Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) organiserer landets 160 vertskommuner for vannkraft, og har som formål å sikre kommunenes interesser i utbygging og forvaltning av vannkraftressursene. Villreinmeldingen berører all areal- og naturforvaltning i nær 100 kommuner i Sør-Norge, hvor det overveiende flertallet er medlem av LVK. Meldingen får dermed betydning både for eksisterende og ny vannkraft i kommunene, herunder avveiningen av kraftutbygging opp mot andre tungtveiende samfunnsinteresser og aktiviteter i villreinfjellet lokalt.

LVK ønsker å fremheve tre forhold i tilknytning til den stortingsmeldingen som foreligger:

1. De berørte kommuner må involveres bedre i det videre arbeidet med tiltaksplanene som skal gjennomføre målet for tilstanden.
2. Ved avveiningen mot andre tungtveiende samfunnsmessige interesser må viktige tiltak for utviklingen av et lokalsamfunn også vektlegges og tyngre enn generelle friluftsinteresser.
3. Plan- og bygningslovens system må følges i alle saker.

Prosessen med stortingsmeldingen og tiltaksplaner for villrein

Forslagene til tiltak i stortingsmeldingen er svært sprikende i omfang og karakter. Det er likevel på det rene at flere tiltak vil føre til alvorlige inngrep i det kommunale selvstyret. Forslagene til tiltaksplaner og de øvrige grunnlagsdokumentene bekrefter dermed den frykt kommunene tidligere har gitt uttrykk for når det gjelder hva som kan bli konsekvensene av prosessene med villreinmeldingen.

Stortingsmeldingen er utarbeidet blant annet på bakgrunn av utkast til tiltaksplaner oversendt fra Miljødirektoratet etter innspill fra ulike aktører og interesseorganisasjoner. De berørte kommuner har imidlertid ikke hatt noen formell rolle ved utarbeidelsen av forslaget til tiltaksplaner, bortsett fra muligheten til å stille på innspillsmøter. Det er LVKs syn at de berørte kommuner ikke i tilstrekkelig grad har vært involvert i prosessen med forslaget til tiltaksplaner og stortingsmeldingen.

Kommuner i villreinområder har både historisk og i dag vist et stort forvalteransvar for villrein. LVK etterlyser derfor et bredere helhetsperspektiv i meldingen, og ber om at dette rettes opp ved at kommunene får en mer sentral rolle ved den endelige utarbeidelsen av tiltaksplanene som skal gjennomføre målet for tilstanden.

Vekting av andre tungtveiende samfunnsmessige interesser

Villreinens tilstand er i flere villreinområder bekymringsfull, og i stortingsmeldingen er det påpekt at arealbruksendringer er hovedårsaken til den forverrede tilstanden. Regjeringen anbefaler derfor å innføre «ein høg terskel for nye inngrep i villreinområda». Det presiseres imidlertid at «ein høg terskel utelukkar ikkje at inngrep kan tillatast dersom tungtvegande samfunnsinteresser tilseier det».

Regjeringen har nettopp sendt på høring nye statlige planretningslinjer for areal og mobilitet, som vil være et viktig virkemiddel for å sikre at viktige mål og verdier for samfunnet bli tilstrekkelig tatt vare på i arealforvaltningen og vektlagt i avveiningen mot andre samfunnshensyn. Villreinmeldingen må ses i sammenheng med planretningslinjene, hvor det i punkt 1 står at:

«I distriktsområder med lavt utbyggingspress, lavt folketall og/eller negativ befolkningsutvikling skal retningslinjene særlig bidra til utvikling av levedyktige lokalsamfunn.»

I de 50 tiltakene som er foreslått for å beskytte villreinen i stortingsmeldingen, kan de se ut som at hensynet til å bidra til utvikling av levedyktige lokalsamfunn er uteglemt.

Den direkte årsaken til at villreinen ble klassifisert som «nær truet» på rødlista, var reduksjon av villrein som følge av tiltak mot skrantesyke. En av hovedårsakene til at de ti nasjonale villreinområdene er klassifisert med dårlig kvalitet, er videre at en rekke trekkpassasjer er hindret som følge av kraftutbygging. Andre vesentlige negative påvirkningsfaktorer er samferdsel (veg og jernbane), forsvarsektoren og klima. Men også hyttebygging og annen menneskelig aktivitet som jakt, fiske og friluftsliv med tilhørende ferdsel, kan påvirke villreinen negativt.

Det er LVKs syn at tiltak og virkemiddel må ses i sammenheng med hva som har størst negativ påvirkning på villreinen og hvor det er mest å hente på å innføre tiltak. LVK savner en henvisning til at det må foretas proporsjonalitetsvurderinger mellom de tiltak som ønskes innført og de negative virkninger slike tiltak kan antas å ha på andre samfunnsinteresser. – LVK må anmode komiteen om å presisere dette i sine merknader.

Det er videre viktig at villreinmeldingen og planretningslinjer ikke begrenser det lokale handlingsrommet utover hva som er strengt nødvendig. Det er ofte ikke det mindre, enkelte, nye inngrepet lokalt som er problemet. Det må være høy terskel for å sette til side et kommunalt planvedtak der inngrepet har ingen eller ubetydelig virkning for villrein og annet naturmangfold. En utstrakt bruk av føre-var prinsippet vil bare øke konfliktnivået dersom det er vanskelig å kjenne seg igjen eller forstå at virkemiddelet er egnet til å oppnå formålet.

Plan- og bygningslovens system må følges

Det er i dag vedtatt regionale planer for alle de nasjonale villreinområdene innenfor rammene av plan- og bygningsloven, et system som bidrar til forutsigbarhet og tydelige prosesser, og fastsetter en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle områdene med randområder. Plankartene og ordlyden i retningslinjene er fremforhandlet i samarbeid mellom alle berørte fylkeskommuner, kommuner og andre myndigheter i det aktuelle området, og over lang tid. De ulike myndighetsorganene involveres i den enkelte plan- eller byggesak gjennom høringer, innsigelser, innvendinger eller klager, og gjennom disse prosessene anvendes de regionale planene i praksis.

Kommunene opplever at statsforvalternes miljøavdelinger og andre sektorinteresser forsøker å sette til side de eksisterende regionale planene før de eventuelt blir oppdatert med ny kunnskap om konsekvenser for villrein ved en rullering. For å dempe konfliktnivået er det viktig at Energi- og miljøkomiteen signaliserer at de regionale planene gjelder frem til de eventuelt blir revidert, og kommune planer blir oppdatert i samsvar med dette.