Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteen om forslagene i Prop. 62 L.

Krav for tilsetting i lærerstilling

Utdanningsforbundet viser til proposisjonens omtale av kompetansekrav for tilsetting i lærerstilling. Det er svært viktig for barn og unges læring, mestring og trivsel at de møter kvalifiserte lærere i skolen. Det er en utfordring at det i dag finnes for mange ansatte uten lærerutdanning som jobber som lærere i skolen. Det er positivt at regjeringen ønsker å gjøre noe med denne utfordringen.

Utdanningsforbundet er positiv til at regjeringen har fremmet et lovforslag som tydeliggjør kravet til lærerutdanning for å bli ansatt i lærerstilling i skolen, og at pedagogisk praksis ikke kan erstatte formell kompetanse som grunnlag for ansettelse i skolen. Lovendringen kan være med på å sikre at flere ansatte i lærerstilling har lærerutdanning. For å vurdere hvilken reell betydning forslaget har, må lov og forskrift ses i sammenheng.

Endring i retning av å tydeliggjøre krav til lærerutdanning er viktig for elevene og for lærerne, og for lederne. Dersom det stilles tydelig krav til lærerutdanning for å kunne undervise i skolen, vil dette kunne bidra til å styrke statusen til lærerprofesjonen og lærerutdanningen. Det igjen vil bidra positivt til rekrutteringen til lærerutdanningene og til lærerstillinger i skolen. Utdanningsforbundet vil understreke at ulike elever lærer ulikt og at en lærer med lærerutdanning har en mer solid verktøykasse, som gjør at de kan bruke ulike metoder og tilnærminger for at eleven skal lære best mulig.

Det nye lovforslaget vil fortsatt gi et handlingsrom for kommunene og fylkeskommunene til å kunne gi et opplæringstilbud til elevene i de tilfeller der det ikke finnes lærerutdannede søkere til lærerstillinger.

I Innst. 442 L (2022-2023) fra utdannings- og forskningskomiteen mente komiteen at det må være et klart mål at ansatte i lærerstilling skal være kvalifisert, og at regelverk og virkemidler må ses i sammenheng for å nå dette målet. Utdanningsforbundet støtter dette.

Utdanningsforbundet vil derfor understreke behovet for at lovendringene som nå er til behandling, må følges opp med virkemidler for å redusere antallet ukvalifiserte i skolen. Denne gruppen ansatte kan bidra til å møte rekrutteringsutfordringene ved at de anerkjennes som potensielle lærere og at det legges til rette for at disse fullfører påbegynt lærerutdanning. Dette innebærer tilrettelagte studieløp og målrettede støtteordninger gjennom en nasjonal satsing for å kvalifisere undervisningspersonell uten fullført lærerutdanning. Vi viser til punkt 1.4 i Kunnskapsdepartementets Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024-2030.

 Avverging av skade og fysiske inngripen

Utdanningsforbundet er overveiende positiv til regjeringens forslag til paragrafen om fysisk inngripen.

Utdanningsforbundet ser at det trengs å forbedre dagens regelverk, som gjør lærerne usikre i sitasjoner der elever opplever å være krenket. Vi mener den foreslåtte teksten rydder hensiktsmessig i dette. Forslaget forplikter skoleeier til å drive et systematisk forbyggende arbeid for å unngå at det oppstår situasjoner der ansatte ved skolen må gripe inn fysisk. Utdanningsforbundet er og glad for at forslaget lovfester det forebyggende arbeidet.

Det er samtidig viktig å presisere at det at lærere nå har fått anledning til å gripe inn fysisk for å avverge skade, ikke må skape en forventning om at lærere skal gripe inn fysisk.  

Vi minner om de forventninger vi spilte inn i høringen. Det er viktig at skolene har en operativ beredskap og en konkret tiltaksplan for å forebygge, håndtere og følge opp situasjoner der fysisk inngripen kan være aktuelt. Vi pekte på at vi er langt unna en slik situasjon i dag, og at kommuner og fylkeskommuner har svært ulik kapasitet og kompetanse til å sørge for at skolene driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for at det ikke skal oppstå situasjoner der ansatte må gripe inn fysisk mot elever. 

Utdanningsforbundet kan ikke se at forslaget møter denne forventningen ut over å vise til plikten kommunene og fylkeskommunene har til å sørge for at skolen har rett og nødvendig kompetanse for å kunne oppfylle pliktene og rettighetene etter loven, jf. ny § 17-1.

I høringssvaret støttet Utdanningsforbundet at i saker der det er grepet inn fysisk mot en elev, skal eleven ha en selvfølgelig rett til å få gitt uttrykk for sin opplevelse. Utdanningsforbundet la ellers til grunn at ansattes fulle rett til uttalelse og kontradiksjon, blir ivaretatt. Utdanningsforbundet kan ikke se at dette er kommentert i proposisjonen, verken i lovteksten eller i merknadene til loven. 

Med mindre ansattes rettigheter blir presisert og forsterket, frykter vi at dagens uheldige konsekvenser knyttet til praktiseringen av kapittel 9A, vil bli enda større.

Utdanningsforbundet mener dessuten at loven bør inneholde krav til kommunen/fylkeskommunen om å gi nødvendig støtte og veiledning ved melding om fysisk inngripen.

Med vennlig hilsen

Morten Solheim                                                        Einar Ove Standal

Seksjonsleder                                                            Seniorrådgiver

Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur.