Høring: NTP 2025-2036 - Vestfold fylkeskommune

InterCity – Vestfoldbanen må prioriteres  

Det er kritisk at NTP ikke inneholder planer for videre utbygging av Vestfoldbanen, spesielt siden dobbeltsporparsellen Stokke – Sandefjord lå inne i første 6-årsperiode i gjeldende NTP. Fylkeskommunen ser på dette som et stort tilbakeslag for utviklingen av vår region.  

Det er et sterkt signal om at regjeringen ikke vil satse på Vestfold. Fylkeskommunen er kritisk til at Vestfoldbanen er saldert vekk fra NTP. Regjeringen har som mål å utvikle hele Østlandsregionen og bruke tog for å transportere folk inn og ut av byene på en miljø- og klimavennlig måte. NTP svarer på langt nær opp regjeringens egne mål for et effektivt og fremtidsrettet transportsystem. Prosjektet har vært gryteklart i lang tid, grunnarbeidet er gjort og prosjektorganisasjonen er på plass. Prosjektet har en god samfunnsnytte sammenliknet med andre jernbaneprosjekter.  

Sandefjord og Larvik kommuner har vært igjennom krevende planprosesser med å få vedtatt kommunedelplaner for nye dobbeltsporparseller. Arealer er båndlagt og byutviklingsplanene er tilpasset fremtidige traseer og stasjoner. Når NTP foreslår at de båndlagte områdene oppheves, undergraves arbeidet som er lagt ned. Staten oppleves som en uforutsigbar samarbeidspartner, som er med på å bremse utviklingen i Vestfold. 

Vestfoldbanen sør for Tønsberg betjener byer og en befolkning på over 200.000 innbyggere. Dagens bane er utdatert. Uten dobbeltspor blir det ikke to tog i timen sør for Tønsberg eller ny stasjon på Torp. Det er svært uheldig. Fylkeskommunen er overrasket over grepet med å lage en fjerntogstrategi for ytre IC. At staten definerer togreiser lenger enn 60 minutter fra Oslo S, altså sør for Tønsberg, som fjerntog oppleves som merkelig. Økt kapasitet på Vestfoldbanen sør for Tønsberg er avgjørende for en fremtidig sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen (Grenlandsbanen). Utvikling av Vestfoldbanen bidrar til betydelig regional utvikling, verdiskapning og vil ha stor samfunnsnytte. Vestfoldbanen vil i fremtiden også spille en stor rolle i utviklingen av en grønn Jyllandskorridor, med overføring av gods fra bil til bane.  

Fylkeskommunen er bekymret for togtilbud som er forespeilet fra 2025, med endret stoppmønster. Fire tog i timen til/fra Tønsberg, der kun to av togene stopper i Sande, Holmestrand og Horten. Dette med lavere standard på togmateriellet enn dagens tilbud. Stasjonene vil ikke få direkteadgang til noen av flyplassene, noe som gjør det blir mindre attraktivt å reise kollektivt til lufthavnene. Fylkeskommunen er skuffet over at staten vil tilrettelegge for et dårligere tilbud i Vestfold.  

Vestfoldbanen får et brudd i Tønsberg, der reisende mellom stasjonene sør og nord i fylket må bytte tog. Det er svært uheldig for befolkning, næringsliv og universitet. Det begrenser muligheten for å forsterke en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Ordførerne i Vestfold og fylkeskommunen er tydelige på at alle tog må stoppe på alle stasjoner. 

NTP tar ikke høyde for at Vestfoldbanen er en del av den grensekryssende transportkorridor 3 over Jylland (“Jyllandskorridoren”). NTP må ta høyde for det som skjer på dansk side av korridoren. Det forventes økte transportvolumer over havnene i Norge fra Jylland. Gode koblinger til hovedbanenettet til/fra Larvik havn, Sandefjord lufthavn Torp og godsterminalen ved Kopstad er strategisk viktig, for fremføring av passasjerer og gods samt beredskap og militær mobilitet. 

Å satse på fylkesveinettet er avgjørende for et velfungerende transportsystem i hele Norge 

Vestfold har et etterslep på fylkesveinettet på nærmere to milliarder kroner. Fylkeskommunen har over tid vært en aktiv og god veieier, og brukt mer penger enn det som ligger i inntektssystemet. Allikevel øker etterslepet betydelig fra år til år. Fylkeskommune registrerer at det settes av 65 milliarder kroner til fylkesveinettet i planperioden. Dagens system er ikke tilstrekkelig for å ivareta denne viktige delen av veinettet. Det er et betydelig etterslep på vedlikehold av fylkesveinettet, og midlene som nå er satt av i forslag til NTP er et verdifullt tilskudd til en presset fylkesøkonomi. Det er samtidig viktig å presisere at nivået ikke er tilstrekkelig til å imøtekomme det faktiske behovet.  

I NTP omtales det som en satsing på fylkesveinettet med 1 mrd. kr ekstra i årlig gjennomsnitt i første seksårsperioden, sammenlignet med statsbudsjett for 2024. I praksis er dette ikke en vesentlig forbedring av rammene til fylkesvei. Med betydelig prisvekst de siste årene og store vedlikeholdsbehov, vil ikke etterslepet reduseres betydelig med den ekstra årlige milliarden. Det er heller ingen garantier for at de foreslåtte rammene følges opp i de årlige statsbudsjettene.   

Etterslepet på fylkesveier er en nasjonal utfordring. Skal fylkeskommunen ha mulighet til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, og samtidig gi et løft for regionen vår, som sikrer god og trafikksikker fremkommelighet for befolkning og næringsliv, må rammene til fylkesveiene økes kraftig. Det er også viktig å presisere at veinettet henger sammen og må ses som en helhet. Transport av varer, gods og personer tar ikke hensyn hvem som er veieier, men er avhengig av et velfungerende, helhetlig og forutsigbart transportsystem. Det er viktig med en balansert økonomisk satsing på veinettet, slik at ikke standardgapet mellom riksveiene og fylkesveiene øker ytterligere. 

Byområdene må styrkes  

Det er bra at tilskuddsordningen til dem fem byområdene utenfor byvekstavtaleordningen videreføres i NTP. Disse regionbyene, inkludert Tønsberg, Sandefjord og Larvik, har tilsvarende utfordringer og innbyggertall som ligger tett opptil flere av byområdene som i dag er aktuelle for byvekstavtaler. Fylkeskommunen mener videre at det er positivt at regjeringen har lyttet til byenes behov for forutsigbarhet og langsiktighet, og at tilskuddsordningen nå videreføres i hele planperioden.  

Fylkeskommunen ser imidlertid med bekymring på at størrelsen på tilskuddsordningen. Summene som foreslås er betraktelig lavere enn i gjeldende NTP 2022-2033, hvor ordningen lå inne med en årlig ramme på 150 mill. Kr. Dette svarer ikke til behovene. Videre er det stor avstand mellom hva som prioriteres til denne ordningen og hva som prioriteres til belønningsmidler/byvekstavaler. Dette til tross for at regionbyene har tilsvarende størrelse og transportutfordringer som byene som i dag kan inngå byvekstavtale.  

Vestfold fylkeskommune ber derfor om at Stortinget under sin behandling øker rammen for tilskuddsordningen til minst samme nivå som det som ligger i gjeldene NTP. Skal Norge klare sine klimaforpliktelser og samtidig skape attraktive bo- og arbeidsmarkeder i hele landet, må veksten i personbiltrafikken stanses. Regionbyene må utvikles med tanke på livskvalitet, bærekraft og et livskraftig næringsliv. For å få til dette må det satses på kollektivtrafikk, sykkel og gange. Å legge bedre til rette for disse transportformene vil fremme folkehelse og sosial bærekraft, samtidig som klimaavtrykket reduseres. 

Fylkeskommunen har i tillegg følgende innspill til øvrige tiltak som er viktig for utvikling av fylket: 

•  Sandefjord lufthavn Torp er av stor betydning for lokalisering av kompetansearbeidsplasser i regionen og næringslivets konkurransedyktighet internasjonalt. Lufthavnen er et beredskapsmessig alternativ til Gardermoen. Å ha operative flyplasser i nær tilknytning til Gardermoen er av betydning for hele Østlandet.  
• Tiltak som sikrer god avvikling på trafikk til/fra Sandefjord lufthavn Torp og Larvik havn må gis prioritet. Dette gjelder både bane og vei. 
• E134 er en viktig forbindelse mellom Østlandet og Vestlandet, og det er avgjørende med fortsatt utvikling av E134 
• Infrastruktur på jernbane i transportkorridor 3 Oslo-Stavanger, med forbindelse til utenlandskorridoren (U3) over Jylland, må utbedres.  
• Kopstad godsterminal må få krysstilknytning til E18 og jernbanetilkobling.