FRAMTIDEN I VÅRE HENDERS HØRINGSINNSPILL MELD. ST. 22 (2023-2024) STATENS PENSJONSFOND 2024 

Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill til årets fondsmelding. Vårt innspill handler utelukkende om Statens Pensjonsfond Utland og håndteringen av klimarisikoen i dette. Vi er overrasket over at Regjeringen ikke legger opp til videre operasjonalisering av fondets nullmål eller videreutvikling av arbeidet med klimarisiko. Våre anbefalinger til Finanskomiteen er av den grunn gjenkjennelige fra fjorårets anbefalinger.  

Langsiktig netto nullmål i 2050 på porteføljenivå – ikke bare for selskapene 

Framtiden i våre hender ønsker å vise til ekspertgruppen for klimarisiko sin tilrådning fra 2021 som understreket at “Statens Pensjonsfond Utland er tjent med, og bør med utgangspunkt i sitt mandat bidra til, at målene i Parisavtalen nås, og at overgangen til et nullutslippssamfunn skjer på en ordnet måte”. Dessverre er de globale utslippstrendene stadig langt unna FNs klimapanels utslippsbaner som holder oss innenfor 1,5 grader. Vi må spørre oss hvilken finansiell risiko det har for SPU at verden styrer mot at overgangen til nullutslippssamfunnet skjer på en uordnet, abrupt og smertefull måte der reguleringer må strammes til hurtig etter mange års mangelfull handling. 

Det er bra at SPU har et netto nullmål for selskapene i sin portefølje og at NBIM anvender en aktiv eierskapsutøvelse for å få til dette. Imidlertid er NBIMs evne til å håndtere den finansielle klimarisikoen fondet står overfor begrenset så lenge nullmålet ikke er satt for selve fondet, kun for selskapene fondet er investert i. Vi mener dette skyldes tre forhold. For det første er NBIMs evne til koordinering og samhandling med andre kapitaleiere med samme målsetning begrenset at fondet ikke kan bli med i Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Så lenge SPUs klimamål gjelder for selskapene i porteføljen, ikke for porteføljen som helhet, oppfyller ikke fondet medlemskravet. Dernest skaper fondets referanseindeks en begrensning på hvor mange og hvilke selskaper fondet kan selge seg ut av. Dersom referanseindeksen forblir uendret over tid, samtidig som selskapene i fondet og verden for øvrig mislykkes med en ordnet omstilling, vil den finansielle klimarisikoen til SPU vokse seg svært stor. Store investeringer vil være plassert i selskaper som risikerer abrupte og smertefulle regulatoriske og markedsmessige endringer (overgangsrisiko) og hele porteføljen vil være utsatt for fysisk klimarisiko.  Vi er kjent med at NBIM ikke mener det på nåværende tidspunkt er utviklet tilstrekkelig gode klimarisikojusterte referanseindekser, men mener dette er et spørsmål om tid og at det er fordelaktig å åpne for større avvik fra referanseindeksen og at NBIM selv bør bidra til utviklingen av slike verktøy. Til sist mener vi at et klimamål på porteføljenivå vil åpne for ned- og utsalg fra selskaper som har vedvarende høyt klimaavtrykk og utilstrekkelige planer for å redusere dette. Et klimamål på porteføljenivå skaper en troverdig trussel overfor selskaper som vurderer om de skal følge NBIMs anbefalinger i eierskapsdialogen eller ikke. Vi merker oss at NBIM og Finansdepartementet har stor tro på eierskapsutøvelse, og mener et klimamål på porteføljenivå vil styrke kraften i eierskapsdialogen. 

Delmål og rapportering 

Ekspertgruppen for klimarisiko for SPU anbefalte delmål i tillegg til det langsiktige nullutslippsmålet for fondet. Uten delmål og årlig rapportering om progresjon mot disse, vil verken forvalter, eier eller offentligheten vite om fondet er på vei mot nullutslipp. Delmål for utslippsreduksjon er sentrale styringsverktøy som gir eierskapsdialogen den nødvendige tyngden i form av incentiver for at selskaper gjennomfører den avkarboniseringen som kreves.  

For at det skal være mulig å måle framdrift på klimajusteringen av porteføljen, mener Framtiden i våre hender at det bør settes jevnlige delmål fra 2025, slik at Stortinget som eier av fondet kan følge med på utviklingen og vurdere om fondet vil nå Parisavtalens mål om netto nullutslipp i 2050. 

Åpenhet og rapportering er grunnleggende aspekter av implementeringen. Vi er derfor glade for at det legges opp til rapporteringskrav for håndtering av klimarisiko i mandatet og at rapporteringen skal basere seg på ledende internasjonale standarder. Et rapporteringsverktøy kan følge modell av en såkalt Paris Alignment score (0-100 %), som raskt gir eier og offentligheten et innblikk i fremdrift i omstillingen mot delmålene. Bestepraksis inkluderer åpenhet om kortsiktige delmål og hvilke vitenskapelige scenarioer eller referansebaner som legges til grunn for måling og målsetting. Måloppnåelse på sektornivå og danner grunnlag for helhetlig Paris Alignment score eller klimajustering. 

Verktøy for håndtering av klimarisiko 

Ekspertgruppen for klimarisiko for SPU anbefalte at Stortinget fastsetter krav som sikrer utvikling og deling av innsikt, og etablering av gode standarder for identifikasjon, styring og rapportering av klimarisiko. Det er i fondets egeninteresse at klimarisiko håndteres på en god måte, slik at denne risikoen ikke bidrar til å undergrave den verdiskapingen som over tid er grunnlag for fondets avkastning. SPU er bundet av en referanseindeks som gjenspeiler sammensetningen og verdiutviklingen i markedet. Dagens referanseindeks gjenspeiler et marked som bidrar til oppvarming langt over 1,5-gradersmålet. Skal Oljefondet bli verdensledende på ansvarlig forvaltning, Regjeringen opp til, må dette også gjenspeiles i en klimarisikojustert referanseindeks.  

Framtiden i våre hender anbefaler Stortinget å be Finansdepartementet utvikle en klimajustert referanseindeks som et strategisk verktøy for håndtering av klimarisiko for fondet.  

Fondets stemmegivning  

Vi har nylig publisert er rapport som tar for seg hvordan NBIM stemte på klimaforslag under selskapenes generalforsamling i 2023. Gjennomgående er det en tilbakelent holdning og oljefondet skiller seg negativt ut sammenliknet med andre investorer. Vi mener det er stor avstand mellom NBIMs strategi for klimaengasjement (‘engage to change’), som omtales i Klimahandlingsplan 2025 og forventningsdokumentet om klima, og hvordan de faktisk stemmer. Vi finner i vår rapport at NBIM ofte stemmer mot klimaforslag med bakgrunn i at disse er for preskriptive, til tross for at sammenliknbare fond stemmer for disse forslagene.  

Framtiden i våre hender mener det er problematisk at SPU fortsetter å være investert i de største oljeselskapene, som også aktivt motarbeider klimaregulering, og i tillegg lar være å stemme ja til forslag som kunne tatt dem i en grønnere retning. Ved å unnlate å tilpasse policy og praksis i takt med alvorligheten i klimaendringer, øker NBIM egen eksponering mot klimarisiko. Vi ber derfor Stortinget instruere Finansdepartementet/NBIM om å endre sine kriterier for hvordan de stemmer på klimaforslag, slik at det er i tråd med de øvrige målsettingene for fondet.  

Framtiden i våre hender mener Stortinget bør be regjeringen: 

• Tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp innen 2050 for investeringsporteføljen. 
• Fastsette konkrete framoverskuende delmål for porteføljens samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, konsistente med medlemskap i Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Norges Bank bes rapportere årlig om progresjon mot disse. 
• Utrede og utvikle verktøy som gjør Statens pensjonsfond utland i stand til å nå målet om netto nullutslipp i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål, blant annet en klimarisikojustert referanseindeks 
• Instruere NBIM i å revidere sine retningslinjer for stemmegivning slik at de avstår fra å basere stemmegivningen på om et klimaforslag er for preskriptivt, i tilfeller der målene i forslaget er i tråd med NBIMs egne klimaforventninger. 
• Instruere NBIM i å skjerpe forventningen til selskapers etablering av nullutslippsplaner, inkludert at alle selskaper i porteføljen må sette nullutslippsmål innen 2026.