Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Høring: Nasjonal transportplan 2025-2036
Notatdato: 08.04.2024
Jernbaneforum Kongsvingerbanen representerer kommunene Lillestrøm, Nes, Sør-Odal, Kongsvinger, Eidskog samt Akershus og Innlandet fylkeskommune. Vi er opptatt av at NTP må styrke rammevilkårene for utvikling av Kongsvingerbanen slik at etterspørselen etter lokal, regional og grenseoverskridende person- og godstransport dekkes. NTP må bidra til at Kongsvingerbanen oppgraderes for å sikre best effekt og mest infrastruktur for pengene i henhold til overordnet mål om et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050.
Innspill til NTP om Kongsvingerbanen og persontransport
Kapasitetsutfordringer gjør Kongsvingerbanen til en flaskehals for regional, nasjonal- og grensekryssende person- og godstransport. Sammen med Hovedbanen er Kongsvingerbanen den mest belastede enkeltsporstrekningen i Norge. Omtrent all netto trafikkvekst i det nasjonale banesystemet for gods i perioden 2009-2017 var over Kongsvingerbanen. I 2017 ble banen erklært overbelastet, og hadde i 2023 en punktlighet på 77,8 % som er langt lavere enn andre banestrekninger.
Kongsvingerbanens begrensede kapasitet skaper store utfordringer for utvidelse av persontogtrafikken i vekstområdet nært Oslo, samt avvikling av godstransport og mulighet for overføring av gods fra veg til bane i en svært viktig godskorridor for både skognæringen og eksportrettet industri.
Meldingen slår fast at Kongsvingerbanen som del av store vekstområder vil måtte avlaste hovedstadsområdet i tiden frem mot 2050. Kongsvingerbanens begrensede kapasitet skaper imidlertid store utfordringer for utvidelse av persontogtrafikken i vekstområdet på Nedre Romerike. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus gir regionbyene og de prioriterte tettstedene i Akershus viktige roller i utviklingen av Osloområdet. Utvikling av de viktigste stasjonsstedene er en nøkkel, og kommunene Nes og Lillestrøm har fulgt opp dette gjennom krevende fortetting. Byvekstavtalen for Oslo og Akershus befester i tillegg at nullvekstmålet for personbil er en målsetting i avtaleområdet. Med dette forpliktes partene til en arealpolitikk som legger til rette for at dette målet kan nås, men også at det planlegges og prioriteres samferdselstiltak som er dimensjonert for å håndtere en markant endring i reisemiddelfordelingen.
Romerike er for tiden landets sterkeste vekstregion. I 2022 hadde Lillestrøm den nest høyeste nominelle befolkningsveksten i landet, etter Oslo. I denne utviklingen er de prioriterte vekstområdene langs Kongsvingerbanen sentrale, Romerike er i dag en relativt bilbasert region. Som vist i meldingen er 55% av reisene over bygrensen til Oslo nordfra i morgenrushet bilbasert. Dette er langt høyere enn på bygrensen vest og sør for Oslo der tallene er rundt 40%. Det viser at behovet og potensialet for endring til økt andel grønn mobilitet er stort, dersom det er tilstrekkelig kapasitet i kollektivtilbudet.
Utfordringen er kapasiteten på Kongsvingerbanen. Det er allerede i dag svært stor pendlertrafikk på Kongsvingerbanen fra Årnes, Sørumsand og vestover. I morgenrush er det et belegg på 80-120% mellom Sørumsand og Oslo S, og tilsvarende på returen på ettermiddagen. Med den befolkningsveksten som forventes i disse områdene vil kapasitetsutfordringene øke raskt om ikke tiltak settes inn. En forventer en vekst på 50 % i rushtiden inn/ut av Oslo allerede innen 2030, og det er viktig å øke kapasiteten på bane for å ta imot denne veksten.
Jernbaneforum mener meldingen er for defensiv når det gjelder persontransport og økt kapasitet. Det sies at det på lenger sikt er nødvendig med økning av strekningskapasiteten, og det er foreslått avsatt 2 mrd. kroner til effektpakke 18 Kongsvingerbanen i 2030-2036.
For å møte den befolkningsveksten som er ventet i området er det viktig at tiltak som kan bidra til å øke kapasitet og attraktivitet for persontransporten prioriteres allerede i første del av perioden.
Innspill til NTP om Kongsvingerbanen og godstransport
Nasjonale myndigheter og etater anerkjenner nå Kongsvingerbanens betydning knyttet til gods. Det er bra. Både Jernbanedirektoratet og Bane NOR har prioritert banen som del av kombigodspakke Oslo-Narvik. I kommende NTP foreslås det å prioritere ca.2 mrd. kroner til Kongsvingerbanen for å øke banens kapasitet for gods. Flere kryssingsspor skal blant annet etableres og forlenges. Kombigodspakke Oslo-Narvik er den jernbaneeffektpakken i NTP-porteføljen med høyest positiv netto samfunnsnytte. Tiltakene vil også bidra til å videreutvikle effektiv, grensekryssende togtransport mellom Norge og Sverige. Kongsvingerbanen er del av EUs kjernekorridornettverk, og er en svært viktig forbindelse mot utlandet for landbasert transport. Togtilbudet mellom Oslo og Stockholm, via Kongsvingerbanen, har i dag fem daglige avganger. Ved å oppgradere eksisterende banestrekning mellom Oslo-Stockholm vil toget også kunne bli et reelt alternativ til fly mellom hovedstedene.
Satsingen med kombigodspakke Oslo-Narvik støttes av Jernbaneforum Kongsvingerbanen, og det er viktig at forslaget opprettholdes gjennom behandling av meldingen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen er utålmodige og forventer at varslede og gryteklare prosjekter iverksettes snarest. Tiltakene Bane NOR planlegger må forseres og tas i bruk innen 2030. Dette gjelder også kryssingsspor Granli og Magnor. Kryssingsspor på Granli vil også være viktig for å kunne etablere en terminal på Granli i privat og offentlig samarbeid som vil kunne bidra til å avlaste Alnabru.
Innspill til NTP om Kongsvingerbanens rolle knyttet til forsvarets langtidsplan
Med økt forsvars- og logistikksamarbeid i NATO, og i Norden spesielt med Sveriges og Finlands inntreden i NATO, vil økt kapasitet på Kongsvingerbanen sørge for flere robuste beredskapslinjer og økt redundans mellom Sverige og Norge. Regjeringens nylig fremlagte langtidsplan for forsvarssektoren (LTP), jf. Prop. 87 S (2023-2024), viser en bred satsing på Norges forsvar. Men LTP inneholder ikke midler til opprustning av kommunikasjonslinjene mellom øst og vest, mellom Norge og Sverige. For å møte totalforsvarets ansvar for å støtte opp under forsvarssatsingen må også NTP ta inn over seg behovet for kapasitetsøkning for gods- og personelltransport på jernbane. Økt kapasitet på jernbanen i øst-vest korridorer vil kunne være av avgjørende betydning for øving og trening i fredstid og ikke minst ved krise og krig.
For å understøtte den store økningen i forsvarsbudsjettet må derfor Stortinget gjøre nødvendig beredskapsmessige satsinger også på jernbanen ut fra Oslo, og ikke bare på havner og flyplasser.
Behovet for helhetlig systembetraktning
Forumet vil avslutningsvis understreke at vi ønsker å bidra til Norges transportpolitiske målsettinger knyttet til nullvekstmålet for biltrafikk, klimamål og økt eksport. En styrket satsing på Kongsvingerbanen vil bidra til dette. Men nøkkelen for å nå framtidige miljømål ligger i å se en helhetlig løsning for både person- og godstransport langs Kongsvingerbanen i sammenheng med tilgrensende banesystemer.