Innspill til helse- og omsorgskomiteen Prop. 117 L (2023-2024) Lov om abort (abortloven

Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen har spesialisert oss på funksjonshemmedes sivile og politiske rettigheter og avgitt en rekke høringsuttalelser om samsvar med CRPD siden 2008. Vi deltar i dialogmøter med Justisdepartementet om endringer i vergemålslovgivningen.

 

Stopp Diskrimineringen ber Stortinget støtte:

• CRPD må inkorporeres i Menneskerettsloven
• Utrede hvordan abortloven kan oppfylle CRPD og styrke gravide kvinners rettssikkerhet med effektive kontrollmekanismer.
• Hjemler i særlovgivning som utvider vergers fullmakt og i realiteten fratar rettslig handleevne uten dom jf. vrgl § 22, endres umiddelbart
• Effektive kontrollmekanismer må umiddelbart på plass for å hindre tvangsinngrep i reproduktive rettigheter
• Lovverket må hjemle adgang for gravide kvinner til å overprøve beslutninger som tas av andre enn kvinnen selv i alle spørsmål som gjelder abort jf. CRPD art 13
• Lov om beslutningsstøtte må utredes i tråd med CRPD art 12

 

Abortloven må bringes i samsvar med CRPD

Ekspertutvalget som utredet inkorporering av CRPD, påpeker en rekke svakheter og manglende samsvar med CRPD i dagens lovgivning, ikke minst mht. forholdet mellom særlovgivningen og vergemålsloven. Ekspertutvalg kunne ikke innenfor sine rammer fremme konkrete lovendringsforslag, men viser isteden til pågående lovendringsprosesser og forutsetter at nødvendige endringer ivaretas ved lovendring; abortloven, vergemålsloven osv.

Siden ekspertutvalgets vurderinger og anbefalinger ikke forelå, bygger ikke abortutvalgets forslag på disse. Merk også abortutvalgets mandat nevner verken menneskerettigheter, CRPD eller vergespørsmålet. Det er positivt at abortutvalget selv drøfter dette, men både mandatet, utvalgets sammensetning, tidsramme og tidspunkt, setter sterke begrensninger.

 

Vi merker oss at HOD har delvis tatt hensyn til våre og andres høringsinstansers innvendinger.

Lovforslaget oppfyller likevel ikke CRPDs artikler 23, 7, 12, 13. Ikke minst er forholdet mellom særlovgivningen og vergemålsloven svært problematisk. Ekspertutvalget stiller bl.a. spørsmål om abortlovens regler:

…om vergens rolle harmonerer med vergemålsloven, all den tid vergemål som hovedregel er frivillig og skal utformes individuelt for bestemte forhold. (del II punkt 17.5.4).

 

Funksjonshemmedes reproduktive rettigheter er ukrenkelige

Vi minner om at reproduktive rettigheter er sivile rettigheter som alle mennesker har i kraft av å være født som menneske. Sivile rettigheter kna ikke tas fra noen, bortsett fra i særlige tilfeller.

CRPD er helt utvetydig når det gjelder funksjonshemmede kvinners reproduktive rettigheter:

CRPD artikkel 23

1. b) anerkjennelse av den rett som tilkommer mennesker med nedsatt funksjonsevne, til fritt og ansvarlig å treffe beslutning om antall barn og avstand mellom barnefødsler, og til tilgang til alderstilpasset opplysning og opplæring om reproduksjon og familieplanlegging, samt at de midler som er nødvendige for at de kan utøve disse rettighetene, skaffes til veie,
2. c) at mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder barn, beholder sin fruktbarhet på lik linje med andre.

 

Vi minner om alvoret som ligger i å ta avgjørelser om irreversible inngrep som abort og sterilisering. Lovforslaget bruker samtykkekompetanse som kriterium for å frata kvinnen rettslig handleevne, og overlate til en verge å bestemme over hennes kropp.

Både dagens vergemålslov og andre lover som innskrenker funksjonshemmedes selvbestemmelse, innfører et vilkår om å ha samtykkekompetanse som en kvalifikasjon.

For å unngå å bruke diagnoser til å begrense funksjonshemmedes selvbestemmelse i strid med CRPD, innfører man et vilkår om å ha samtykkekompetanse forstått som en ferdighet en person besitter eller ikke besitter som følge av funksjonsnedsettelsen.

Det som overses er at evnen til å ta gode beslutninger er situasjonsbestemt, avhengig av om man har tillit til andre osv. (dette er utdypet i vår høringsuttalelse til NOU 2023:29.)

HODs lovforslag betyr egentlig at en person som verken er egnet eller kjenner kvinnen, kan kreve abort på hennes vegne. Dette vil være tilfelle, både når mandatet til vergen man har, utvides, og ikke minst når kvinner som ikke har verge fra før, får oppnevnt en verge der og da.

Dette viser at det er behov for å utrede spørsmål som dette nærmere.

 

Tvang er ikke eliminert

Vi finner ingen ting i selve lovteksten som vil forhindre at kvinner som tillegges å mangle samtykkekompetanse til slutt faktisk blir tvunget til å ta abort. Kvinnen må motsette seg inngrepet. Et slikt krav gir ingen rettssikkerhetsgaranti. Etter § 6 har kvinnen rett på informasjon, men det står ikke at denne også skal omfatte retten til å motsette seg inngrepet.

 

Særlovgivningen fratar rettslig handleevne uten dom

Vi minner om at fratakelse av rettslig handleevne skjer uten dom etter særlovgivningen Ekspertutvalget slår fast, s. 185:

Å frata personer i disse gruppene den rett de ellers ville hatt til å selv å bestemme at de vil fjerne sin reproduksjonsevne generelt (sterilisering) eller konkret (abort), er det samme som å frata dem rettslig handleevne når det gjelder slike beslutninger.

 Videre skriver ekspertutvalget s. 121:

Særlovgivning som gir vergen utvidet myndighet på denne måten, er vanskelig å forene med konvensjonens og vergemålslovens prinsipper om frivillighet, minste middel og individtilpasning. Det er også en viss uklarhet ved at noen av bestemmelsene i særlovgivningen ifølge forarbeidene skal fortolkes innskrenkende.

Bestemmelsene begrenser funksjonshemmedes selvbestemmelse i strid med artikkel 12 slik den er forstått i tolkningserklæringen, som sier at slike tiltak skal være «nødvendige som en siste utvei» og være underlagt kontrollmekanismer.

 

Rett til overprøving i egen klagenemnd jf. CRPD art 13

Det er svært bekymringsfullt at HOD ikke har sett alvoret når det gjelder adgang til å overprøve verger i abortsaker. Det vitner dessuten om manglende kjennskap til virkeligheten og hvor vanskelig det er for denne gruppen som i realiteten er fratatt rettslig handleevne (uten dom), å overprøve vergen.

Departementet mener at det ikke er behov for en egen klagemulighet dersom den gravide er uenig i vergens vurdering, slik Likestillings- og diskrimineringsombudet foreslår. Det vises her til at vergen kun har myndighet til å kreve abort. Den gravide vil alltid kunne kreve abort selv, og kan heller ikke tvinges til å ta abort, se nedenfor.

Dersom Norge skal oppfylle sine egne tolkningserklæringer, forutsetter det overvåking av vedtak der verge er involvert og systematisk innsamling av fakta og kunnskap, og kontinuerlig evaluering. Fraværet av kontrollmekanismer truer rettssikkerheten.

Som både LDO og abortutvalget påpeker mangler kunnskap og fakta om aborter som er utført etter anmodning fra verge, eller aborter i saker der det er innhentet uttalelse fra verge.

 

Vi vil hevde at et så alvorlig og irreversibelt inngrep påkaller den strengeste kontrollmekanismen: domstolen.

Isteden skjer fratakelse av rettslig handleevne uten kontrollmekanismer, uten at det erkjennes og regnes med når antallet som er fratatt rettslig handleevne oppgis, både nasjonalt og internasjonalt. Vi etterlyser politisk debatt og vilje til å sikre våre menneskerettigheter.

 

For at norsk lov skal komme i samsvar med CRPD, må utgangspunktet være retten til beslutningsstøtte som innebærer at en person skal kunne få støtte til å ta egne beslutninger utfra egne ønsker og preferanser.

Vi mener at det er absolutt påkrevet at det foretas en egen utredning av hvilke endringer som må til i særlovgivningen, herunder lovene om abort og sterilisering, for å oppfylle Norges menneskerettslige forpliktelser når det gjelder funksjonshemmedes rett til selvbestemmelse og  beslutningsstøtte.