Sjømatklyngen Senja ønsker å gi sine innspill i forbindelse med kvotemeldingen «folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling».

I forbindelse med kvotemeldingen peker regjeringen på en føre-var-tilnærming når det kommer til eierskapskonsentrasjon i kystfiskeflåten. Riksrevisjonen har i sine vurderinger pekt på at eierskapskonsentrasjonen i kystfiskeflåten har økt betydelig fra 2006 og frem til i dag, noe som oppfattes som uheldig dersom man skal ivareta perspektivet om en differensiert eierskapsstruktur. Dette ønsker nå regjeringen å følge opp med å sette et tak på maksimalt eierskap i størrelsesorden 1%, for fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord. I tillegg skriver regjeringen at man vil utforme nærmere bestemmelser om begrensningene, blant annet i forhold til strukturgevinst, unntak og/eller overgangsordninger for fartøyeiere som på tidspunktet for fremleggelse av meldingen overstiger foreslått eierskapskonsentrasjon m.m.

Vi finner det problematisk at regjeringen skal begrense eierskapskonsentrasjon uten å avklare bestemmelsene og unntak før man legger frem og vedtar meldingen. Dette er ting som må være avklart for å sikre næringen forutsigbarhet og tilpasning. Riksrevisjonen som regjeringen ellers lytter velvillig til, peker i sin rapport av 2020 at en føre-var-tilnærming kan være gunstig for å begrense eierskapskonsentrasjoner i fiskeflåten. De refererer til en føre-var-tilnærming som må bygge på dagens bilde og ikke ha tilbakevirkende kraft. Sett opp mot tilbakefall av struktur og dermed også en variabel eierskapskonsentrasjon i de kommende år, vil 1%-regelen virke mot sin opprinnelige hensikt. Den har ikke et føre-var-prinsipp, men en tilbakevirkende kraft som kommer til å treffe eierskap som har tilpasset seg det eksisterende regelverket, praktisert over mange år. Dette er stikk i strid med riksrevisjonens bemerkninger der vi ordrett siterer «Vi finner det naturlig å foreslå en grense for eierskapskonsentrasjon som gjør at dagens eierskap faller innenfor og slipper å selge seg ned». Derfor foreslår riksrevisjon i sin rapport en eierskapsbegrensning på 2%. Vi ber regjeringen å tilstrebe riksrevisjonens anbefaling, som er utarbeidet på et rikt og faglig forankret faktagrunnlag.

I lukket gruppe under 11 meter er det ca. 1600 fartøykvoter, og av disse er ca. 30% samfiskebåter. Et stort flertall av disse over 500 båtene vil man påregne vil raskt tas ut som id kvoter og dermed kvoteløse båter. Veldig mange av disse er i dårlig forfatning, uten stor verdi etter å ha vært ute av fiske i mange år, og man risikerer at de blir forlatt og over tid eierløse båter. Dette vil sannsynligvis bli et miljøproblem hvor det offentlige må ta seg av opprydding og destruering. 

Sjømatklyngen er på ingen måte motstander av å bedre vilkårene for den minste flåten, men mener flåten under 11 meter også bør bidra i lag med hele lukket gruppe i kystflåten og konvensjonell havfiskeflåte, sett i lys av at de får anledning til å benytte seg av id-kvoter uten tilbakefall og avkorting til fordel for fellesskapet slik øvrige grupper har gjort i kondemneringsordningen, og denne bedringen bør ikke bli et potensielt  kostbart miljøproblem for kommunene langs kysten. Ordningen bør tidsavgrenses til for eksempel to år etter destruering eller avhending, og dermed et positivt virkemiddel for å få uegnede fartøy bort. Med en kortvarig tidsavgrensning vil ordningen heller ikke bli en økonomisk ulempe for de som ikke velger id kvoter.