Universitetet i Oslos kommentar til profesjonsmeldingen
Til Meld. St. 19 Profesjonsnære utdanningar over heile landet har UiO kommentarer til følgende tiltak:
- Bortfall av kandidatmåltall og bruk av statistikk for opptak og gjennomføring
- Toårig profesjonsrettet master med integrert PPU
- Overgangsordning for opptak til PPU
Universitetet i Oslo støtter forslaget om å fjerne kandidatmåltall for profesjonsutdanningene. Bedre og mer tilgjengelig statistikk om opptak og gjennomføring gir nyttig informasjon som i større grad enn dagens kandidatmåltall gir gode muligheter for å overvåke utviklingen i rekrutteringen til utdanningene og gjennomføringen av dem, og vil være gode verktøy i dimensjoneringen og utviklingen av utdanningene.
Kommentarene vedrørende Praktisk-pedagogisk utdanning bygger på omfattende erfaringer med PPU over svært lang tid, uteksaminering av mange hundre kandidater årlig og forskningsbasert kunnskap.
Innføringen av masterkrav til PPU og dermed et seksårig lærerutdanningsløp, førte umiddelbart til en drastisk nedgang i søkertallene ved UiO og en halvering av antallet studenter med denne utdanningen, særlig i realfag og språkfag. Samtidig sank antallet PPU-studenter med to undervisningsfag betydelig, og dermed også relevansen av utdanningen for læreryrket. Den foreslåtte modellen med en komprimert og integrert PPU-master vil kunne øke rekrutteringen til læreryrket for trinn 8-13 fordi den kan påbegynnes direkte etter en bachelorgrad og reduserer lengden av utdanningen til fem år. Dessuten vil en slik modell skape større fleksibilitet i studieløpet og styrke både profesjonstilhørigheten og relevansen i masterspesialiseringen. Med dagens ordning er det ingen krav om at søkere til PPU skal ha masterfordypning i et undervisningsfag. Dermed varierer også den skolefaglige relevansen av masterutdanningen. Med den foreslåtte toårige integrerte modellen vil masterfordypningen profesjonsrettes, noe som vil styrke kvalifiseringen for læreryrket.
Verdien av masterutdanning til læreryrket har vært et diskusjonspunkt i mange år (Brooks et al., 2012; Begle, 1979; Ronfeldt & Reininger, 2012; Thomas, 2016), og lenge viste studier at masterskolering i et fag eller en disiplin i seg selv ikke var noen garanti for god undervisning (se f.eks. Begle, 1979). Forskning etter år 2000 er samstemt i at fagdidaktisk skolering er av avgjørende betydning for kvaliteten på framtidige læreres undervisning (Cohen et al. 2003; Rowan, Camburn & Correnti, 2004; Wayne & Youngs, 2003), og flere studier understreker nettopp betydningen av kombinasjonen av både faglig skolering i disiplinen og fagdidaktisk skolering for en god profesjonsutdanning i læreryrket (Darling-Hammond, 2005; Darling -Hammond et al., 2006; Boyd et al., 2009; Hill et al., 2005). Denne kombinasjonen vil kunne ivaretas i en femårig lærerutdanning som består av en disiplinfaglig bachelorgrad og en profesjonsrettet toårig mastergrad med integrert PPU.
Forslaget om en overgangsordning fram til 2030 med opptak til PPU for studenter med en relevant bachelorgrad og minst to års relevant undervisningserfaring vil kunne styrke lærerrekrutteringen til trinn 8-13 inntil modellen med en toårig PPU-master er fullt iverksatt, og gi nødvendige kvalifikasjoner for læreryrket for personer som arbeider i skolen i dag uten å være formelt kvalifisert. Perioden fram til 2030 kan anses som en rimelig periode for en slik overgangsordning. Denne perioden er heller ikke lang nok til at overgangsordningen vil kunne foretrekkes framfor andre lærerutdanningsløp.
Vennlig hilsen
Svein Stølen, Rektor
Arne Benjaminsen, universitetsdirektør
Referanser:
Begle E.G. (1979). Critical variables in mathematics education. Washington DC: Mathematical Association of America and National Council of Teachers of Mathematics.
Boyd, D., Grossman, P., Lankford, H., Loeb, S., & Wyckoff, J. (2009). "Teacher Preparation
and Student Achievement." Educational Evaluation and Policy Analysis. 31(4): 416-440.
Brooks, C., Brant, J., Abrahams, I., Yandell, J. (2012). Valuing initial teacher education at Master’s level. Teacher Development. 16(3).
Cohen, D. K., Raudenbush, S.W., Ball D.L. (2003). Resources, instruction, and research. Education Evaluation and Policy Analysis, 25, pp 119- 142.
Darling-Hammond, L. (2006). Powerful Teacher Education: Lessons from exemplary programs. San Francisco, Jossey-Bass.
Darling-Hammond, L., Bransford, J., LePage, P., Hammerness, K. & Duffy, H., Ed. (2005). Preparing teachers for a changing world: What teachers should learn and be able to do. San Francisco, Jossey Bass.
Hill, H.C, Rowan, B., Ball, D. L. (2005). Effects of Teachers' Mathematics Knowledge for
Teaching and Student Achievement. American Educational Research Journal, Vol.23,
pp 371 – 406.
Ronfeldt, M., Reininger, M. (2012). More or better student teaching? Teaching and Teacher Education. 28(8), 1091-1106. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0742051X1200090X?via%3Dihub
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13664530.2012.688674
Rowan, B. E., Camburn, E, & Correnti (2004). Using teacher logs to measure the enactedcurriculum in large scale surveys. Insights from the Study of Instructional Improvement. Elementary School Journal, 105, 75 -102.
Thomas, L. (2014). Aspirations for a master’s-level teaching profession in England. Professional Development in Education. 42(2). https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/19415257.2014.960594
Wayne A.J., Youngs P. (2003). Teacher characteristics and student achievement gaines: A review. Review of Educational Research, 73, pp. 89-122.