ANSA er samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet, og vi takker for muligheten til å komme med skriftlig høringsinnspill til Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Vår felles helsetjeneste.

Kandidater fra utlandet er avgjørende

Norge er helt avhengige av at studenter reiser til utlandet for å studere medisin, ettersom norske utdanningsinstitusjoner ikke er dimensjonert for å utdanne alle legene Norge trenger. Helsepersonell med utdanning fra utlandet er dermed en essensiell ressurs for helse- og omsorgstjenesten. Det er samtidig viktig å påpeke hvilken verdi det er for helsevesenet å ha kandidater som har studert i utlandet, deltatt i andre fagmiljøer og tar med seg internasjonale impulser inn i yrket som lege i Norge, en verdi også understreket i NOU 2023:4 Tid for handling.¹ Likevel er det i dag unødvendige barrierer i overgangen fra utdanning i utlandet til arbeid i Norge.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan peker på at "det må arbeides for god og stabil rekruttering” til helsevesenet. ANSA vil understreke at forutsigbarhet er viktig for nordmenn som studerer medisin i utlandet. Studentene må vite at både utdanning og spesialisering fullført i utlandet blir godkjent i Norge. Fra Riksrevisjonens gjennomgang av godkjenningsordningene i 2019 fremkommer det at studenter i verste konsekvens dropper ut av studiene i utlandet, som følge av usikkerheten rundt godkjenning og autorisasjon ved retur til Norge.²

ANSA ber om at:

• Det settes i gang med en prøvepilot for forhåndsgodkjenning av utvalgte helsefagutdanninger opp mot vilkår, slik som NOKUT anbefalte i sin gjennomgang av ordningene i 2019.³
• Studenter som har påbegynt en helsefagutdanning i utlandet, dømmes etter det regelverket som var gjeldende da de reiste ut, så lenge dette er til fordel for studenten.

Legers spesialisering

Når vi kjenner behovet for at norske studenter tar medisinutdanning i utlandet og returnerer til Norge, er det essensielt at overgangen fra studier til arbeid er så sømløs som mulig. ANSA vil særlig trekke frem norske leger utdannet i Danmark, som ikke får godkjent Klinisk basisuddannelse (KBU) opp mot læringsmål i LIS1. Dette til tross for at mange av læringsmålene i KBU og LIS1 er nærmest identiske.

Danske myndigheter beskriver selv KBU som første delen av videreutdanning for danske leger, og for å påbegynne KBU må man ha fått autorisasjon som lege.⁴ Den offisielle cand.med.-graden innebærer, både i Norge og i Danmark, at en student har fullført en seksårig utdanning med 360 ECTS-poeng. Leger utdannet i Danmark får likevel ikke vurdert godkjenning av læringsmål oppnådd i KBU opp mot læringsmål i LIS1, da det legges til grunn at KBU inngår i grunnutdanningen i Danmark.⁵

Som en løsning på rekrutteringsbehovet i allmennlegetjenesten anbefalte ekspertutvalget i sin gjennomgang av allmennlegetjenesten fra 2023 at gjennomført KBU fra Danmark og Allmänstjenstgjöring (AT) fra Sverige skal godkjennes opp mot læringsmål i LIS1.⁶ Dette vil både fristille LIS1-stillinger og sikre at kvalifiserte kandidater kommer ut i helsevesenet raskere.

Stortinget ba våren 2022 om en løsning på problematikken for leger utdannet i Danmark gjennom stortingsvedtak nr. 561 (2021-2022), fattet på bakgrunn av to representantforslag om å godkjenne leger utdannet i Danmark og om å sikre godkjenning av medisinutdanning fra EU- og EØS-land. Når regjeringen nå kommer tilbake til Stortinget, er det uten en konkret løsning for norske medisinstudenter i Danmark. Det er naturligvis frustrerende for de kandidatene som står i dette nå, som blir tvunget til å gjenta deler av spesialistløpet og dermed tar opp stillinger nyutdannede leger står i kø for. Kandidatene med fullført KBU fra Danmark er klare til å bidra i det norske helsevesenet. Det haster å iverksette løsningene, så vi ikke lenger sløser med verken statens penger eller kandidatenes tid.  

ANSA ber om at:

• Intensjonen i stortingsvedtak nr. 561 følges og at løsningene snarest iverksettes slik at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land får dette godkjent opp mot læringsmål i LIS1. Særlig at leger som har gjennomført KBU fra Danmark får godkjent dette opp mot læringsmål i LIS1.

 Flere LIS1-stillinger

Mangel på LIS1-stillinger er en flaskehals for nyutdannede leger, både fra Norge og fra utlandet. Ifølge Helsedirektoratet var det våren 2023 totalt 1184 søkere til 575 LIS1-stillinger, og kun 49% av søkerne fikk tilbud om stilling.⁷ Ekspertutvalget som gjennomgikk allmennlegetjenesten beskriver det som et paradoks at nyutdannede leger må stå i kø og vente på LIS1, samtidig som det innenfor allmennmedisin og andre fagfelt er en mangel på leger.⁸ En økning i LIS1-stillinger som bedre reflekterer bemanningsbehovet i helsetjenesten og antallet nyutdannede leger er et særdeles viktig tiltak.

ANSA er derfor positive til at regjeringen foreslår at sykehus og kommuner kan opprette egne LIS1-stillinger i tillegg til de som er nasjonalt fastsatt over statsbudsjettet. Det er dog bekymringsverdig at regjeringen ikke kommer med en mer bindende plan for opptrapping av nasjonalt fastsatte LIS-stillinger, slik at flere nyutdannede leger sikres plass på LIS1 så fort som mulig etter endt utdanning.

ANSA ber om at:

• Det opprettes flere LIS1-stillinger som bedre reflekterer behovet i helsetjenesten og antallet nyutdannede leger.

Noter:

1. NOU 2023:4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Side 192.

2. Riksrevisjonen (2019). Riksrevisjonens undersøkelse om godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet. (Dokument 3:12 (2018-2019)). Side 92

3. NOKUT (2019) Kartlegging av godkjenningsordningene for lovregulerte yrker. Side 13

4. https://www.sst.dk/da/Fagperson/Sundhedsvaesenets-rammer-og-uddannelser/Uddannelser-varetaget-af-Sundhedsstyrelsen/Klinisk-basisuddannelse-for-laeger-KBU; https://www.retsinformation.dk/eli/lta/2007/1256

5. https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/lis1/soknad-om-godkjenning-av-praktisk-tjeneste-fra-utlandet#utenlandsktjenestesomkanvurderes

6. Gjennomgang av allmennlegetjenesten: Ekspertutvalgets rapport (2023). Side 312.

7. Helsedirektoratet (2023) Leger i spesialisering del 1 (LIS1): Statusrapport nr. 21 – søknadsrunden våren 2023: LIS1-stillinger med oppstart 1.9.2023. Side 5.

8. Gjennomgang av allmennlegetjenesten: Ekspertutvalgets rapport (2023). Side 295.