Hørselshemmedes Landsforbund er Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelse og har 65 200 medlemmer. Medlemmene bruker høreapparat, cochlea implantat, har tinnitus, Ménières eller andre hørselsutfordringer. Hver femte nordmann har hørselsutfordringer, og stadig flere rammes. Vi arbeider for er en enklere hverdag for personer med hørselsutfordringer og forebygging av hørselsskader i befolkningen. Målet er et samfunn som gir like muligheter for oss alle, uansett hørsel. 

Et samfunn som gir like muligheter for oss alle, uansett hørsel

Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) har over tid pekt på behovet for en nasjonal hørselsplan. Dette for å sørge for gode, helhetlige og koordinerte tjenester på hørselsområdet der pasienten blir møtt med hørselsfaglig kompetanse og får god veiledning gjennom riktig informasjon. Et behov som er godt dokumentert, særlig av Helsedirektoratet i en utredning fra 2020. Flere gjennomganger av hørselsfeltet har vist at både de samfunnsøkonomiske og de individuelle kostnadene er negative, som følge av mangelfull oppfølging av personer med hørselsutfordringer.

Dagens tjenestetilbud er heller ikke dimensjonert til å møte kommende behov, blant annet knyttet til en aldrende befolkning. Flere steder landet rundt må vi vente over et år for å få en hørselsutredning.

Vi er fornøyde med at sansetap og hørsel har fått spesifikk omtale i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Vi skulle samtidig ønsket oss at den var noe mer offensiv. Det er behov for en konkret plan med forpliktende på tiltak.  Utfordringsbildet er allerede godt dokumentert. Oppdraget som beskrives skal gis til Helsedirektoratet og må være konkret. I tillegg må helseministeren ta aktiv styring for å styrke tilbudene.

Overordnet kan de store grepene beskrives slik: Det må friske midler inn i hørselsomsorgen, riktig veiledning og informasjon må gis til rett tid, pasientforløpet må være koordinert, helhetlig og følge de standardene og retningslinjene som ligger der i dag innen høreapparatformidling. Dagens mestring- og spesialiserte rehabiliteringstilbud må ikke bare fortsette, men utvikles videre og det må samhandles mer. Videre må det bli hørselsfaglig kompetanse i kommunene og stillingshjemler etableres, gjerne ambulerende i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og/eller gjennom (inter-)kommunalt samarbeid.

Spesialisert rehabilitering er viktig for de som trenger det. I dag er signalene fra helseforetakene at tilbudet bygges ned til flere pasientgrupper. Det skaper en usikkerhet hos de pasientgruppene som i dag har et tilbud, om de fortsatt vil få nødvendig rehabilitering. Når det gjelder spesialisert rehabilitering til personer med hørselsutfordringer, er det viktig at de som i dag har behov for det fortsetter å få det. Noe alternativ finnes ikke i dag. Dette gjelder særlig mennesker med alvorlig tinnitus, Mèniéres, cochlea implantat og vestibulære sykdommer.

Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene datert 15.02.24 er nedslående på mange områder, både når det gjelder manglende rehabiliteringstilbud, samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, samt tilgang på rett kompetanse. Når det gjelder hørselsutfordringer og tinnitus er det godt dokumentert at det verken er kompetanse eller tilbud i kommunene i dag. Riksrevisjonens utredning viser for eksempel at kun 5 % av kommunene har audiopedagog, selv om Helsedirektoratet anbefaler det. Det er derfor nødvendig at Stortinget ber regjeringen om at helseforetakene ikke kan bygge ned tilbud om spesialisert rehabilitering før kommunene er i stand til å følge opp pasientgruppene på en god og faglig forsvarlig måte.  

I behandlingen av stortingsmeldingen Fellesskap og meistring. Bu trygt heime i Stortinget i desember 2023, ble det konkludert fra Ap, SV og SP at behandling av sansetap og hjelp til å bruke hjelpemidler ved sansetap, må prioriteres i arbeidet med å utvikle tilbud for gruppen personer med demens. 

Å få riktig og tidlig nok oppfølging er viktig for alle som har behov. Forskning viser en tydelig sammenheng mellom hørselstap og helseutfordringer. En undersøkelse fra desember 2023 basert på data fra HUNT, viser at det er 36 prosent større sannsynlighet for å få demens blant de med svekket hørsel, enn de med normal hørsel. Ett av ni demenstilfeller skyldes ubehandlet hørselstap og eldre med hørselstap har større risiko for kognitiv reduksjon. Det er også et problem at hørselstap ikke oppdages og at eldre i stedet diagnostiseres med demens. Årsakene kan være manglende hørselsutredning og at helse- og omsorgstjenesten ikke har god nok kunnskap om hørselsutfordringer. God hørselsomsorg og kompetanse i kommunene er også knyttet positivt til lengre hjemmebotid for seniorer. En styrket og sammenhengende hørselsomsorg, der tilbud og kompetanse finnes i kommunene, vil gi bedre helse og livskvalitet i befolkningen. Tjenestetilbud må meisles ut og prioriteres.

Det er viktig med økte ressurser til hørselsklinikkene ved sykehusene og flere avtalespesialister. Det er store geografiske ulikheter hva ventetid til hørselsutredning angår, opp mot et år mange steder og 78 uker på det verste i Helse Nord.

En satsning på hørselsområdet er forebygging av utenforskap, psykisk uhelse, demens og somatiske følgeplager som muskel- og skjelettlidelser. Det ligger betydelige samfunnsgevinster i en god hørselsomsorg.

Merknader

• Helseministeren må prioritere ressurser til hørselsområdet. Det må etableres et helhetlig og styrket tjenestetilbud for personer med hørselsutfordringer, slik at hørselsomsorgen treffer de økte behovene, henger godt sammen og ventetiden ved hørselsklinikkene går ned.
• Det må gjennom oppdragsdokument til helseforetakene gis et styrket tilbud om spesialisert rehabilitering til personer med alvorlig tinnitus, Mèniéres, cochlea implantat og vestibulære sykdommer.
• Det må iverksettes stimuleringstiltak for å utdanne og beholde flere audiografer, samt etablere flere stillingshjemler.
• Det må stilles krav om hørselsfaglig kompetanse i kommunene, med egne stillingshjemler for audiopedagog/audiograf, som kan ha en koordinerende rolle på tvers av kommuner og sektorer, gjerne sammen med en koordinerende kompetanseinstans på fylkesnivå og spesialisthelsetjenesten.
• For å sikre rett rehabilitering til riktig tid og svare ut utfordringene gitt i Riksrevisjonens undersøkelse, bør det settes ned et utvalg.