​​LHLs høringssvar til Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027​

LHL er enig med Regjeringen i at de største utfordringene i helsetjeneste i kommende tiår er tilgang på nok personell, for dårlig sammenheng mellom de forskjellige tjenestenivåene, og ikke likeverdig tilgang tjenestene. Planens oppmerksomhet på helsepersonellmangel, samt svikt i og behovet for økt samhandling, er viktig.  

Sporene Regjeringen vil følge for å løse utfordringene – inkludert å følge opp flere av helsepersonellkommisjonens forslag – er gode bidrag: Bedre samhandling, styrket sykehusøkonomi, optimalisert bruk av tilgjengelig helsepersonell, forbedre utdannings- og karriereveier for helsepersonell og innføre nye teknologiske løsninger.  

Det er flere eksempler på positive elementer:  

• Etablere et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd. 
• Prøve ut nye organiseringsformer, hvor man i større grad ser personell i sammenheng på tvers av kommuner og sykehus. 
• Gjennomgå dagens lovregulerte koordineringsordninger for å se på hvordan de kan bli bedre innrettet. 
• Utvikling av tverrfaglige fastlegekontor.  

Hovedinnvendinger mot fremlagt plan 

Vår hovedinnvending er at planen har en god beskrivelse, men at den ikke i tilstrekkelig grad følger opp med tydelige føringer og konkrete tiltak som gir snarlig iverksetting. I tillegg har ikke planen noen vesentlig rehabiliteringssatsning; her har ikke regjeringen levert. 

Rehabiliteringsinnsatsen må styrkes 

Den 15. februar 2024 la Riksrevisjonen fram sin undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene (Dokument 3:12 (2023−2024)). Hovedkonklusjonen var at “nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke gitt resultater og vår nye undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området.”. 

Omtrent samtidig med at rapporten kom, tar de regionale helseforetakene i sine nye anbudsutlysninger ned kjøpet av rehabiliteringstjenester fra ideelle og private rehabiliteringsvirksomheter. De viser til at tilbudene skal gis i kommunene. Dette skjer til tross for at Stortinget i behandling av Innst. 271 S (2020-2021) vedtok at «Stortinget ber regjeringen sørge for at rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten ikke legges ned før man har sikret at kommunene er i stand til å overta ansvaret for de aktuelle pasientgruppene», og Riksrevisjonens rapport viser til at vedtaket ikke er fulgt. Ved disse anbudene vil tilbudet bli ytterligere redusert fordi kompetansen og tilbudene ikke finnes i kommunene. Konsekvensen er at det totale rehabiliteringstilbudet blir enda dårligere enn det som Riksrevisjonen avdekket.  

Nasjonal helhetlig rehabiliteringsreform 

Et tilnærmet samlet rehabiliterings-Norge og Helsedirektoratet påpeker som hovedgrep at det må på plass en nasjonal plan –en helhetlig nasjonal reform – for styrking av habilitering og rehabilitering. En reform som både forplikter kommuner og helseforetak.  

Arbeidet med en slik reform bør starte med at det oppnevnes en nasjonal tverrsektoriell ekspertgruppe. Gruppa må se på: Tydeligere nasjonale forløpsbeskrivelser og kliniske retningslinjer, som presiserer når hvilke aktører skal inn i pasientens forløp, hvordan de skal koordinere innsatsen og hvilke typer faglig innsats pasienten skal tilbys. Finansiering, kompetanse, organisering, samhandling, registrering, forskning og utvikling, samt bruker- og pårørendemedvirkning, er en del av dette.  

I dag er det, slik KPMG har påpekt, 357 forskjellige måter å utføre rehabilitering på i kommune-Norge. Konsulentselskapet har vist til at dette ikke tilrettelegger for effektiv veiledning, organisering og læring, og påpeker at dette er en faktorer de spesielt vil fremheve som bidrar til at det er sannsynlig at problemene på rehabiliteringsområdet vil vedvare om man ikke gjør noe. 

I arbeidet med en rehabiliteringsreform bør man derfor se til hva andre land har gjort for å løse sine utfordringer innen rehabilitering. I Danmark kan ikke kommunene tilsidesette sykehusets medisinskfaglige vurderinger av pasientens behov for gjenopptrening, eller hvilket nivå dette skal starte på når det er snakk om rehabilitering på spesialisert nivå.  

LHL ber Stortinget vedta at «regjeringen må sette ned en tversektoriell ekspertgruppe, som skal utrede og foreslå en helhetlig nasjonal rehabiliteringsreform». 

Styrke helsefrivilligheten 

I lys av en storstilt mangel på helsepersonell, kan helsefrivilligheten bidra med lavterskeltilbud som kan supplere kommunale tilbud. Det er viktig å bidra til å styrke helsefrivilligheten som kan bidra på helse- og omsorgsområdet og utrede mer forpliktende samarbeidsformer med slike aktører. Derfor må det også utarbeides statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner med mål om å utarbeide tiltak og aktiviteter som kan avlaste helsetjenesten og sørge for økt bruk av frivillige til å løse oppgaver.   

Øvrige innspill fra LHL 

Særskilt for hjerte- og karsykdommer 

Flere PCI-sentre: Det er behov for raskere og tryggere behandlingskjeder for pasienter med akutt hjerteinfarkt. LHL ber derfor Stortinget vedta at det skal etableres flere PCI-sentre og at det forskriftsfestes at ambulansetjenesten utstyres for å gi trombolyse. 

Flere hjertepoliklinikker: Forskning viser at pasienter som følges opp i poliklinikk når behandlingsmålene i langt større grad. Ventetiden er lang, og en styrking av det polikliniske tilbudet må på plass. LHL ber Stortinget vedta at regjeringen må sørge for økt kapasitet i eksisterende poliklinikker, samt etablering av flere desentraliserte poliklinikker.  

Særskilt for hjerneslag og afasi 

Autorisasjon for logopeder: Logopeder har ikke autorisasjon som helsepersonell, og LHL mener at dette truer pasientsikkerheten. LHL ber Stortinget vedta en tidsfrist for Helse- og omsorgsdepartementets gjennomgang av ordningene for autorisasjon m.m., og Stortinget gjennom vedtak uttrykker tilslutning til en autorisasjonsordning. 

Hjerneskadekoordinatorer: I Danmark anbefales alle kommuner å ha en hjerneskadekoordinator/et koordinerende hjerneskadeteam som bistår både pasienter og pårørende. LHL ber Stortinget vedta at Regjeringen må få på plass en ordning med hjerneskadekoordinatorer i norske kommuner.  

Særskilt for lungesykdommer og allergi 

Pasientforløp kols: Kolspasientene opplever i dag et lite sammenhengende behandlingsforløp, og at de blir kasteballer mellom sykehus og kommuner. LHL ber Stortinget vedta at det skal utarbeides et eget pasientforløp for pasienter med kols.   

Bedre utredning av astma og allergi: I dag er det de regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet i helseregionene (RAAO) som har det overordnede ansvaret for utredning av sykdom hos voksne. Sentrene trues stadig med nedleggelse og/eller kutt i budsjettene. Det gir en redusert trygghet for en pasientgruppe som opplever en utfordrende hverdag og dette påvirker aktivitet og livskvalitet. LHL ber Stortinget gjennom merknad slå fast at disse sentrene skal beholdes for fremtiden.  

Særskilt for pårørende 

Av Levekårsundersøkelsen for helse 2019 framkommer det at pårørendeomsorgen i Norge er beregnet til å utgjøre 136 000 årsverk, mens årsverkene i kommunale helse- og omsorgstjenester utgjorde rundt 142 000 årsverk. Antallet personer med behov for denne støtten vil øke betydelig i årene fremover. Samfunnet må ha tydeligere pårøreendeoppmerksomhet og det må komme flere konkrete tiltak for pårørendestøtte, herunder en gjennomgang og forbedring av permisjonsrettigheter for pårørende som kombinerer arbeid og pårørendeansvar (som oppfølging av anmodningsvedtak 147 til Innst. 112 S (2023-2024)).  

Ny nasjonal pårørendestrategi: LHL ber Stortinget vedta at Regjeringens pårørendestrategi 2021-2025 må etterfølges av en ny strategi fra 2025. 

Med vennlig hilsen, 
Mari Larsen 
Generalsekretær 
LHL​