ACE Green arbeider for vekst for gods på bane og utvikling av en grønn korridor med bane og båt mellom Nord-Norge, Østlandet og EU.   Vårt innspill omhandler kap. 14 om jernbanesektoren, spesielt 14.2.5: tiltak for å legge til rette for vekst i godstransporten på jernbane og ivareta behovet for militær mobilitet.

ACE Green vil ha følgende forbedringer av NTP:

• Minst to nye krysningsspor på Nordlandsbanen i første del av NTP-perioden. Det første realiseres når det er ferdig planlagt. Minst tre kryssingsspor i andre periode av NTP, for å sikre rimelig grad av oppfølging av anbefalingene i KVU Nord-Norge. 300 mill. kroner til første kryssingsspor og minst 1 mrd. til effektpakken.  
• Realisere utslippsfri jernbane så nær 2030 som mulig (Parisavtalens viktige år).
• Økt prioritert for grensekryssende godstrafikk samt mer fleksibel terminalstruktur på Østlandet som kan avlaste Alnabru og Oslo-området, gi økt redundans og mulig raskere veier til EU.

Begrunnelse

Fra 2020 til 2022 ble godstrafikken på Nordlandsbanen doblet fra to til fire daglige godstog hver vei. Veksten tilsvarer 25 000 store trailere/år på E6 og Rv3.  Den største suksessen for gods på bane i Norge i nyere tid.

Veksten i nord bidro til at Bane NOR i 2022 erklærte hele korridoren Bodø – Trondheim – Oslo for overbelastet. Uten nye kryssingsspor på vår lengste togstrekning blir det ikke plass til flere godstog på Nordlandsbanen selv om vekstmulighetene er gedigne.  

Lakseprodusenter, industri og øvrig næringsliv vil frakte mer gods på bane. I tillegg er ASKO kommet langt i planene om en ny Nord-Norge- linje, en åpen godsrute på sjø mellom Bodø og Tromsø, som vil øke veksten på Nordlandsbanen ytterligere.  Nord-Norge-linjen mottok i fjor 210 mill, kroner i statlig støtte fra Enova til nullutslipp.  

Derfor er det uforståelig at forslaget til Nasjonal transportplan har satt av null kroner til godstiltak på Nordlandsbanen de første seks årene og kun 300 mill. kroner i effektpakken for hele 12-årsperioden. Svært beskjedne 0,3 % av jernbaneinvesteringene foreslås til vår lengste togstrekning.

Det første tiltaket i effektpakken kan realiseres tidlig.  Sukkertoppen kryssingsspor på Saltfjellet forventes ferdig planlagt av Bane Nor i 2025.  Det vil bidra til å øke kapasiteten for gods med 50 %. Ved å starte med Sukkertoppen og følge opp med noen flere kryssingsspor de neste årene vil kapasiteten møte næringslivets behov for grønn transport nord- sør.

Det er ikke tilfeldig at det en km lange Sukkertoppen kryssingsspor er blant få investeringer i NTP som er beregnet lønnsomme for samfunnet. Om «klimabanen» (norske klimamål) legges til grunn har transportetatene beregnet netto nytte for hver investert budsjettkrone til hele 18,38 kroner.  

Mer ille enn å bli nedprioritert er at behovene ikke anerkjennes. Behov for økt kapasitet raskt. I stedet hevder stortingsmeldingen om NTP følgende: «På lengre sikt er det nødvendig med tiltak for kombigods på strekningen Trondheim–Bodø.»  

Dette til tross for at Jernbanedirektoratet og Bane Nor i sitt siste innspill til NTP beskriver behovene svært tydelig:  

«Nordlandsbanen er kategorisert overbelastet og det er ikke kapasitet for å møte etterspørselen etter godsruteleier.» «Godsmengden er økende på strekningen, og det forventes en ytterligere økning fremover.» Og: «… godstransporten på bane spiller også en rolle for redundans for vei.» Og at effektpakken: «… bidrar til økt konkurranseevne for næringslivet, og tilrettelegger for mer grønn godstransport. Tiltakene gir lave arealbeslag, i områder der det allerede eksisterer jernbaneinfrastruktur i dag.».

Null kroner til nye kryssingsspor på Nordlandsbanen de første seks år vil være en svak oppfølging av uttrykte politiske ambisjoner for jernbanen i nord og transportetatenes anbefalinger i KVU Nord-Norge om å investere 13 mrd. kroner i Nordlandsbanen, inkludert inntil 12 nye kryssingsspor mellom Steinkjer og Bodø (i tillegg til styrkingen av Trønderbanen begrunnet av vekst i persontrafikk). 

Østlandet og grensekryssing

NTP setter av betydelige ressurser til kapasitetsøkende tiltak Oslo – Trondheim og til Kongsvingerbanen (Oslo – Narvik).  Dette støtter ACE Green. Vi ber om at Stortinget forventer at varslet godstrategi har en helhetlig plan for den lange grønne korridoren nord - sør med vekt på næringslivets behov for kapasitet til og fra markedene, framføring i tid og kvalitet på leveransene.

NTP har for svak og uforpliktende omtale av grensekryssende jernbane og koblingene til den overordnede EUs Scan-Med korridor (TEN-T). Bedriftene vi samarbeider med forventer tilrettelegging av togtilbud til og fra EU. Det er viktig for kommende TEN-T krav, eksport og klimamål.

ACE Green ønsker også tiltak for å utvikle en noe mer fleksibel terminalstruktur på Østlandet som kan avlaste Alnabru og Oslo-omårdet. Da kan flere banestrekninger benyttes som raskeste vei til og fra utlandet: Korridoren blir også mer robust med flere omkjøringsveier.    

Elektrifisering nær 2030

ACE Green er opptatt av at KVU Green følges opp både på Nordlandsbanen og Rørosbanen/ Solørbanen så nær 2030 som mulig (Paris-avtalens viktige år). Det vil øke kapasitet og redundans og gi lavere driftskostnader til beste for hele den lange korridoren. Det vil øke den grønne konkurransekraften til tunge brukere av Nordlandsbanen, som laksenæring, ASKO og Rana Gruber, som alene frakter millioner av tonn, og ikke kan innfri offensive ambisjoner om null klimautslipp fordi den statlige jernbanen de bruker drives av fossil diesel. 

ACE Green: Arctic Central European Green Corridor.

10 partnere: Tromsø Havn, Bodø Havn, Mo i Rana Havn, Helgeland Havn, Meyership, Bodøregionen Utviklingsselskap, Rana Utvikling, Mosjøen og Omegn Næringsselskap, Klosser Innovasjon (Innlandet), Nordland fylkeskommune.  Med et stort nettverk av samarbeidspartnere på tvers av fylkesgrenser og landegrenser.