NTP er plan for statlig transportsektor

Forslaget til NTP bærer preg av å være en statlig infrastrukturplan og ikke en nasjonal transportplan. Planen omhandler i for liten grad de nasjonale utfordringene f.eks. med økende forskjell på statlig og fylkeskommunal veg og løsninger for det grønne skiftet i buss-, båt- og fergesektoren.

Skjev fordeling av midler mellom landsdeler

Nordland prioriteres med kun 3,3 % av de samlede prosjektene som omtales i transportetatenes investeringsporteføljer. Nordland har 9,2 % av fastlandseksporten i Norge, og fastlandseksporten må være et sentralt prioriteringsgrunnlag i NTP. Nedprioriteringen av Nordland står ikke i noe forhold til Stortingets ambisjoner for nordområdene og behovene for økt sikkerhet og beredskap i nord.

Jernbane

Det er med stor bekymring å registrere total fraværende satsing på Nordlandsbanen og Ofotbanen i transportplanen. Regjeringen har sett helt bort fra begge konseptvalgutredningene for Nord-Norge, der transportetatene argumenterer og anbefaler betydelig satsing kapasitetsøkende tiltak på eksisterende jernbaner i nord.

Regjeringen ser helt bort fra at kapasiteten på Nordlandsbanen er overbelastet og er dermed ikke plass til flere tog på ubestemt tid. Det er kritisk viktig med flere krysningsspor, og det haster! Det er med stor skuffelse at transportplanen foreslår kun 0,3 mrd. kr til kapasitetsøkende tiltak i andre periode. Altså først etter 2031! Dette utgjør 0,3 % av de nasjonale jernbaneinvesteringene.

Transportplanen følger heller ikke opp konseptvalgutredningen Green som anbefaler at Nordlandsbanen prioriteres først av de fire fossil drevne banene som ble utredet.

Ofotbanen har liten restkapasitet og har relativ lav punktlighet med økende innstillinger, forsinkelser og skader på infrastrukturen. Det ligger ingen prioritering i transportplanen for planlegging med sikte på oppstart av bygging av dobbeltspor på Ofotbanen i tolvårsperioden. Det eneste er ei vag formulering om at det kan være aktuelt med bygging av tre nye krysningsspor. Dette er lite forpliktende.

Fylkeskommunen ber Stortinget om en forpliktende og tidfestet plan i NTP om følgende:

• Nordlandsbanen: Det må bygges minst to nye krysningsspor i første periode og minst tre krysningsspor tidligst mulig i andre periode. Realisering av utslippsfri jernbane så nær 2030 som mulig og er viktig bidrag til å nå nasjonale klimamål innen 2030 (Parisavtalen).
• Ofotbanen: Det må bygges nye krysningsspor ved Søsterbekk, Horisontalen, Katterat og økt aksellast på banen innen første periode av NTP.  Videre ferdigstilling av dobbeltspor i løpet av andre periode av NTP. Finansiering og utbygging av Narvik stasjon må følge opprinnelig plan og ferdigstilles innen 2025.

Ellers viser Nordland fylkeskommune til Jernbaneforum Nord sitt innspill til NTP, og som støttes fullt ut.

Kritisk stort og økende vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet

Det offentlige vegnettet er til sammen 94.000 km. Av dette utgjør statlig veg 11 %, fylkesveg 48 % og kommunal veg 41 %. Av det samlede trafikkarbeidet[1] utgjør statlig veg 44 %, fylkesveg 36 % og kommunal veg 20 %. Kostnadene per km veg til drift og investeringer på statlig veg er sju ganger høyere enn for fylkesveg.

Mangel på statlig satsing på fylkesvegnettet er svært alvorlig for utviklingen av trafikksikkerheten, framkommelighet, samfunnssikkerhet, næringsutvikling, bolyst og å forebygge skader på infrastrukturen som følge av mer ekstremvær.

Den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd per kjøretøykilometer på fylkesvegnettet er nå nesten 90 % høyere enn på statlig vegnett. Prioriteringene i NTP vil øke denne forskjellen i årene fremover.

NTP foreslår 16 mrd. kr mer enn flat videreføring av 2024-budsjettet til drift og vedlikehold av fylkesvegene i tolvårsperioden. Dette vil langt på nært ikke stoppe vedlikeholdsetterslepet. Bare i Nordland er etterslepet beregnet til 19,7 mrd (inkl skredssikring). Fylkeskommunen ønsker å snu utviklingen og bedre standarden på sitt vegnett, og vil understreke at det er et nasjonalt ansvarsområde å gi fylkeskommunene tilstrekkelige mulighet til å redusere vedlikeholdsetterslepet.

Prioriteringer av investeringsprosjekter (se tabell 13.1)

Fylkeskommunen forventer at hele E6 Megården – Mørsvikbotn (korridor 8) åpnes for trafikk i løpet av planperioden. Stortinget må gi en mer forpliktende formulering i NTP som sikrer at byggetrinn 1 og 2 gjennomføres tidligst mulig innen tolvårsperioden. Dette gir mer effektiv utbygging, bedre ressursutnyttelse og synergier. Dette er i tråd med samtlige mål for transportsektoren som omtalt i NTP fig. 4.

E6 Sørelva – Borkamo (korridor 7) og E6 Ulvsvågskaret (korridor 8) er modne prosjekter og klar for oppstart i første periode. Stortinget må gi en mer forpliktende formulering om byggestart i første periode.

E10 Nappstraumen – Å (korridor 8) må prioriteres å få byggestart i første periode og E10 Fiskebøl – Nappstraumen (korridor 8) må prioriteres med planleggingsressurser i første planperiode, slik at prosjektet kan realiseres i siste del av NTP.

E6 Narvik tunnel ligger inne i dagens NTP og fylkeskommunen ser ingen grunn til at ikke prosjektet skal prioriteres i første periode av ny NTP. Prosjektet må gjennomføres iht dagens NTP.

Luftfart

Fra 1. april 2024 ble nye avtaler om FOT-ruter i Nord-Norge tredd i kraft. Her er maksprisene omtrent halvert og som vil påvirke etterspørselen etter flyseter. Så langt tyder det på kraftig økning i bestillinger av flybilletter etter 1. april, særlig på de meste attraktive rutene. Dersom denne interessen fortsetter og øker, så vil dette legge stort press på setekapasitet og forutsigbarhet i flyrutetilbudet. I tillegg har innføring av nytt anbud medført dårligere frekvens og tilbud på flere ruter. Dette er spesielt sårbart for lokalbefolkning og næringsliv som har ingen alternative tidseffektive transporttilbud på lengre strekninger. Det må sikres økt frekvens og iverksettes tilstrekkelige tiltak tidsnok dersom flytilbudet svekkes som følge av økt press på setekapasitet.

Nordland har komparative fortrinn når det gjelder utvikling og uttesting av teknologi innen grønn luftfart. Det må legges til rette for å bruke kortbanenettet i Nord-Norge som et strategisk satsningsområde for utvikling og uttesting av klimanøytral regional luftfart. Det må etableres flere test- og utviklingsområder for grønn luftfart tilknyttet kortbanenettet. Det må gjennom NTP sikres raskere utvikling og utforming av infrastruktur, samt implementering av regelverk for etablering av ny infrastruktur særlig for bærekraftig drivstoff i luftfarten.

Fremtidens hurtigbåt

Regjeringen vil innføre nullutslippskrav for hurtigbåter fra januar 2025. Nordland, Finnmark, Trøndelag og Vestland arbeider sammen i prosjektet «Fremtidens hurtigbåt» om å utvikle energieffektive hurtigbåter med nullutslipp. Bygging av nye konsepter er beheftet med stor risiko og er kapitalkrevende sammenlignet med tradisjonelle hurtigbåter med kjent design. Å redusere risiko er avgjørende for at private aktører (verft, rederier etc.) vil påta seg denne type oppdrag. Derfor må det offentlige sikre kompensasjon for merkostnader og risiko til at dette kan gjennomføres. F.eks. tilsvarende som staten har bidratt med til utvikling av ny teknologi innenfor ferjesektoren. Dette må gjenspeiles i NTP.

Ellers viser Nordland fylkeskommune til Fremtidens hurtigbåt sitt innspill til NTP, og som støttes fullt ut.

Fiskerihavner

Det er gledelig at fiskerihavnene på Røst, Værøy og Andenes endelig prioriteres utbygget i første periode av NTP. Dette er svært viktige tiltak for utvikling av fiskerinæringen og annen maritim virksomhet, og ikke minst for sjøsikkerhet og beredskap (se tabell 15.1).

[1] Mål på omfang av trafikk, måles i kjøretøykilometer.