Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Vi ønsker å løfte fram følgende:

1. Hvis arbeidsrettet rehabilitering skal styrkes i tråd med helse- og samhandlingsplanen må arbeidsrettet rehabilitering spesifiseres som en delytelse i spesialisthelsetjenesten. Dette må uttrykkes eksplisitt i Stortingets behandling.
2. Omfanget av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten må være av en slik størrelse at det sikrer pasientene likeverdige tjenester av høy faglig kvalitet utviklet og levert av sterke fagmiljøer. Kompetanseoverføring til kommunene må bygge på sterke fagmiljøer i spesialisthelsetjeneste og NAV.
3. Særskilte tilbud spesialtilpasset unge voksne bør bli en del av helseforetakenes portefølje under delytelsen for arbeidsrettet rehabilitering.
4. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten gir dokumenterte samfunnsøkonomiske gevinster, i tråd med prinsippene om bærekraftig ressursbruk nedfelt i forslaget til helse- og samhandlingsplan.

Det er positivt at Regjeringen vil inkludere flere med helseutfordringer i arbeid, styrke arbeidsrettet rehabilitering og sørge for at arbeidsinkludering i større grad inkluderes som behandlings- og/eller rehabiliteringsmål i helse- og omsorgstjenesten (kap 3). Dette er en tydelig oppfølging av formuleringer i statsbudsjettet (HoD, Kap 733): Rehabilitering knyttet til arbeid og helse, […] er viktige områder for regjeringens arbeid. […] det fortsatt er behov for å styrke kompetanse og kapasitet i rehabiliteringstjenestene, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Behov for varierte tilbud

Kunnskapsgrunnlaget tilsier at det er behov for varierte tilbud i samhandlingskjeden både for sykmeldte og for unge utenfor arbeid og utdanning, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Polikliniske arbeidsrettede tilbud vil trolig være nyttig for noen grupper, mens andre trenger mer komplekse og intensive døgntilbud¹. Alle tilbudene vil ha en viktig plass i helhetlige, koordinerte arbeidsrettede rehabiliteringsløp. Forskningen har så langt påvist få positive effekter på arbeidsdeltakelse av de polikliniske «helse og arbeid»-tilbudene som i dag er etablert ved flere av sykehusene i Helse Sør-Øst og de andre helseregionene². For målgruppene er det derfor ikke hensiktsmessig at de mest intensive døgnbaserte arbeidsrettede rehabiliteringstilbudene blir tatt bort. Forskning viser at disse bidrar til økt arbeidsdeltakelse for langtidssykmeldte med muskel-skjelett og vanlige psykiske plager og komplekse utfordringer relatert til arbeidsliv, sosiale ferdigheter, familie, oppvekst og økonomi³.

Helse Sør-Øst har likevel gjort en behovsvurdering for fremtidige rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten som anbefaler å fjerne delytelsen arbeidsrettet rehabilitering. Argumentasjonen er, at ved å dreie innsatsen mot tidlig poliklinisk og kommunal innsats vil rehabiliteringen styrkes, til tross for at forskningsgrunnlaget så langt påviser ingen eller marginal positiv effekt. At tidlig rehabilitering må styrkes virker riktig for flere rehabiliteringsområder. Innen arbeidsrettet rehabilitering er imidlertid tidlig rehabilitering mindre viktig¹, siden det store flertall av de som i dag trenger dette tilbudet allerede har et langvarig sykefravær bak seg.

Tverrfaglige tilbud rettet mot ungt utenforskap er også stort sett fraværende i behovsvurderingen, selv om det reelle behovet, dokumentert av NAV og SSB, er større enn noensinne.

 

Økt kapasitet og kompetanse krever sterke fagmiljøer

Kommunene og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for og mulighet til å utvikle gode arbeidsrettede rehabiliteringsforløp. Helse- og samhandlingsplanen legger vekt på kommunal arbeidsrettet rehabilitering. Riksrevisjonen påviser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse innen rehabilitering⁴. Før Riksrevisjonens undersøkelse ble publisert kartla vi selv kommunenes kapasitet og kompetanse gjennom intervju med representanter fra 22 kommuner. Dette viste også at kommunene generelt er dårlig rustet til å ta ansvar for pasienter med behov for arbeidsrettet rehabilitering. På kort sikt kan norske kommuner ikke overta en større del av ansvaret for dette fagområdet. Kompetanseheving innen fagfeltet og tydelige styringssignaler må til for å få dette til på lengre sikt. Her vil eksisterende sterke fagmiljøer i spesialisthelsetjenesten spille en sentral rolle. Nå står vi i fare for at landets ledende fagmiljøer blir revet ned på samme tid som man politisk ønsker å satse på fagfeltet og bygge opp arbeidsrettet rehabilitering i kommunene. 

 

Arbeidsrettet rehabilitering mot ungt utenforskap

Svært mange unge som ikke har kommet inn i eller har falt ut av arbeid eller utdanning har komplekse og sammensatte helse- og livsstilutfordringer som ikke har latt seg løse i ulike lokale tiltak. Tverrfaglige rehabiliteringstjenester med arbeid som mål i regi av spesialisthelsetjenesten er virkningsfulle for å reetablere mestring, øke livskvaliteten og gi helsegevinst som grunnlag for å komme ut av utenforskap. Slike tjenester målrettet mot unge bør utvikles, testes og evalueres slik at flere unge kan delta i arbeidsliv eller utdanning.

 

Samfunnsøkonomi og forskningsbehov

Det eneste arbeidsrettede rehabiliteringstilbudet for langtidssykmeldte med muskel-skjelettplager som norsk forskning har vist er samfunnsøkonomisk lønnsomt er langvarig døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering⁵. Forskningen var basert på en modell lik programmene som i dag tilbys ved private rehabiliteringsinstitusjoner. Effekten av polikliniske tilbud er usikker, men vi vet at effekt på arbeidsdeltakelse krever at helsetilbudene har spesifikt arbeidsrettet fokus og kompetanse. Virkningen av gradvis økt kommunal og poliklinisk arbeidsrettet rehabilitering må dokumenteres gjennom forskning og sammenholdes med forskning på de intensive tilbudene.

Hvilke tilbud som på lang sikt skal utvikles for hvem må avgjøres i lys av oppnådd samfunnsnytte. Beregninger av den samfunnsøkonomiske gevinsten av arbeidsrettede helsetilbud viser at nytten særlig er knyttet til reduserte trygdeytelser. Det er en utfordring for styring og prioritering at helseforetakene legger avgjørende vekt på hva rehabiliteringstjenestene koster uten å ta hensyn til hva vi som samfunn tjener på å investere i effektiv rehabilitering.

Referanser

1. https://tidsskriftet.no/2019/02/debatt/arbeidsrettet-rehabilitering-tidlig-intervensjon-ikke-nodvendigvis-bedre
2. Tingulstad, A., Echavez, J. F. M., Evensen, L. B., Maria; & Holte, H. H. (2021). Arbeidsrettede rehabiliteringstiltak ved langtidssykmelding: en systematisk oversikt [Work-related interventions for people on long-term sick leave: a systematic review] (Rapport - 2021). Folkehelseinstituttet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/2777447
3. Gismervik SO, Aasdahl L, Vasseljen O, Fors EA, Rise MB, Johnsen R, et al. Inpatient multimodal occupational rehabilitation reduces sickness absence among individuals with musculoskeletal and common mental health disorders: a randomized clinical trial. Scand J Work Environ Health. 2020.
4. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023-2024/rehabilitering-i-helse-og-omsorgstjenestene/
5. Aasdahl L, Fimland MS, Bjørnelv GMW, Gismervik SO, Johnsen R, Vasseljen O, Halsteinli V. Economic Evaluation of Inpatient Multimodal Occupational Rehabilitation vs. Outpatient Acceptance and Commitment Therapy for Sick-Listed Workers with Musculoskeletal- or Common Mental Disorders. J Occup Rehabil. 2023; 33, 463-472.