Statens kunstnerstipend (SKS), som er basert på fagfellevurdering. Derfor er det gledelig at departementet i Kunstnarkår omtaler fagfelleordningen som «treffsikker» og mener at det ikke er behov for å frata organisasjonene oppnevningsrett til stipendkomiteene, slik det ble foreslått senest i 2016–2017. FFF er også glade for at departementet foreslår at aldersgrensen for nye stipend for seniorkunstnere og etablerte kunstnere utvides til 70 år. Derimot varsles andre endringer. Sekretariatsfunksjonen skal vurderes overført til Kulturdirektoratet, i dialog med kunstnerorganisasjonene. Begrunnelsen er forvaltningslovens krav til transparens, etterprøvbarhet og enhetlig behandling. FFF kan forstå intensjonen bak disse kravene, men ønsker en differensiert vurdering av sekretariatsfunksjonen i de ulike kunstnerorganisasjonene. Stipendbehandlingen på de ulike kunstfeltene varierer sterkt i omfang. FFF anbefaler at komiteen ber Kulturdepartementet gå i dialog med den enkelte kunstnerorganisasjon for å sikre at stipendbehandlingen blir gjennomført formålstjenlig og i tråd med god forvaltningsskikk.
   
   
4. Dialog om kunstnerpolitikk på tvers av departementer
   Kunstnerisk praksis er ikke isolert fra andre livs- og samfunnsområder, og kunstneres kår påvirkes av politikkområder som utdanning og forskning, utenriks, næring, kommunal og regional forvaltning, og arbeidsliv. FFF etterlyser en bedre og mer kontinuerlig dialog mellom departementene om saker som angår kunstnere. God kunstnerpolitikk må nødvendigvis være tverrsektoriell.