FFO har følgende innspill og merknader til komiteens behandling av boligmeldingen:

 Startlån

• FFO støtter ikke at starlånsordningen skal utvides til nye målgrupper eller brukes som et distriktspolitisk virkemiddel.

Det er bra at regjeringen er opptatt av startlånet som et godt virkemiddel for å kunne eie egen bolig. Samtidig frykter vi forslagene til regjeringen knyttet til startlånsordningen kan medføre at den blir et svekket boligsosialt virkemiddel for personer med langvarige boligfinansieringsproblemer, og da for grupper som nå er prioritert – som personer med utviklingshemming. Denne låneordningen er svært viktig for at unge uføre, med stabile og lave inntekter – skal få eie egen bolig. FFO støtter fortsatt den målrettingen av ordningen som ble gjort i 2014.

Regjeringen peker på startlån som distriktspolitisk virkemiddel, samt å utvide ordningen til unge og førstegangsetablerere med lav egenkapital. Vi mener det må utvikles andre virkemidler og tiltak for å sørge for økt bosetting i distriktene, eller gis annen type bistand til førstegangsetablere, som ikke inngår i dagens målgruppe for startlånet.

Bostøtte

• Bostøtteordning må endres slik at alle unge uføre og uføre på minsteytelser får rett på bostøtte knyttet bostøttens inntektsgrenser.

FFO mener bostøtten skal være en støtteordning for personer med kortvarige behov, samtidig som ordningen må bli mye mer forutsigbar over tid for personer med permanent behov for støtte til å dekke boutgifter. For funksjonshemmede som lever på varige og lave trygdeytelser vil bostøtten gjøre det mulig å ha en trygg og stabil boform.

Det holder ikke å anerkjenne bostøtten som et viktig boligsosialt virkemiddel, uten å samtidig være mye tydeligere på endringer og retningsvalg for bostøtten – noe vi hadde forventet at regjeringen ville legge frem i denne meldingen. Det haster med å utvide ordningen til grupper som i dag har høye boutgifter og lave inntekter, men likevel ikke har rett på bostøtte – slik som mange uføre. FFO er derfor skuffet over at det ikke nevnes at denne gruppen i stor grad er falt ut av ordningen, noe som ble påpekt av ekspertutvalget. Derimot opplever uføre som fikk rett til bostøtte nå i dyrtiden, på grunn av det midlertidige regelverket med lavere egenandel og høyere inntektsgrenser - at de nå faller ut av ordningen igjen. Noe som medfører økte bokostnader og lavere nettoinntekt.   

Bolig til personer med utviklingshemming

• Flere personer med utviklingshemming må få tilgang på egen bolig raskere etter at de fyller 18 år, og flere må få bistand til å eie boligen.
• Personer med utviklingshemming må fortsatt være en prioritert målgruppe innenfor startlånsordningen.
• Det må fastsettes et tak på 5-6 samlokaliserte boliger, som kun kan fravikes om den utviklingshemmede selv eller deres representanter ønsker det.
• Kommunen skal ikke kunne samlokalisere tjenester, for eksempel å samlokalisere boliger med avlastning eller kommunale dagsenter.

Det er bekymringsfylt at kun 25 prosent voksne med utviklingshemming eier egen bolig, og at 20 prosent blir boende i foreldrehjemmet i flere år etter at de har fylt 18 år. Kommunenes boligpolitikk må i praksis følge opp FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne om at personer med utviklingshemming skal kunne velge bolig og boform på lik linje med andre.

Vi vil understreke at flere med utviklingshemming må få eie egen bolig, og at denne gruppen fortsatt må være en prioritert målgruppe innenfor startlånsordningen. Bostøtte bør også bli et mye mer målrettet virkemiddel for at utviklingshemmede skal kunne ha økonomi til å håndtere utgifter til egen bolig. Vi er derfor bekymret over at så få unge uføre kvalifiserer til bostøtte etter omleggingen av uføretrygden i 2015.

Institusjonslignende bofellesskap for utviklingshemmede ikke må forekomme. I forskningsrapporten fra NTNU samfunnsforskning om utviklingshemmedes bosituasjon (Tøssebro m.fl. 2021) vises det til at i reformperioden på 90-tallet var det satt et «bør-tak» på til 4-5 boenheter. NOU 2016:17 foreslo å sette en grense på seks, men at det kunne gjøres unntak for enkelte foreldreinitierte bofellesskap. Utvalget i NOU 2023:13 foreslår at det bør innføres et makstak på fem samlokaliserte boliger.

FFO mener derfor at det må fastsettes et tak på 5-6 samlokaliserte boliger, men at i de tilfeller hvor utviklingshemmede selv eller deres representanter tar initiativ til boligprosjekter må man ha frihet til å bestemme rammene for prosjektet – også om dette gjelder et ønske om å fravike begrensningen på antall samlokaliserte enheter.

Det er også viktig at kommunen ikke skal kunne samlokalisere tjenester, for eksempel å samlokalisere boliger med avlastning eller kommunale dagsenter. Det er viktig at kommunale tjenester skal følge personen og ikke boligen. Selv om en for eksempel bor i en samlokalisert bolig skal en kunne ha rett til BPA hvis en ønsker det. For noen vil det kunne være en god løsning å kombinere BPA med for eksempel tjenester fra bofellesskapet, mens for andre er det ikke en god løsning. Det er viktig at tjenestene ikke skal kunne samkjøres uten at personen selv ønsker det.

Flere tilgjengelige boliger

• Antallet tilgjengelige boliger må økes raskt.
• Heistilskuddet må reetableres.
• Det bør gjennomføres en undersøkelse knyttet til bruken av boligtilpasningstilskuddet etter at det ble lagt inn i det kommunale rammetilskuddet, samt til status for innstallering av heis i eldre boligblokker.

Valgfriheten i boligmarkedet for personer med funksjonshemning er begrenset, både når det gjelder eie og leie. Mange har derfor begrenset mulighet til å besøke andre og ha et sosialt liv. Status er at rundt 60 prosent av boligene i landet har alle bofunksjonene på ett plan, og i overkant av 30 prosent har ingen hindringer på inngangsplanet. Slik er det både i store byer og på små og mellomstore tettsteder. Dette er boliger som uten vesentlige grep kan gjøres mer tilgjengelige.

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 17) har sikret at antall tilgjengelige boliger har økt – selv om takten har vært lav. Solberg-regjeringen gjorde endringer i TEK 17 med den konsekvens at færre tilgjengelige boliger bygges og at boligkvaliteten forringes. Det går ikke bare ut over funksjonshemmede, men også andre grupper, som barnefamilier og eldre.

FFO mener regjeringens politikk bryter med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og er diskriminerende. Vi jobber for at dagens krav til tilgjengelige boliger må endres tilbake til TEK 10 nivå.

Et eget heistilskudd som gikk til installering av heis i eldre boligblokker ble fjernet fra 2023. Vi vet at mange boligblokker mangler heis og at 11 prosent av eldre over 66 år bor i andre etasje eller høyere uten heis. Derfor må status for innstallering av heis i eldre boligblokker undersøkes og reetablering av denne ordningen må vurderes.

Boligtilpasningstilskuddet ble for noen år siden lagt inn i det kommunale rammetilskuddet og vi mener det er behov for å evaluere endringen. Allerede før omleggingen var det ikke alle kommuner som ga tilbud om tilpasningstilskudd til aktuelle borgere i deres kommune. En undersøkelse vil dokumentere hva status er nå, og om det kan være hensiktsmessig å reetablere ordningen for å få flere tilrettelagte boliger til eie og leie.