Høringsinnspill fra Opplysningsrådet for veitrafikken

Høring: Nasjonalbudsjettet 2025 og Statsbudsjettet 2025 (kapitler og poster knyttet til skatter, avgifter og finansadministrasjon)
Innspillsdato:

Høring om statsbudsjettet for 2025 - Opplysningsrådet for veitrafikken

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) er en av landets viktigste interesseorganisasjoner innen veitransport. Rådet jobber politisk opp mot Storting, regjering, fylkespolitikere og myndigheter for å sikre Norge en god og bærekraftig veipolitikk, og for å ivareta våre medlemmers interesser.

OFV ble stiftet i 1948, og har ca. 60 medlemmer, blant disse 22 landsomfattende organisasjoner, som er opptatt av samferdselspolitikk. Blant medlemmene er det både trafikkorganisasjoner, bilimportører, kollektivselskaper, oljeselskaper, forsikringsselskaper og entreprenørselskaper.

Bilavgifter

Regjeringens forslag til bilavgifter neste år vil gi forutsigbarhet for bilbransjen, for nybilkjøpere og bileiere. Inflasjonsjustering av satsene i engangsavgiften med 3 prosent er i tråd med forventningene.

Feil i vektavgiften - er korrigert

OFV oppdaget ved gjennomgang av forslaget til budsjett, at vektavgiften for alle personbiler er justert fra et høyere nivå enn gjeldende sats. I forslaget til statsbudsjett 2025 er utgangspunktet for justering av vektavgiften satt til kr 12,98 per kg over 500 kg, slik det ble godkjent i Statsbudsjettet for 2024.

Vektavgiften ble imidlertid satt ned i Revidert Nasjonalbudsjett til kr 12,08 per kg over 500 kg med virkning fra 1. juli 2024. Det gjør at justeringen av vektavgiften er på 10,7 prosent og ikke 3,0 prosent fra dagens nivå. OFV registrerer at dette nå erkjennes som en inkurie fra Finansdepartementet, som nå vil korrigere dette ovenfor Stortinget i rettebrev.

Når vi 2025-målet?

Så langt i 2024 er elbilandelen 88,3 prosent, opp fra 83,4 prosent i samme periode i fjor. Nybilsalget og kjøp av elektriske biler setter nye rekorder hver eneste måned. Siden 1. august har samlet elbilandel vært 95,2 prosent. Det betyr at vi er på god vei til å nå 2025-målet.

Men det forutsetter at grensen for merverdiavgift på elektriske biler holdes uendret. Sammen med en lav engangsavgift er momsfritaket det viktigste virkemiddelet for å nå bortimot 100 prosent elbiler i 2025.

At regjeringen forslår en økning i trafikkforsikringsavgiften for elektriske biler og justerer avgiften ned for bensin og diesel, er helt uproblematisk. Elbilene er fritatt for veibruksavgifter, noe biler med forbrenningsmotor blir belastet med. OFV velger å se justeringen av trafikkforsikringsavgiften for elbiler som en start på at elbilene også må ta sin del av regningen for veislitasje med mer. Uansett er det fortsatt vesentlig rimeligere å eie og kjøre en elbil enn biler med annen teknologi.

Ikke nødvendig å øke avgiftene for biler med forbrenningsmotor

Personbiler med forbrenningsmotor har fått en betydelig avgiftsskjerpelse de siste årene, helt i tråd med regjeringens og støttepartienes ønske. Avgiftsskjerpelsen gjelder også ladbare hybrider, som frem til og med 2021 hadde betydelig avgiftslettelse.

Tabellen under viser eksempel på avgiftsskjerpelsen for to populære ladbare hybrider i perioden 2021 til 2024:

Bilmodell                  2021                             2022                            2023                            2024

Toyota RAV4               Kr 0                            Kr 43 853                   Kr 85 107                       Kr 136 592

Volvo XC60 T6            Kr 42 656                   Kr 103 118                 Kr 152 255                     Kr 212 833

Det er liten tvil om at avgiftsøkningen har medført en endring i etterspørselen etter ladbare hybrider. Så langt i 2024 har ladbare hybrider en markedsandel på 2,8 prosent. I 2021 var andelen 21,8 prosent.

I samme periode har bensinbilenes andel falt fra 4,2 prosent til 0,8 prosent og dieselbilene fra 4,0 prosent til 2,3 prosent. Elbilenes markedsandel har økt fra 64,5 prosent til 88,3 prosent i 2024.

Fra og med 1.1.2023 fikk også elbilene vektavgift, men denne avgiften gjelder alle personbiler uansett drivlinje.

Vektavgiften er for tiden kr 12,08 per kg over 500 kg, og utgjør for en gjennomsnittlig elbil om lag kr 20 000.

Elbilene ble fra samme tidspunkt ilagt merverdiavgift for bilens pris over kr 500 000. Det har, sammen med vektavgiften, medført at nybilkjøperne i 2024 velger mer moderate elbiler til en snittpris på om lag kr 500 000. Til sammenligning hadde den mest populære elbilen i 2020 en snittpris på om lag kr 800 000.

Personbiler med forbrenningsmotorer betaler også merverdiavgift av bilens pris eks. engangsavgift.

Etter vår mening er engangsavgiften på et nivå som gjør at de aller fleste nybilkjøpere velger elbil og ikke biler med forbrenningsmotor. Det er ikke nødvendig med ytterligere tiltak utover inflasjonsjusteringen på 3 prosent for 2025.

Bilparken blir eldre

Ikke bare er sammensetningen av personbilparken endret, men alderen på bilene har økt merkbart. I løpet av de siste tre og et halvt årene har gjennomsnittsalderen på norske personbiler økt fra 10,8 år til 11,3 år ved utgangen av september i år.

Fordelt på drivlinjer (drivstofftyper) og antall biler, så blir de historisk sett raske endringene tydelige: Gjennomsnittsalderen på norske dieselbiler er nå 13,2 år, mot 10,5 år ved årsskiftet 2020/21. For bensinbiler har gjennomsnittsalderen i samme periode økt fra 16,1 år til 19 år. Gjennomsnittsalderen på elbiler har steget fra 3,0 år til 3,7 år.

Det er verdt å merke seg at gjennomsnittsalderen på bensinbilene nå er høyere enn det vrakingsalderen har vært historisk.

Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler i 2023 var 11 261 kilometer pr. år (SSB). Nyere biler kjører lenger, mens biler som er mellom 10 og 14 år gamle kjører 11 000 kilometer i året. Biler som er 15-19 år gamle, kjører i underkant av 9000 kilometer i året.

OFV ber Stortinget om å øke vrakpanten

Regjeringen foreslår å holde vrakpanten uendret. Den har stått stille på kr 2400 siden 2013. Sammen med dyrtiden vi opplever for tiden, har det medført at langt færre leverer den gamle bilen til miljøsanering. Resultatet er, som vist over, en aldrende og mindre trafikksikker bilpark.

I europeisk sammenheng har Norge nå en av de eldste bilparkene, og selv om ca. 25 prosent av personbilparken er elektriske biler, er majoriteten av bilparken eldre bensin- og dieselbiler med betydelig klima- og miljøutslipp.

OFV anbefaler at Stortinget vedtar en økning av vrakpanten for å motvirke gjeldende trend. Vi foreslår derfor en vrakpant-kampanje i hele 2025 hvor vrakpanten økes til kr 10 000 ved innlevering av gammel bil, og at vrakpanten settes opp til kr 4000 (det betyr kr 5000 utbetalt ved vraking) på permanent basis fra 1. januar 2026.

Basert på tidligere erfaringer, antar vi at dette vil medføre en økning i vraking av gamle biler fra ca. 100 000 biler i 2024 til minst 150 000 biler i 2025, og deretter 125 000 biler i 2026.

Det tar for lang tid med elektriske varebiler og tyngre kjøretøy

Over tid, og med målrettede politiske virkemidler er vi nesten i mål med 2025 målsettingen når det gjelder elektriske personbiler.

For varebiler tar skiftet lengre tid, og det mangler både avgiftspolitikk og incitament som setter endringene skikkelig i gang. Enova sin ordning med støtte til markedsintroduksjon av elvarebiler ble dessverre avviklet før den begynte å fungere optimalt.

OFV ber Stortinget instruere regjeringen om å gjeninnføre varebilstøtten i Enova-regi, samt å gi fritak for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler.