Beredskap handler om å planlegge for noe vi håper ikke skal skje. Delta erfarer at kravet om effektivitet og resultater ofte gjør det vanskelig å få gjennomslag for å prioritere ressurser til forebygging og beredskap. Våre medlemmer opplever for liten forståelse for å bruke ressurser på «noe som aldri skjer» og det å ha ledig personell og utstyr «i tilfelle noe skjer».  Denne forståelsen er viktig å jobbe for både i befolkningen, i virksomhetene og hos myndighetene.   

Helsepersonell   

Stortingsmeldingen definerer at en god helseberedskap forutsetter innsats for god folkehelse, en robust helse- og omsorgstjeneste og kapasitet til omstilling og opp/ned-skalering etter behov. 

Helse- og omsorgstjenestene må ha tilstrekkelig grunnbemanning til å møte en krise. Et fortsatt trykk for å sikre hele og faste stillinger er et viktig beredskapstiltak for en stabil og robust helsetjeneste. Det er mulig å mobilisere mer arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene ved å styrke heltidskulturen. Dersom alle som i dag hadde deltidsstillinger i sektoren gikk over i heltidsstillinger ville det alene tilsvart 43 300 årsverk ekstra arbeidskraft.  (Helsepersonellkommisjonen/SSB) 

Vi viser i tillegg til rapporten «Erfaringer med COVID-19 i norske sykehjem» (Senter for omsorgsforskning rapportserie nr 1/2021) som viste at deltidsarbeid er svært uheldig for pasientsikkerhet og særlig smittevernsarbeidet.    

Det viktig at virksomhetene i helsetjenesten gjennomgår og kartlegger kompetansen som finnes i virksomhetene og ser hvilke muligheter som ligger å utnytte og utvikle flere yrkesgruppers kompetanse bedre. Dette er avgjørende for å ha flere ressurser å spille på under en krise, men er minst like viktig i en normalsituasjon for å utvikle og ta i bruk ressursene som allerede finnes i helsetjenesten. 

Det er kommet innspill fra flere hold at intensivkapasiteten ved landets sykehus kunne vært bedre under pandemien, dersom sykehusene hadde disponert personellet mer hensiktsmessig. (Bla adm.dir. ved OUS Bjørn Atle Lein Bjørnbeth i DN 9. februar 2022.)  Det er sannsynlig at mangelen på bl.a. sykepleiere under pandemien kunne vært redusert ved å ta i bruk mer av kompetansen til andre yrkesgrupper. God oversikt over ansattes kompetanse, samt videreutvikling av denne i normaltider er viktig for å kunne ha flere å spille på.   

Øvelseskultur 

 Øvelser i kriseberedskap må skje jevnlig og øvelsene må involvere alle ansatte. Dette er en viktig del av beredskapen på alle nivåer og må være en del av et gjennomgående beredskapssystem.   

Under koronapandemien erfarte vi at de som står i førstelinjen, særlig helsesekretærer og helsefagarbeidere, hadde fått svært tilfeldig og mangelfull opplæring i smittevernshåndtering. Dette gjaldt både i forkant av pandemien og i de første ukene. 

Delta gjorde en undersøkelse blant helsesekretærer og helsefagarbeidere som viste at fire av ti helsesekretærer og en av fire helsefagarbeidere ikke hadde hatt opplæring i smittevern de siste 12 månedene før pandemien. Tilsvarende hadde 76 prosent av helsesekretærer på sykehus og legekontorer, og 56 prosent av helsefagarbeidere ansatt på sykehjem ikke hatt praktiske øvelser i smittevern de siste 12 månedene.  

Halvparten av de som svarte oppga at de heller ikke hadde hatt egen opplæring eller trening i forbindelse med korona-utbruddet.  Delta mener det må defineres klarere krav til beredskapsøvelser for eksempel i smittevernshåndtering i nasjonale retningslinjer.    

Tilbakemeldinger tilsier at arbeidsgiver lokalt må følge opp med praktiske øvelser for de ansatte på avdeling. Mange i førstelinjen har lite tid eller av andre grunner ikke tilgang på e-post i arbeidstiden. Dette vanskeliggjør teoretisk opplæring.   

Partssamarbeidets betydning sentralt og lokalt   

Et tett og velfungerende partssamarbeid er nødvendig er nødvendig under krise. Våre tilbakemeldinger er entydig at der det i forkant av pandemien var et velfungerende partssamarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte, gikk også håndteringen av pandemien underveis bedre og mer friksjonsfritt enn der man ikke hadde god dialog med tillitsvalgte.  

Samarbeid bygget på tillit må utvikles i gode tider. I en krisetid må tiltak tidvis settes i verk under tidspress og til dels manglende faktagrunnlag eller nødvendige konsekvensanalyser. Da er det avgjørende å ha bygget opp en tillit mellom partene og at tillitsvalgte involveres for å sikre gode løsninger.  

Tilsvarende er samarbeidet på nasjonalt nivå mellom regjeringen og arbeidslivets organisasjoner avgjørende for å finne gode løsninger.