Nasjonal helse- og samhandlingsplan ville blitt styrket av å inkludere apotek i større grad

Helsepersonellkommisjonen peker på behovet for mer optimal oppgavefordeling for å sikre bærekraft i det offentlige helsevesenet. Dette er en utfordring som må løses med mange typer tiltak. Et av disse tiltakene bør være å ta helsepersonellet i apotekene mer aktivt og systematisk i bruk som førstelinje innen flere områder i helsetjenesten. Dette er en løsning stadig flere sammenlignbare land benytter. En slik ordning har stort potensial i Norge, men det er en svakhet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan at dette ikke er vurdert der.

Hvilke tjenester kan innføres? Eksempler fra UK og andre sammenlignbare land:

Det er en klar trend internasjonalt å se til apotekenes tilgjengelighet og kompetente helsepersonell for å frigjøre kapasitet i andre deler av helsetjenesten. Storbritannia er ett eksempel. I senere år har britiske National Health Service (NHS) hatt store utfordringer knyttet til behandlingskøer, helsepersonellmangel og et helsebudsjett som vokser kraftig – lignende problemstillinger vi ser i Norge.  

For å sikre at pasienter med reelt behov for legetjenester og spesialiserte helsetjenester får nødvendig behandling har britene innført et program som innebærer at apotekene 1) tilbyr standardisert veiledning^[2] og 2) i gitte tilfeller utleverer reseptpliktige legemidler etter fastsatte protokoller uten at pasienten må oppsøke fastlegen, samt vaksinasjon.

En rekke andre land, som Australia, Canada, Frankrike og USA, har allerede innført lignende ordninger. Resultatene har vært svært gode: En omfattende metastudie publisert høsten 2023, viser at behandling av flere enkle helseplager i apotek gir positive kliniske resultater, gjennomføres med høy kvalitet, frigjør tid i resten av helsevesenet, og medfører stor innsparing av helseutgifter.^[3]

Innføring av flere helsetjenester i apotek i Norge: Hvordan kan et program se ut?

Apotekene i Norge kan sammen med myndigheter og forskningsmiljøer utvikle og tilby effektive tjenester og definere områder der apotek kan være en naturlig og effektiv førstelinje. Potensialet for å avlaste presset på annen helsetjeneste på samme måte som i andre land mener vi er stort.  Det bør utarbeides nasjonale protokoller for råd og veiledning om behandling av definerte plager som apotekene skal følge, og i samarbeid med DMP kan finne løsninger for å utvide med ny reseptgruppe eller videreutvikle reseptfritt med veiledning. Det vil kunne spare fastlegene for en rekke henvendelser og ikke minst gi innbyggerne en lettere tilgang til rask og effektiv løsning på sine helseplager.

Under er en oversikt over mulige tjenester som kan innføres i apotek i Norge, innenfor to hovedkategorier: 1. Oppgaver som i dag gjøres av fastleger eller på sykehus i primær-/spesialisthelsetjenesten og 2. Oppgaver knyttet til forebyggende helsetiltak og riktig legemiddelbruk:

 1. Oppgaver som i dag gjøres av fastleger eller på sykehus i primær- eller spesialisthelsetjenesten.

Fornye ukompliserte resepter: Apotekfarmasøyter bør kunne fornye resepter for forhåndsdefinerte og ukompliserte diagnoser. Dette kan f.eks. gjelde personer med pollenallergi som trenger større pakninger med antihistaminer enn de som er reseptfrie, og som ellers måtte oppsøke lege for ny, årlig resept, eller til brukere som trenger fornyelse av hormonlegemidler ifm. overgangsalder. Dette er ukompliserte tilstander der pasienten i dag må oppsøke lege for å fornye resepter minst årlig. Tiltaket vil spare fastleger for rutinemessige og ofte unødvendige konsultasjoner, og samtidig spare tid for pasienten.

Apotekprogram for definerte helsetilstander: Apotekfarmasøyter bør kunne forskrive/ekspedere reseptpliktige legemidler for enkelt diagnostiserbare tilstander, etter en definert nasjonal protokoll. Dersom forhåndsdefinerte kriterier oppfylles, bør apotekfarmasøyter kunne skrive ut definerte mengder reseptpliktige legemidler for f.eks.:

1. Utfordringer tilknyttet amming
2. Migrene
3. Prevensjonsmidler på lik linje med helsesøstre, i ukompliserte tilfeller.
4. Reisemedisiner, - som f.eks. tabletter til malaria-profylakse og drikkevaksine mot kolera

Behandling for særskilt utsatte grupper. Apoteket bør kunne utlevere nalokson nesespray til pasienter i LAR og personer utenom LAR som har risiko for opioid-overdose, eller som er i miljøer der dette forekommer (eksempelvis kunder som kjøper brukerutstyr i apotek). Apotekene har også gode erfaringer fra å tilrettelegge tjenester og kommunisere til minoritetsgrupper. Et eksempel er tjenesten Medisinstart, som i et prosjekt tilbys innbyggere med annet morsmål enn norsk, på deres eget morsmål.

2. Oppgaver knyttet til forebyggende helsetiltak og riktig legemiddelbruk

1. Vaksinasjon: Økt vaksinasjonsdekning i Norge vil generelt gi mindre sykdom, færre sykehusinnleggelser og mindre bruk av antibiotika Apotekene bør blir en del av det fremtidige voksenvaksinasjonsprogrammet for å øke tilgjengeligheten til disse vaksinene for befolkningen. Apotekfarmasøyter bør gis rekvireringsrett for alle ikke-levende vaksiner, slik at innbyggere kan ta vaksinene uten å måtte oppsøke fastlege for resept. Apotekfarmasøyter bør også kunne kommunisere uoppfordret retningslinjer og anbefalinger gitt av FHI til innbyggerne. Ikke-levende vaksiner inkluderer vaksiner mot bl.a. influensa, difteri, kikhoste, pneumokokksykdom, meningokokksykdom, tetanus, HPV, helvetesild, skogflåttencefalitt, m.fl. Dette er vaksiner mot sykdommer som har til dels høye innleggelsestall, og økt vaksinedekning vil kunne ha stor avlastende effekt for det norske helsevesenet.
2. Medisinstart er et tilbud til pasienter som starter på legemidler for kroniske sykdommer. Tjenesten fører til riktigere legemiddelbruk, som igjen fører til bedret effekt og færre legekonsultasjoner og innleggelser som følge av feil. Apotekene tilbyr allerede i dag dette for nye brukere av hjerte- og karmedisin. Denne tjenesten bør utvides til flere brukergrupper for å sikre riktig bruk, f.eks. innen områdene astma/kols, migrene, diabetes, ADHD.
3. Medisinsamtale er et tilbud som bør innføres for pasienter som har brukt flere legemidler fast i 12 mnd. Mange medisinbrukere utvikler uvaner over tid, og en oppfølgingssamtale om riktigere legemiddelbruk fører til bedret effekt og færre legekonsultasjoner og innleggelser som følge av feil.
4. Injeksjonstjenester kan bistå pasienter som bruker injeksjonspreparater til å injisere riktig. Svært mange nordmenn bruker injeksjonsmedisiner, men utbredt feilbruk reduserer ønsket effekt av legemiddelet som injiseres.
5. Multidose er en «porsjonspakning» av legemidler, der brukere av flere legemidler får en liten plastpose med dagsdoser av forskrevne legemidler. Dette er et effektivt tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk, særlig blant eldre brukere med mange medisiner. Et bredere tilbud om multidose til private hjemmeboende pasienter og deres pårørende som ennå ikke følges opp av hjemmetjenesten vil kunne sikre riktigere legemiddelbruk og færre feil. Samtidig kan det øke brukerens livskvalitet ved å gi eldre brukere mulighet til å bo hjemme lengre enn hun/han ellers ville kunnet gjøre før kommunal helsetjeneste må bistå.

For alle disse tjenestene bør hovedregelen være å først gå på apoteket. Apoteket vil ved behov sile og videresende pasienter som trenger det til fastlege / øvrig helsetjeneste.

Kilder:

[1] https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31179514/
 https://link.springer.com/article/10.1007/s40273-017-0554-9

[2] https://www.england.nhs.uk/publication/community-pharmacy-advanced-service-specification-nhs-pharmacy-first-service/

[3] https://www.the-pda.org/wp-content/uploads/FIP-Pharmacist-led-common-ailments-schemes-A-global-intelligence-report.pdf

^[4] https://www.the-pda.org/wp-content/uploads/FIP-Pharmacist-led-common-ailments-schemes-A-global-intelligence-report.pdfhttps://www.the-pda.org/wp-content/uploads/FIP-Pharmacist-led-common-ailments-schemes-A-global-intelligence-report.pdf, side 11: 2.2.4 Economic outcomes at a patient or national level