Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Høring: Forsvarsløftet - for Norges trygghet Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036
Notatdato: 16.04.2024
Vest-Finnmark Rådet er et politisk samarbeidsorgan for de 7 medlemskommunene Alta, Hammerfest, Hasvik, Loppa, Måsøy, Nordkapp og Porsanger, som samlet representerer 55% av innbyggerne i Finnmark. Rådet har tatt en aktiv rolle i den regionale utviklingen av Finnmark, herunder også med mål om å bidra til et godt Totalforsvar i Finnmark.
Det er betryggende å se at det arbeidet som har funnet sted i Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, sammen med Fagmilitært råd fra forsvarssjefen og hans budskap ved overlevering av FMR til forsvarsministeren 7. juni 2023, har blitt tatt på alvor av regjeringen. For budskapet var tydelig og ikke til å misforstå; det er et stort behov for et styrket forsvar i Norge, og særlig gjelder det aller lengst nord!
Norske strategiske hensyn, og nærheten til russiske base- og patruljeområder, gjør Finnmark og tilstøtende havområder særlig viktige. I Forsvarsløftet har regjeringen derfor foreslått å styrke forsvaret i Finnmark for 17-18 mrd. kroner, fordelt på materiell og investeringer i bygg. Dette for å sikre at forsvaret har en avdeling som er i stand til å operere selvstendig over noe tid;
Vest-Finnmark Rådet er svært fornøyd med den signaliserte styrkingen av Heimevernet. I den anledning vil vi minne om at HV-17 innsatsstyrke Ida & Lyra er signalisert bygget opp i Alta. Vi vil påpeke viktigheten av at denne prosessen nå får fortgang etter at den har stanset opp, slik vi forstår det, hos Forsvarsbygg. I det videre arbeidet er god dialog med Alta kommune viktig.
Regjeringen har signalisert en meget sterk satsing på sjøforsvaret. Vest-Finnmark Rådet har forventninger om at dette også vil gjelde Finnmark, som innehar en kystlinje bestående av mange fjorder og øyer av strategisk viktighet. Forsvarssjefen har i sitt fagmilitære råd blant annet anbefalt en amfibisk lettinfanteribataljon til Finnmark landforsvar, lokalisert til Vest-Finnmark.
For å sikre at dette Forsvarsløftet blir en suksess i Finnmark, stilles det store krav til at kommunene og regionen som helhet må bidra. Dette må i aller høyeste grad også kunne betegnes som et samfunnsutviklingsprosjekt, slik forsvarsminister Bjørn Arild Gram uttalte da han besøkte Garnisonen i Porsanger etter at forslaget til ny LTP var offentliggjort.
Og - vi som kommuner og region ønsker å være gode verter for Forsvaret, slik at vi gjennom et godt sivil-militært samarbeid kan bygge et robust Totalforsvar i Finnmark. Det fordrer at vertskommunene for de store etableringene også må settes i stand til å kunne håndtere behovet for økt kapasitet på en rekke kommunale tjenesteområder. For Porsanger kommunes del ser vi allerede nå at oppbyggingen av Finnmarksbrigaden vil utløse et behov for utvidet kommunal kapasitet, med tilhørende infrastruktur, innen det helsefaglige. Forsvarsetableringer i denne størrelsesorden er, som statsråden peker på, et felles samfunnsutviklingsprosjekt. Da er det en stor utfordring at forsvarsinvesteringene ikke utløser midler som skal kompensere vertskommunenes nødvendige investeringer.
De lokale og regionale beredskapsstrukturene må bygges snarest mulig, slik at de er ferdig etablert og øvet på dersom det skulle oppstå en krise- eller krigssituasjon. For Vest-Finnmarks del vil vi påpeke viktigheten av å se Forsvarsløftet i sammenheng med prioriteringene i Nasjonal Transportplan 2025-2036, og ikke minst behovet for å prioritere tiltakene i revidert Statsbudsjett for 2024 eller senest i det kommende Statsbudsjettet for 2025. Både E45 Kløfta for å sikre transportkorridoren fra kysten av Vest-Finnmark til våre nye NATO-partnere i Finland og Sverige, og Rv. 94 for å sikre adkomsten til akuttsykehuset i Hammerfest, er viktige forutsetninger for å lykkes med et forsvar av Finnmark og av Norge som nasjon. En økt satsning på infrastruktur i havnene, og en opprusting av fylkesveiene m/tilhørende rassikring, er også påkrevd i så henseende.
Når forsvarssjefen har påpekt at vi kan forvente at vi har et handlingsrom på 2-3 år før Russland kommer i posisjon til å erstatte de ressursene de nå har brukt i Ukraina, sier det seg selv at vi bokstavelig talt begynner å få det travelt i nord.
Et robust forsvar må fungere hver dag, året rundt. For å møte krav om reaksjonstid og sikker tilgang på materiell, er det derfor høyst nødvendig å etablere desentraliserte lagre i Finnmark (for både sivile og militære innsatsfaktorer). I tillegg er det viktig å sikre at man har muligheten for å kunne få utført vedlikehold og reparasjoner av forsvarets materiell lokalt og regionalt i Finnmark. Da må Forsvaret ha en bevisst strategi med tanke på leverandørutvikling og kontraktsutforming, som har som mål å sikre at leverandører i nærområdet får anledning til å komme i anbudsposisjon.
Spesielt innenfor det marine domenet besitter vi aktører i Finnmark som har kunnskap og erfaringer som kan bidra til å styrke Forsvaret. Vi har kompetanse på slipp- og mekaniske tjenester i Loppa, Hammerfest og Måsøy, og i Nordkapp har vi et sikkerhetssenter som bidrar med opplæring av personell tilknyttet fiskeri, havbruk, maritim næring og petroleumssektoren. Der finner vi også den Maritime Fagskolen, og fra høsten 2024 etableres skipselektronikk som utdanningsvalg ved Nordkapp vgs. I Alta finner vi aktører som er dyktige på sirkulærøkonomi, og som i dag server blant annet fiskeri- og havbruksnæringen på gjenvinning. Vi har også flere aktører i Vest-Finnmark som tilbyr 3D-printing av utstyr og deler, noe som kan bidra til at «nedetiden» for diverse forsvarsutstyr reduseres betraktelig. Alle disse kan være viktige bidrag til et funksjonelt forsvar i en krise eller krig, men da må man bygge kompetanse, erfaring og samarbeid i fredstid.
Med en slik helhetlig tilnærming kan vi bygge sikkerhet, samtidig som vi sikrer aktivitet og bosetting i Finnmark. Kommunene i Vest-Finnmark Rådet skal gjøre det vi kan for å bidra til vår viktige suverenitetshevdelse i nord. For; uten folk, ingen sikkerhet - uten sikkerhet, ingen folk. Vi setter derfor vår lit til at de gode løsningene nå kommer på plass som en følge av klokt politisk håndverk i regjering og storting.