Høringsnotat fra Stiftelsen Verdighetsenteret

Høring: Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 Vår felles helsetjeneste
Notatdato: 10.04.2024

Høringsinnspill fra Stiftelsen Verdighetsenteret

Innspill til Stortingsmelding Nasjonal Helse- og samhandlingsplan 2024-2027 - Vår felles helsetjeneste

Verdighetsenteret, som er et nasjonalt kompetansesenter som jobber for at sårbare gamle i Norge skal få en verdig alderdom, takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmeldingen Nasjonal Helse- og samhandlingsplan 2024-2027 - Vår felles helsetjeneste. 

Vårt mandat gjelder hovedsakelig de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og våre innspill konsentreres derfor til dette området.

Kompetanse

Verdighetsenteret støtter regjeringens oppfordring til systematisk arbeid med kompetanseutvikling og livslang læring for ansatte. Vi erfarer at tilskuddsordningen Kompetanseløft 2025 er viktig i denne sammenhengen. Flere kommuner benytter seg av ordningen og Verdighetsenteret tilbyr lavteksel etterutdanning i hele landet, og ber om at denne tilskuddsordningen blir videreført.

Vi erfarer at det er store forskjeller på kompetansen til de ansatte når vi underviser. Vi støtter derfor regjeringens presisering om at utdanningene skal speile utviklingen i faglige behov og være tilgjengelig for alle. Her vil vi gjerne understreke at våre fleksible og desentraliserte kompetansetilbud er svært etterspurte, og vi opplever at kapasiteten vår ikke står i forhold til etterspørselen da vi har lange ventelister.

 

Etikk, kommunikasjon, forhåndssamtaler og Sistehjelp

Med regjerningens analyse av utfordringsbilde savner vi i denne stortingsmeldingen et søkelys på etikk, kommunikasjon og forhåndssamtaler for å sikre fremtidige bærekraftige helsetjenester. Helsepersonellkommisjonen (1) peker i sin rapport på at det er behov for et målrettet arbeid for å redusere omfanget av overdiagnostikk, overbehandling og uønsket variasjon i helse- og omsorgstjenestene. Behovet for å prioritere blir større. Nasjonale faglige råd om Forhåndssamtaler (2) ble publisert desember 2023 og er et viktig signal til helsetjenesten om å tilrettelegge for gode kommunikasjonsprosesser til pasientens beste. Dette blir videre fulgt opp i veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (3) som nå er på høring. Vi savner at Forhåndssamtaler integreres som viktig fokus for god samhandling i denne Stortingsmeldingen. Personellet må ha kompetanse om og settes i stand til å ta slike beslutninger, til å stå i dem og til å kommunisere dem til pasienter, pårørende og kollegaer. Vi mener at:

  • Organisert systematisk etikkarbeid i kommunene er noe alle i helsetjenesten for eldre bør være en del av.
  • Kommunikasjon er en ferdighet som må anerkjennes på lik linje med annen faglig kompetanse som vektlegges i helsetjenesten, og krever praktisk trening. Vi erfarer gjennom våre etterutdanninger for helsepersonell og kommunikasjonskurs for leger at øvelse gjør dem bedre rustet i samtale med alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende.
  • Forhåndssamtaler er viktig for å ivareta pasient og pårørende i en sårbar situasjon, og kan bidra til avklaring av behandlingsnivå. Dette er vesentlig for å unngå unødige og krenkende sykehusinnleggelser av skrøpelige gamle.
  • I Melding til Stortinget 24 Lindrende behandling og omsorg (4) ønsker regjeringen mer åpenhet om døden og skape en større forståelse for at døden er en del av livet. Vi trenger derfor økt kunnskap for å få til en holdningsendring i befolkningen. Verdighetsenteret har derfor lansert det internasjonale kurset LastAid oversatt til Sistehjelp i Norge. Sistehjelp er et kurs om hvordan det sosiale nettverket til mennesker i livets sluttfase kan gi omsorg - foruten den profesjonelle hjelpen fra helsetjenesten.

 

Frivillighet i helse- og omsorgstjenestene

Vi savner i meldingen tiltak for samhandling mellom de offentlige helse- og omsorgstjenestene og frivilligheten. I en presset helsetjeneste er det særlig viktig at en sikrer at frivillige får være nettopp frivillige og ikke gratis arbeidskraft. En tydelig rolleforståelse, og kunnskap om jus og etikk er avgjørende for god samhandling på dette feltet. Vi foreslår derfor:

  • På et overordnet nivå etterlyser vi en revidering av Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet.
  • Frivillighet i helse må defineres og plasseres i kommunens planverk.
  • Det bør etableres frivillighetskoordinator på virksomhetsnivå som har kompetanse på organisering og ivaretakelse av frivillige for å sikre et godt samarbeid.

 

 Implementering

Avslutningsvis vil vi nevne at vi støtter satsingen om forskning på implementering. Utfordringene rundt implementering er en kjent problemstilling, og vi erfarer at det er behov for en satsing på lavterskel kompetansehevende tilbud til ledere og andre som arbeider i praksis med dette. Verdighetsenteret tilbyr en etterutdanning på dette feltet, men etterspørsel står ikke i forhold til kapasiteten vår.

 

 

Referanser

  1. Bovim G, Nerdrum L. Tid for handling i kommunale helse-og omsorgstjenester. Tidsskrift for omsorgsforskning. 2023(2):116-22. https://www.regjeringen.no/contentassets/337fef958f2148bebd326f0749a1213d/no/pdfs/nou202320230004000dddpdfs.pdf
  2. Helsedirektoratet. Forhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetid. Oslo 2023. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/Forhandssamtaler-og-planlegging-ved-begrenset-forventet-levetid/forhandssamtaler.
  3. Helsedirektoratet. (2013). Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Under revidering (høringsfrist 30.05.2024). https://www.helsedirektoratet.no/horinger/begrensning-av-livsforlengende-behandling
  4. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg — Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Oslo 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-24-20192020/id2700942/