Innspill fra DNB til Meld. St. 15 (2023-2024)

Stortingsmelding «Felles verdier – felles ansvar» gir en grundig beskrivelse av de problemer og utfordringer samfunnet står overfor når det gjelder økonomisk kriminalitet. Den kriminelle aktiviteten utvikler seg i takt med digitaliseringen av samfunnet – og vinningskriminaliteten forskyver seg over i digitale rom. Ny teknologi gjør det mulig å drive svindel i et større volum enn tidligere. Dette illustrerer etter vårt syn at en stor andel av det forebyggende arbeidet mot økonomisk kriminalitet foregår i privat sektor.

Bare for DNB utgjorde totalverdien av forsøkte bedragerier mot kunder og DNB 1,8 milliarder kroner i 2023 - en økning på hele 44 prosent fra 2022. Til sammenligning stanset Økokrim i overkant av 80 millioner samme år. DNBs bedrageriforebyggende tiltak forhindret 85 prosent av bedrageriene mot DNB og våre kunder.

Økt behov for informasjonsutveksling mellom offentlig og privat sektor
Transnasjonal organisert økonomisk kriminalitet byr på utfordringer for politiet, næringslivet og samfunnet som helhet. Målet må være å håndtere denne trusselen på best mulig måte. Stortingsmeldingen beskriver viktigheten av samhandling mellom offentlige organer, men fremtidens trusselbilde krever også et sterkt og effektivt samarbeid mellom statlig og privat sektor. Ettersom informasjonstilfanget er ulikt i privat og offentlig sektor er for eksempel begge parter avhengig av informasjonsutveksling for best å kunne håndtere bedragerier, antihvitvasking og annen økonomisk kriminalitet.

Bankene bruker betydelige ressurser på å kartlegge trusselaktører og deres nettverk. Dette er informasjon som vil kunne være relevant for politiet. Bankene sitter nærmere primærforbrytelsen og har ofte egen deteksjon, noe som fører til at bankene ikke er avhengig av anmeldelser for å identifisere lovbrudd. Fordi mange saker aldri blir anmeldt, kan det også være avvik mellom politiet og bankene når det gjelder fenomenforståelse og derav også forståelse av trusselbildet.

Stortingsmeldingen viser til at forebygging er politiets primærstrategi, men erkjenner i liten grad at det betydelige forbyggende arbeidet som gjøres av for eksempel banker.

DNB har god erfaring med at vi kan forhindre kriminalitet i sanntid når vi får informasjon fra politiet. I dag er det slik at DNB som hovedregel får mer detaljert informasjon fra svensk politi enn fra norsk politi. Dette er tips og etterretningsinformasjon som banken kan følge opp og som gjør at vi kan forhindre bedrageri og hvitvasking. Økokrim deler en del informasjon med bankene i dag, men politidistriktene deler vesentlig mindre. Vi opplever at politiet i dag er usikre på hva de kan dele og ikke dele, det kan være usikkerhet knyttet til hvorvidt deling av informasjon kan skade egen etterforsking eller at deling av informasjon ikke har nødvendige lovhjemler.

Vi mener derfor det er behov for at Justis- og beredskapsdepartementet presiserer hva som kan deles og at Stortinget følger opp viktigheten av informasjonsdeling, også mellom privat og offentlig sektor i behandlingen av meldingen.

For at informasjonsdeling skal fungere er det flere ting som må på plass:

  • Informasjonsdeling vil kreve en kulturendring og begge parter må se verdien i å dele.
  • Det er avgjørende med et tydelig regelverk knyttet til hvilken informasjon som kan deles.
  • Både kvalitativ og kvantitativ informasjon bør deles. Begge er nødvendig for å forstå et sammensatt trusselbilde. Deling av kvantitativ informasjon burde automatiseres så langt det lar seg gjøre.
  • Justis- og beredskapsdepartementet bør vurdere om det kreves regelverksendringer for å åpne for mer deling, også mellom rapporteringspliktige.

Finansforetakslovens §16-2 gir finansforetak hjemmel til å utveksle ellers taushetsbelagt informasjon seg imellom dersom formålet er å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet. Bankene har lovpålagt rapporteringsplikt gjennom hvitvaskingsloven – men da begrenset til hvitvasking av penger fra kriminell virksomhet – ikke selve bedrageriet. Finansforetaksloven bør etter vår vurdering derfor presisere at taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at et finansforetak gir politiet opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten, dersom formålet er å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet.

 Videre støtter DNB behovet for økt teknisk og personell kapasitet hos myndighetene for å kunne håndtere den økte trusselen knyttet til økonomisk kriminalitet. Som Økokrim selv har påpekt så har ikke etaten hatt verken tilstrekkelige ressurser eller teknologi til å kunne håndtere den økende mengden med såkalte MT-meldinger (mistenkelige transaksjoner) fra DNB og andre finansforetak. Det er også etter vårt skjønn behov for å koordinere forventningene fra Finanstilsynet som tilsynsmyndighet og Økokrim som mottaker av informasjonen slik at det er tydelige krav og forventninger til hva som forventes av bankenes arbeid med MT-meldinger.