Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge. Våre medlemmer dekker i tillegg 95 prosent av hurtiglademarkedet. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å bidra best mulig til nå klimamålene for 2030 og 2050.

Oppsummert er våre innspill til Finanskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2025:

1. Positivt at veibruksavgiften for biodiesel er justert til samme nivå som for fossilt drivstoff
2. Avgifter på drivstoff til sjøfart akselererer bunkring i utlandet og karbonlekkasje
3. Biodrivstoff – vil dere ha det?
4. Hva skjedde med oppfølging av dynamisk veiprising?

Redusert veibruksavgift på biodiesel – positivt for omstilling til fornybart

Drivkraft Norge er veldig positiv til at regjeringen foreslår justere ned veibruksavgiften for biodiesel til samme nivå som for fossil diesel. Dette gjør at man unngår konkurransevridning innen drivstoffmarkedet, samtidig som at det reflekterer at  samfunnskostnadene ved bruk av dieselbil er lik for disse dieselproduktene. Avgiftsforslaget fører også til at bærekraftig biodiesel blir mer konkurransedyktig mot fossilt drivstoff enn det som er tilfellet i inneværende år. Noe som er viktig for omstillingen fra fossilt til fornybart i transportsektoren.

Utvidelse av grunnlag for CO2-avgift vil slå ut i karbonlekkasje

Regjeringen foreslår å innføre redusert CO2-avgift utenlandsk sjøfart, for både norske og utenlandske skip som bunkrer i Norge. Regjeringen ønsker også å innføre avgift for fiske og fangst i fjerne farvann. Disse er i dag fritatt fra CO2-avgift. Drivkraft Norge er innforstått med at CO2-avgift er en effektiv måte å prise utslipp av klimagasser. Utfordringen med avgiften er at den virker på ulike måter for ulike transportformer. En nasjonal CO2-avgift som skiller seg fra innretning i omkringliggende land, vil slå sterkt ut med karbonlekkasje for sjøfart. Regjeringen nevner faren for karbonlekkasje i sitt budsjettforslag, men velger å se bort ifra det ved å foreslå utvidelse av avgiftsgrunnlaget.

Vi opplever at faren for karbonlekkasje er underkommunisert. Vi ser i dag en betydelig nedgang i salg av drivstoff til sjøfart, uten at det kan forklares med mindre trafikk langs kysten. Høyere CO2-avgift og innføring av særnorsk omsetningskrav har gjort drivstoff omsatt i Norge mindre konkurransedyktig mot bunkring i utlandet. Innføres det ytterligere særnorske avgifter, som på drivstoff til utenlandsk sjøfart, så vil det føre til at ytterligere flere norske og utenlandske skip ser seg bedre tjent med å bunkre i utlandet. Ved å flytte bunkring fra omsettere i Norge til utenlandske havner og bunkringsskip, så vil det ha en positiv effekt på det norske klimaregnskapet ved at det omsettes mindre fossilt drivstoff i Norge. Men for det globale klimaregnskapet vil det ha motsatt fortegn. Behovet for drivstoff vil ikke falle.  Bunkring på åpent hav vil i tillegg ha en betydelig høyere miljørisiko for uønsket søl enn ved havner der dette er godt ivaretatt.

Denne karbonlekkasjen vil føre til tapt proveny for staten gjennom lavere innbetaling av særavgifter, samt at det vil slå ut i lavere omsetning for norsk næringsliv, med de følger det kan ha. Vi vil også gjøre oppmerksom på beredskapsfunksjonen tankanlegg langs norskekysten har. Fallende volum fra norske bunkringsanlegg vil føre til at bransjeaktører må vurdere hvilke tankanlegg som er drivverdig. Noe som kan føre til at mindre anlegg legges ned, slik at fartøy må kjøre lengre for å fylle drivstoff langs kysten.

Drivkraft Norge vil dermed oppfordre finanskomiteen til å ta større hensyn til faren for karbonlekkasje, ved å tilpasse innføring av CO2-avgifter med hva som gjøres i omkringliggende land.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å utsette innføring av ytteligere særavgifter på drivstoff til sjøfarten for å unngå ytterligere karbonlekkasje til omkringliggende land"

Biodrivstoff – er det ønsket klimatiltak?

Regjeringens redegjørelse i "Grønn Bok" viser at bærekraftig biodrivstoff, sammen med elektrifisering, vil fortsette med å være det viktigste klimatiltaket for transportsektoren fram mot 2030. Regjeringen legger opp til at det skal omsettes mer bærekraftig biodrivstoff ved å øke omsetningskravene. Dette er signaler bransjen mener er med på å skape nødvendig forutsigbarhet rundt det norske markedet for bærekraftig biodrivstoff.

Våre medlemmer ønsker å tilby mer bærekraftig biodrivstoff enn det omsetningskravene tilsier, noe myndighetene dessverre ikke ønsker å legge opp til. Ved å åpne opp for bærekraftig biodrivstoff igjennom blant krav om fossilfrie offentlige anskaffelser, så vil det åpne opp for betraktelig raskere utslippsreduksjon fra blant annet anleggsplasser, ved at de kan ta i bruk eksisterende maskin- og kjøretøypark.

Vi er imidlertid forundret over at regjeringen i Grønn bok omtaler biodrivstoff slik at det oppfattes som en klimautfordring. Dette samtidig ønsker å øke bruke av biodrivstoff fra dagens 640 millioner liter til om lag 1,1 milliarder liter i 2030 gjennom å øke omsetningskravene. En ensidig negativ omtale av biodrivstoff, slik regjeringen gjør i Grønn bok, er ikke med på å skape forutsigbarhet for verken bransjen eller sluttkunder om dette er et ønsket tiltak for å redusere klimagassutslippene. Økt usikkerhet i sluttkundemarkedet om biodrivstoff faktisk er et godt klimatiltak, vil bidra til å øke risikoen i investeringer i blant annet norsk produksjonskapasitet av avansert biodrivstoff. Investeringer som ville fremmet grønne norske arbeidsplasser innenfor høyteknologiske næringer, og samtidig bidratt til å sikre endra bedre tilgang til klimaeffektive løsninger.

Drivkraft Norge ønsker å sikre at Norge tar i bruk biodrivstoff med høy klimanytte. Over 90 % av biodrivstoffet som omsettes i Norge i dag er avansert biodrivstoff med høy klimanytte og lav avskogingsrisiko.

Det er viktig at vi har et regelverk som gjør at dette vedvarer, samtidig som at det sikrer effektiv utnyttelse av den infrastrukturen våre medlemmer har plassert i alle deler av landet for å sikre forutsigbare forsyningskjeder.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å inkludere bærekraftig avansert biodrivstoff som ønsket et klimatiltak i offentlige anskaffelser." 

Erstatt veibruksavgiftene med dynamisk veiprising/posisjonsbasert veibruksavgift

Drivkraft Norge er forundret over at regjeringen velger å ikke følge opp arbeidet myndighetene har igangsatt med å utrede posisjonsbasert veibruksavgift og bompenger. De ønsker dermed ikke å lage et bærekraftig avgiftssystem for bruk av bil, selv om regjeringen omtaler utfordringen med fallende proveny fra veibruksavgifter ved at elbiler ikke betaler veibruksavgift. Ved en innføring av dynamisk veiprising vil man sikre et framtidsrettet og rettferdig avgiftssystem for bruk av alle typer kjøretøy. Det vil være et forutsigbart, teknologinøytralt og effektivt virkemiddel, som vil sikre staten proveny og at forurenser betaler prinsippet gjelder for all bilbruk.

 Forslag til anmodningsvedtak

"Stortinget anmoder regjeringen til å videreføre arbeider med posisjonsbasert veibruksavgift og bompenger for å sikre et framtidsrettet og rettferdig avgiftssystem for bruk av kjøretøy."