Innledning

Norges Fiskarlag viser til Meld. St. 7 (2023–2024) «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling» som regjeringen la frem 12. januar 2024. Kvotemeldingen er en mulighet til å avklare flere sentrale problemstillinger, og den vil ha stor betydning for fiskerinæringens rammevilkår i mange år framover.

Norges Fiskarlag er fornøyd med at regjeringen på flere sentrale områder har valgt å følge opp Fiskarlagets forslag og anbefalinger. Samtidig er det enkelte av regjeringens forslag vi mener vil ha svært negative konsekvenser eller er mangelfulle.

Ressursfordeling
Stabilitet i ressursfordelingen har vært et helt avgjørende premiss for den gode utviklingen i den norske fiskeflåten de siste 30 årene. Ressursfordelingen har i stor grad vært basert på omforente vedtak i Norges Fiskarlag, og har stor legitimitet. Det er derfor meget skuffende at regjeringen foreslår en omfordeling av torsk nord for 62°N. Dette rokker ved selve fundamentet for strukturtilpasningene som næringen har gjennomgått, skaper usikkerhet og har en rekke uheldige og negative konsekvenser.

Norges Fiskarlag mener at trålstigen bør gjeninnføres som fordelingsnøkkel i fisket etter torsk nord for 62°N, og at dette må innbefatte samme praktisering som var gjeldende fra tidlig på 1990-tallet til og med 2020. Regjeringen legger med sitt forslag bare opp til en delvis gjeninnføring av trålstigen, og Norges Fiskarlag vil advare mot at dette forslaget vil forrykke balansen, øke konfliktnivået internt i næringen og medføre behov for ytterligere utredninger og oppryddinger.

Fiskarlaget støtter regjeringens forslag om å gjeninnføre sildestigen i fisket etter norsk vårgytende sild.  

Gruppeinndeling og størrelsesbegrensninger i kystfiskeflåten
Fiskarlaget er enig i regjeringens forslag om at gruppeinndelingen i kystfiskeflåten skal være basert på hjemmelslengde. Dette innebærer forutsigbarhet. Samtidig mener Fiskarlaget det er nødvendig å utvikle et framtidsrettet regelverk for fartøyutforming, og mener dette arbeidet må gis prioritet. Dette er også et sentralt miljøelement i arbeidet med grønn omstilling i fiskeflåten. Inntil et nytt regelverk foreligger, mener Fiskarlaget det er nødvendig at det gis dispensasjoner som gjør det mulig at også kystfiskeflåten kan ta i bruk ny teknologi med lavere utslipp.

Sammenslåingsordning for den minste kystflåten
Norges Fiskarlag støtter regjeringens forslag om å innføre en sammenslåingsordning (ID-kvoteordning) for fartøy med hjemmelslengde under 11 meter. Vi finner det imidlertid uforståelig at regjeringen foreslår at sammenslåingsordningen bare skal gjelde i fisket etter torsk nord for 62°N. Norges Fiskarlag forutsetter at ordningen må utvides fra regjeringens forslag slik at alle fartøygrupper som i dag ikke har tilgang på strukturkvoteordning i adgangsregulerte fiskerier må omfattes, herunder sild, makrell og leppefisk.

Fordeling av strukturgevinst
Norges Fiskarlag er tilfreds med at regjeringen forslår at fordeling av strukturgevinsten ved utløpet av strukturkvotene skal basere seg på kompromissforslaget fra Norges Fiskarlag (modell X). Dette er en modell som er godt balansert, og ivaretar ulike tilpasninger og forventninger.

Fiskarlaget støtter regjeringens tilnærming hvor de legger opp til å behandle de mer detaljerte problemstillingene knyttet til blant annet tildelt strukturgevinst, eksisterende kvotetak og eierkonsentrasjonsregler i egne prosesser etter at Stortinget har tatt stilling til hovedprinsippene for tilbakefall.

Sjømatindustrien
Norges Fiskarlag mener det er positivt at regjeringen i kvotemeldingen også kommer inn på fiskeindustrien, og vi vil peke på at mange av regjeringens forslag til justeringer i kvotesystemet også vil komme fiskeindustrien til gode gjennom opprettholdelsen av en variert flåte, forutsigbarhet i gjennomføringen av fisket og et tilpasset kvotegrunnlag. Regjeringen foreslår også flere tiltak i forbindelse med førstehåndsomsetningen, herunder en etterkontroll av fiskesalgslagsloven.

Norges Fiskarlag vil understreke at fiskesalgslagene har en svært viktig rolle for å sikre like konkurransevilkår, trygt oppgjør og effektive løsninger til beste for både fisker og fiskekjøper. Salgslagene utfører også ressurskontroll på vegne av fellesskapet. Det er sentralt at salgslagene involveres i diskusjoner om utviklingen av førstehåndsomsetningen.

Ressursrente
Norges Fiskarlag slår fast at regjeringen ikke går inn for en særbeskatning av ressursrenten i fiskeriene. Dette er et standpunkt Fiskarlaget mener er helt riktig, og vi ser det som en stor styrke at ressursrenten fortsatt skal komme lokalsamfunnene langs kysten til gode gjennom aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping. Fiskarlaget vil også minne om at fiskeflåten står foran enorme investeringer for å kunne møte det grønne skiftet, samtidig som kvoteutsiktene for flere sentrale fiskeslag peker nedover de neste årene. En robust og lønnsom fiskeflåte er avgjørende for å kunne håndtere de store svingningene som alltid har preget fiskerinæringen.

Eierskapsbegrensning
Regjeringen foreslår at det innføres eierkonsentrasjonsbegrensninger også i kystfiskeflåten, slik havfiskeflåten har hatt i mange år. Fiskarlaget støtter i utgangspunktet dette forslaget, men vil peke på at grensene ikke må settes på et nivå som gjør at dagens eiere havner i en tvangssituasjon uten at det er etablert unntaksbestemmelser eller overgangsordninger.