Høringssvar - Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanningar over heile landet
FO ga et utfyllende innspill til arbeidet med meldinga i forkant. FO mener profesjonsmeldinga gir et godt bilde på mange av utfordringene i velferdstjenestene. Meldinga har mange gode intensjoner og forventninger. Samtidig så framstår den noe uforpliktende og lite konkret – særlig når det gjelder tiltak som koster penger.
Vi vet at våre medlemmer som jobber i UHsektoren har et stort arbeidspress. Mange forteller om en krevende arbeidssituasjon med mange forventninger knytta til undervisning, forskning, sensurering og oppfølging av studentene. De kjenner seg derfor godt igjen i det som er dokumentert i rapporten «Medaljen har også en bakside. Høyere utdanning sett innenfra – vitenskapelig ansattes erfaringer og refleksjoner (HU-Viten»)
Når innføring av tillitsreform er et av regjeringas hovedprosjekt, mener vi UH sektoren går i feil retning med detaljerte retningslinjer og mange rapporteringskrav. Det kan også se ut som at den nye finansieringsordninga som skal gi institusjonene større handlefrihet, ikke virker og det er en økt konkurranse om midlene på den enkelte utdanningssted. Meldinga må derfor også ses i sammenheng med den økonomiske situasjonen utdanningsinstitusjonene står i hvor vi ser at flere går med underskudd og må spare inn store beløp.
Nok arbeidskraft
FO forstår at det er en stor bekymring knytta til rekruttering av lærere og sykepleiere. Samtidig er det viktig at man også ser på behovet for gruppene vi organiserer. Det gjelder særlig vernepleiere.
Ifølge Figur 2.4 s. 22 - Rekrutteringsutfordringar i kommunane, ligger vernepleiere på tredjeplass etter leger og sykepleiere. I rapporten «Ingen tid å miste» fra 2020avdekka FO at vi mangler mer enn 20 000 vernepleiere. FO har i flere år etterspurt flere studieplasser, uten at noe har skjedd.. Dette er så langt ei utdanning som ikke har problemer med å få søkere. Vernepleiere er også ei yrkesgruppe som kan sidestilles med sykepleiere i en del tjenester. Vi etterlyser derfor en plan på hvordan etablere flere studieplasser i vernepleie.
Mangevelferdstjenester mangler ansatte eller ansatte med riktig kompetanse. Det gjelder særlig i tjenester til utviklingshemmede, men også på barnevernsfeltet hvor det er lovpålagte kompetansekrav. FO mener at man primært må satse på heltidsutdanninger, samtidig bør det legges til rette for at det opprettes flere utdanninger som kan tas på deltid og som er samlingsbasert. Slike utdanningstilbud tiltrekker seg ofte litt eldre studenter med lang arbeidserfaring og høy motivasjon. Det mener vi er et godt grep for å å styrkekompetansen i tjenestene.
FO registrerer at regjeringa vil
«vidareutvikle ordningane for etter- og vidareutdanning for lærarar i eit heilskapleg system for kompetanse- og karriereutvikling for tilsette i
barnehage og grunnopplæring»
FO har mange medlemmer som jobber som miljøterapeuter i skolen. Vi etterlyser et tilsvarende etter- og videreutdanningstilbud for denne gruppa.
Profesjonsnære utdanninger
FO støtter intensjonen om at nasjonale retningslinjer skal bidra til at sluttkompetansen blir mest mulig lik – uavhengig av hvor du utdanner deg. Men retningslinjene framstår veldig detaljerte og gir det enkelte utdanningssted lite handlingsrom. Det er bra at innholdet utvikles i tett dialog med praksisfeltet og svarer på velferdstjenestenes behov. Samtidig er vi opptatt av at utdanningene ikke må «låse» seg til bestemte felt. I så måte har vi en viss bekymring knytta til utviklingen av bachelor i barnevern. Tidligere har dette vært en sosialarbeiderutdanning som retta seg særlig mot arbeidet med utsatte barn, unge og deres familier. I tillegg til at barnevern var sentralt kvalifiserte også utdanninga til arbeid i bla det forebyggende feltet, skole, psykiatri mm. De nye retningslinjene som kom i 2019 ga klare føringer til at utdanninga skulle rettes mer mot arbeid i kommunalt barnevern. I utkast til de nye reviderte retningslinjer legges det enda mer på juss og rettsanvendelse i barnevernet og vi opplever at den blir mer og mer ei utdanning som retter seg i all hovedsak til det kommunale barnevernet.
Regjeringa vil åpne opp for mer erfaringskompetanse inn i undervisning. Vi mener det er bra at det legges til rette for mer bruk av delte stillinger og mulighet for også ansatte i undervisningsstillinger kan hospitere ute i tjenestene. Vi savner imidlertid en mer konkretisering av hvordan dette kan gjøres. Det handler blant annet om hvordan jobbe under ulike arbeidsgivere, for eksempel kommune og utdanningsinstitusjonen, hvordan dimensjonere arbeidet, utfordringer knytta til lønn osv.
Utfordringer knytta til praksisdelen av utdanningene.
FO er enig i at praksisdelen er viktig og vi deler utfordringsbildet som skisseres. Vi har ingen innvendinger til regjeringas forventninger eller til det de vil. Men vi savner mer konkrete tiltak – ikke minst knytta til finansiering og hvordan stimulere praktiskstedet til å ta imot studenter.
Regjeringa og KS har inngått samarbeidsavtale for å få flere kommuner til å tilby helse- og sosialfagsstudenter praksis. Så langt ser det ut som at dette bare gjelder studenter fra helsefag og i helsetjenestene. Det er uheldig hvis det avtales ulike særavtaler så her må det jobbes for at studenter fra alle helse- og sosial profesjonsutdanningene har like vilkår innenfor alle helse-, velferd- og sosiale tjenester. Det må også være like vilkår for virksomheten/praksisveileder uavhengig av om studenten kommer fra en helsefaglig eller sosialfaglig utdanning.
FO registrerer at regjeringa vil vurdere bla omfanget av praksis- det støtter vi. Praksis er og skal være en viktig del av utdanningene vi representerer, men det er mulig at man bør se på om den kan organiseres på en annen måte.
Karakterkrav
FO synes det er bra at meldinga tar opp kravet om karakteren C for å komme inn i masterløp og at de forventer at utdanningsinstitusjonene ser på andre opptakskrav. Slik det er i dag så kommer ikke flere av våre medlemmer inn på for eksempel master i barnevern fordi de ikke har et snitt på C på ei utdanning de kanskje tok for 15 år siden.
Den samme utfordringen gjelder også for de som har utdanning fra den tida hvor det ikke ble brukt karakterer, men bestått/ ikke bestått. Den «karakteren» regnes om til å tilsvare karakteren C – noe som gjør at mange erfarne søkere ikke kommer inn på enkelte populære studier og taper i kampen med søkere som har karakterer. Dette oppleves som urettferdig for mange av våre medlemmer som jobber ute i tjenestene og som ikke kommer inn på masterutdanninger pga en karakter det ikke er mulig å få gjort noe med. Her håper vi at utdanningene vil følge regjeringa forventning om å se på dette.
Skikkethetsvurdering.
Dette er et veldig viktig område og det stilles krav til både utdanningsstedene og praksis om å ta dette på alvor. Skikkethetsvurderingen skal være løpende, men det forutsetter at det er en tett dialog mellom student og lærested. Selv om vi som tidligere nevnt, mener at det bør tilrettelegges for mer deltidsutdanninger så må det fortsatt være deltidsutdanning med fysisk tilstedeværelse som må være hovedregel og hvor det er mulig å foreta en løpende skikkethetsvurdering. I meldinga vises det til at fullført norsk helsefaglig utdanning gir grunnlag for autorisasjon som autorisert helsepersonell. Det er et kvalitetsstempel som inkluderer skikkethetsvurdering. FO har gjennom mange år tatt til orde for at også barnevernspedagoger og sosionomer bør ha en autorisasjon som sosialpersonell. Det har så langt ikke ført fram. Vi håper at dette tas med i det videre arbeidet med styrke barnevern- og sosionomutdanningen.
Med vennlig hilsen
Marianne Solberg Inger Karseth
forbundsleder seniorrådgiver