Årets Finansmarkedsmelding gir en grundig og god gjennomgang av det norske finansmarkedet. Med sitt dypdykk i finansiell stabilitet, konkurransesituasjonen, bærekraft og klimarisiko, og digital sårbarhet, er meldingen et viktig dokument som gir mange føringer for finansnæringen.

I tillegg til sakene vi fremhever i dette høringsnotatet, har vi utarbeidet et mer utfyllende notat som sendes komiteen direkte.

Bankkonkurranse
Årets melding har en bred gjennomgang av bankkonkurransen. Regjeringen beskriver konkurransen som «ganske god, men at den kan bli enda bedre», og peker i den forbindelse på enkelte tiltak. 

Finans Norge mener konkurransen i det norske markedet er sterk, og sterkere enn i sammenlignbare land. I meldingen vises det til at det norske personkundemarkedet har blitt klart mindre konsentrert gjennom de siste to tiårene. De norske bankene har automatisert og digitalisert store deler av driften, noe som har bidratt til at norske banker er blant de mest kostnadseffektive i Europa. Automatiseringen og digitaliseringen har kommet norske kunder til gode gjennom bedre og billigere tjenester. Bankene får flere potensielle kunder, men også flere konkurrenter.

Finans Norge ønsker god konkurranse i bankmarkedet, og finansnæringen har initiert og iverksatt flere tiltak for å forenkle bankbytte, noe finansmarkedsmeldingen peker på har hatt positiv effekt. Finansdepartementet har bedt Finans Norge gi synspunkter på ytterligere tiltak i sitt brev av 26. april, og vi vil besvare dette på en konstruktiv måte.

Bankbytte har blitt enklere
Finansdepartementet skriver at det har blitt enklere å bytte bank de siste årene, særlig fordi norske banker har samlet seg rundt Finans Norges felles ordning for bankbytte. Departementet har bedt om Finans Norges innspill på om det er aktuelt for næringen å arbeide for ytterligere forbedringer, og peker spesielt på løsninger knyttet til at bankene informerer betalere om ny kontoinformasjon og løsninger knyttet til flytting av spareprodukter og spareavtaler. Selv om det har blitt lettere å bytte bank, arbeider næringen kontinuerlig med å forenkle prosessen ytterligere. Finansmarkedsmeldingen trekker frem næringens pågående arbeid med bankuavhengig utstedelse av BankID som positivt og har bedt om informasjon både om dette arbeidet og mulige ytterligere forbedringer i bankbyttetjenester. Finans Norge vil svare opp departementets forespørsel om dette innen fristen.

Skille lønnskonto og boliglån
Finansmarkedsmeldingen peker på at et mulig hinder for bankbytte kan være at mange banker krever at kundene har konto med lønnsinngang for å få bedre vilkår på boliglånet. Finanstilsynet har fått i oppdrag å kartlegge bankenes praksis og foreslå tiltak som gjør det enklere for kundene å betjene boliglån i en annen bank enn de har lønnskonto.

Finans Norge mener det kan være fordeler både for forbrukerne og bankene ved å ha lønnskonti og boliglån i samme bank. Lønnskonti inneholder oppdatert informasjon om lønn, men også andre innbetalinger og utgifter. Denne informasjonen kan være sentral i bankenes oppfølging av låntakernes kredittrisiko og avgjørende for at bankene får gjennomført nødvendige tilpasninger i gjeldsbetjening og privatøkonomi før låntakere havner i alvorlige gjeldsproblemer. I tillegg kan bankene oppnå kostnadsbesparelser ved å tilby flere tjenester til samme kunde.

Informasjonstilgang for forbrukere
Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet har opprettet en arbeidsgruppe som skal se på utfordringer forbrukerne møter ved informasjonsinnhenting i bank og finansmarkedene, og vurdere kravene til innrapportering til Finansportalen. Målet er at et forslag kan sendes på høring før sommeren. Finans Norge vil vurdere forslagene fra arbeidsgruppen i forbindelse med høringen.

Digital sårbarhet og robusthet
Finansmarkedsmeldingen viser til at mens digitalisering gir åpenbare gevinster, innebærer det også nye risikoer og sårbarheter. Når finansnæringens tjenester blir enklere og mer tilgjengelige for kunder, øker dessverre også det kriminelle handlingsrommet. For finansnæringen står det å sikre en digital robusthet på tvers høyt på dagsorden – cybersikkerhet, bedrageri og antisvindel, forbrukervern, og antihvitvasking og terrorfinansiering. Vi trenger et bedre kringvern, og det krever en tverrsektoriell tilnærming.

Det jobbes kontinuerlig med dette i næringen, men det er behov for god dialog og enda bedre samarbeid med andre relevante aktører, inkludert offentlige etater. Finans Norge har etablert enheten Offentlig Privat Samarbeid Anti-hvitvask og terrorfinansiering (OPS AT) der representanter fra bank, forsikring, Økokrim, PST, Skatteetaten og NAV samarbeid om informasjonsdeling og kompetanseutvikling. Finanstilsynet er involvert som observatør. Tilsvarende møteplasser for informasjonsdeling og større grad av datadeling på tvers, er det viktigste samfunnsaktørene kan samarbeide om for å forbedre den digitale robustheten i Norge.

Svindel og bedrageri
Svindel og bedrageri er nå av så stort omfang at Økokrim betegner det som et samfunnsproblem. Svindelen er svært profesjonell, og det er organiserte kriminelle nettverk som står bak mye av virksomheten. Det må antas at en del av pengene går til terror- og krigsfinansiering. Finansnæringen har gjennomført, og fortsetter å gjennomføre en rekke tiltak for å bekjempe svindel. Bekjempelse av denne type kriminalitet krever en helhetlig tilnærming der man behandler saker i sammenheng. Det er positivt at det er etablert en egen bedragerienhet under Økokrim, men det er avgjørende at det settes av tilstrekkelig ressurser til dette arbeidet. Vi ber Stortinget bidra til at Økokrim får økte ressurser til svindelbekjempelse. Vi mener det er behov for å se nærmere på muligheter for bedre samarbeid mellom private og offentlige aktører i antisvindelarbeidet, samt fjerne regelverksutfordringer som kan stå til hinder for nødvendig deling av data. Finans Norge viser for øvrig til Stortingets behandling av Meld. St. nr 15 (23-23) om bekjempelse av økonomisk kriminalitet, som nå behandles i Justiskomiteen.

Finansiell inkludering
Det er i Norge en begrenset gruppe ikke-digitale borgere. Dette er mennesker som enten ikke kan eller vil bli digitale, eller som ikke har mulighet til å forbli digitale. Bankene er forpliktet til å levere grunnleggende banktjenester, og Finans Norge er fornøyd med at regjeringen i finansmarkedsmeldingen anerkjenner jobben finansnæringen har gjort med å etablere en bransjestandard for behandling av ikke-digitale kunder.  Vi mener fokus bør være på at alle skal være inkludert hele livet. I tillegg til å levere stadig enklere digitale løsninger, ønsker næringen å sikre at det også finnes gode analoge løsninger og gode fullmaktsløsninger for å dekke behovet for en svært sammensatt gruppe «ikke digitale».

EØS – tidlig påvirkning og rask gjennomføring av regelverk
Rammebetingelsene til norsk finansnæring utformes i stor grad i Brussel, og en velfungerende EØS-avtale er svært viktig for norsk finansnæring. Som det ble understreket i EØS-utredningen (NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer), er tidlig påvirkning og bruk av arenaene der Norge har møte- og talerett viktig. Det er også viktig å etablere gode plattformer for dialog og samarbeid mellom myndighetene, næringsliv og andre relevante aktører for å styrke forståelsen av problemstillinger og identifisere norske utfordringer og interesser. Manglende innlemmelse av relevant regelverk i EØS-avtalen og sendrektig gjennomføring i norsk rett gir konkurranseulempe. Og vi har i senere tid sett at EU også har blitt tydeligere utålmodig, noe som igjen kan forsterke de uheldige virkningene for norsk næringsliv dersom Norge og EFTA-landene ikke klarer å levere innenfor forventede tidsrammer. Vi ber Stortinget bidra aktivt til god og effektiv forvaltning av EØS-avtalen.