UiT Norges arktiske universitet takker Utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å gi innspill til hvordan forskning og utdanning kan styrke Forsvarets kompetanse og Norges situasjonsforståelse i nordområdene.

Kapittel 1 Sikkerhetspolitisk utvikling

Langtidsplanen peker på Russland som en militær trussel i nordområdene. I tillegg er det avgjørende for norske interesser å følge med på forhold som kan destabilisere Russland fra innsiden. Et Russland i oppløsning er ikke et utenkelig scenario og vil utgjøre en alvorlig sikkerhetstrussel for Norge som nabostat. Det er derfor enda viktigere enn før å bygge opp Norges kompetanse på russisk språk, samfunn og politikk, ettersom det er essensielt for å forstå Russlands handling i nord.

I det nasjonale Senter for geopolitikk har UiT et særlig ansvar for å forske og formidle om utviklingen i Arktis og nordområdene, Svalbard inkludert. I denne rollen forsker vi på innenrikspolitisk utvikling i de russiske grenseregionene mot Norge og Norden samt russisk utenrikspolitisk posisjonering i Arktis med framstøt overfor et utvidet BRICS og Kina.

Langtidsplanen forsterker en rekke sikkerhetsanalyser som peker på russisk bruk av sammensatte virkemidler under terskelen for væpnet konflikt som et hovedelement i Norges trusselbilde det siste tiåret. UiT har flere pågående prosjekt som analyserer hvordan russiske informasjonsoperasjoner har påvirket norsk og særlig nordnorsk virkelighet siden 2014. Konklusjonene vil bidra til økt bevissthet om sammensatte trusler og styrke totalberedskapen i landsdelen.

UiT anbefaler at Stortinget peker på betydningen av humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning på Russlands indre forhold, retorikk og bruk av sammensatte trusler. I forlengelsen av dette bør Stortinget be regjeringen sikre styrket norsk kompetanse på russisk språk og kultur.

Kapittel 7 Personell- og kompetanseløft

UiT har 11 studiesteder i Nord-Norge, flere av dem på de samme stedene som Forsvaret vil øke sin aktivitet. Etter UiTs syn legger ikke Langtidsplanen opp til å utnytte dette potensialet for sivil-militært samarbeid på utdanningssektoren til fulle.

Langtidsplanen nevner ikke utdanningsmuligheter mens man er i tjeneste blant insentivene for å nå målet om at Forsvaret skal være en attraktiv arbeidsplass. I UiTs dialog med Forsvaret på lokalt nivå blir vi imidlertid ofte fortalt at muligheten til sivil utdanning mens man står i tjeneste betyr mye for den ansattes motivasjon. Vi har også flere eksempler der vi har tilbudt fleksible årsenheter, bachelor- og mastergrader som bidrar til at Forsvaret får økt kompetanse og samtidig beholder personell lengre. UiT anbefaler derfor at Stortinget ber regjeringen inkludere fleksible, sivile utdanningsmuligheter blant virkemidlene for å rekruttere og beholde personell i Forsvaret.

Langtidsplanen sier at forsvarssektoren «har omfattende behov for kunnskap og ferdigheter som produseres i sivil sektor». Dette ser UiT i interessen som ansatte og ledere i Forsvaret viser for bachelorstudiet i sikkerhet- og beredskap, som vi fra høsten 2024 tilbyr i Kirkenes. Langtidsplanen viser også at Forsvaret vil ha særlige behov på teknologisiden for å forebygge kompetansegap i personellet som skal bemanne nye våpensystem. UiT tilbyr landets eneste masterutdanninger innenfor jordobservasjon fra satellitt, Norges eneste ingeniørutdanning i satellitteknologi på bachelor- og masternivå og den eneste ingeniørutdanningen i droneteknologi på bachelornivå. UiT anbefaler derfor at Stortinget peker på UiT som en relevant samarbeidspartner for å bygge kompetanse i Forsvaret.

Kapittel 10 Fremtidsrettet og tilpasningsdyktig forsvarssektor

Langtidsplanen erkjenner at Forsvarets aktivitet setter avtrykk på klima og miljø i nord og at klimaendringene vil skape nye sikkerhetstrusler og påvirke vilkårene for Forsvarets virksomhet i nord. I arbeidet med klimatilpasning trenger derfor Forsvaret et kunnskapsgrunnlag som er oppdatert til enhver tid.

Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT) i Finnmark og på Svalbard er et av verdens fem store observasjonssystem som dokumenterer og gir prognoser for klimaendringer og klimaendringenes konsekvenser. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen. Avanserte datadrevne modeller i systemet forutsier klimaeffekter på økosystem og biomangfold. COAT er også internasjonalt anerkjent for samhandling med næringer og forvaltning.

I motsetning til enkelte andre nasjoner, mangler Norge finansieringskanaler for driften av observatorier som COAT, og Forskningsrådet har avklart de ikke dekker dette. Etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV har COAT 20 millioner kroner til drift i 2024. UiT ber derfor Stortinget sikre at driftsmidlene til COAT blir videreført på dette nivået, ikke minst av hensyn til Forsvarets klimatilpasning i nord og NATO-forpliktelsen om å forstå og motarbeide klimaendringenes konsekvenser for alliert sikkerhet.

I kapittel 10.1.2 og en rekke andre steder i Langtidsplanen peker regjeringen på at redusert havis i Arktis påvirker norsk sikkerhets- og geopolitikk. Det planlagte forskningsprosjektet Framtidens Polhav er et nasjonalt initiativ med 18 vitenskapelige partnere med et felles mål om å gi Norge ny kunnskap om et Polhav som på få tiår vil gå fra hvitt til blått. Framtidens Polhav skal studeres fra alle vinkler og med data fra sensorer på satellitter, fly, droner, autonome fartøy og installasjoner under vann. Det brede landslaget av forskere vil dekke blant annet geopolitikk, forsvars- og sikkerhetspolitikk, havrett, miljø, klima og energi. UiT anbefaler Stortinget å sikre at Framtidens Polhav blir en del av regjeringens FoU-strategi for at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord.

Rombasert informasjonsinnhenting vil være sentralt for å nå målet om at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord, men UiT gjør her oppmerksom på at romvær utgjør en naturgitt trussel mot dette. Romvær er også en trussel mot den operative ambisjonen i kapittel 4.3 om Forsvarets virksomhet i verdensrommet, der det blant annet heter at «Forsvaret skal ha kompetanse innen operasjoner i romdomenet til å planlegge, gjennomføre og koordinere operasjoner med bruk av rombaserte kapasiteter». UiT anbefaler derfor at Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal romværvarslingstjeneste med tilstrekkelige ressurser til å overvåke og varsle pågående og framtidig romvær.

Langtidsplanens kapittel 5.1.10 peker på at motstandskraften i bredden av det sivilie samfunnet er viktig. UiT anbefaler derfor at Stortinget i kapittel 10 sikrer en tydeligere forskningsstrategi for å gi Norge en situasjonsforståelse om den sivile motstandskraften. Her vil UiT trekke fram at Norge har befolkningsundersøkelser med omfattende data om helse, sosioøkonomiske forhold, levekår, kosthold og annen atferd. Dette omfattende datagrunnlaget på helse- og livsstilsfaktorer, som går langt ut over det som finnes i andre nasjonale registre, er en unik ressurs for analyser av sårbarhet og grader av sivil motstandskraft i møte med ulike risiko- og krisesituasjoner. Dette vil være en innovativ bruk av data fra norske befolkningsundersøkelser, godt egnet for FoU-samarbeid mellom Forsvaret og sivile aktører innen forskning på folkehelse.

Tre av Norges største befolkningsundersøkelser ligger hos UiT: Tromsøundersøkelsen, SAMINOR og Kvinner og kreft-studien. Den første av disse planlegger sin åttende datainnsamling fra mars 2025. Finansieringen av denne er foreløpig usikker, og UiT har bedt om til 45 millioner kroner fordelt over statsbudsjettene for 2025 og 2026. UiT anbefaler derfor Stortinget ber regjeringen sikre finansiering av den åttende datainnsamlingen av Tromsøundersøkelsen, ettersom den gir Norge et oppdatert datagrunnlag for innovativ forskning på sivil motstandskraft i Nord-Norge.

Vennlig hilsen

Dag Rune Olsen
Rektor