Røde Kors Ungdom takker Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2025. Røde Kors Ungdom jobber med barn og unge mellom 13 - 30 år, og benytter ung-til-ung metodikken i alle våre aktiviteter. Vi er derfor svært nært på den målgruppen vi nå sender inn innspill for. Vi er en del av Norges Røde Kors, som er Norges største humanitære organisasjon og arbeider med å avdekke, hindre og lindre nød og lidelse. Vi har rundt 42.000 frivillige som bidrar til beredskap og gode lokalsamfunn over hele landet. 

Røde Kors Ungdom er opptatt av psykisk helse og forebyggende arbeid blant barn og unge. Dette er et prioritert fokus for oss fordi forskning viser at psykiske plager og psykisk uhelse blant barn og unge øker. Regjeringen beskriver også selv at «psykiske plager og lidelser regnes som en av våre største folkehelseutfordringer» og det er derfor viktig at vi prioriterer psykisk helse. Vi ønsker at flere barn og unge skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at hjelpen skal være god og lett tilgjengelig for de som trenger det. 

Det er derfor gledelig å se at regjeringen har prioritert midler til psykisk helse og tiltak i “Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023 – 2033) i årets budsjett, med en betydelig økning fra fjoråret.  

 Det er allikevel to punkter vi ønsker å sette fokus på i dette høringssvaret, som ikke har blitt prioritert i statsbudsjettet:  

1. Styrking av tilskuddsordningen “Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten” 

Barn og unge har behov for tilgang til trygge voksne å betro seg til når livet oppleves vanskelig og utfordrende, eller når de sliter med fysiske og psykiske helseplager. Forskning viser at barn og unge med psykiske helseproblemer bør fanges opp tidlig, for å forebygge og hindre utvikling av langvarige utfordringer og sikre nødvendig oppfølging. Samtidig vet vi at barn og unge oppsøker fastlege og annen hjelp for psykiske helseproblemer sjeldnere enn andre. Vi mener derfor at det er viktig at faglig kvalifiserte ressurspersoner er tilgjengelige der ungdom er og når de trenger de. En skolehelsetjeneste med lav terskel og stor tilgjengelighet spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen.  

Målene for tilskuddsordningen «Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten» er bl.a. å øke kapasitet, kompetanse og tilgjengelighet i tjenestene, herunder årsverk. Tall fra SSB og Kostra viser at antall årsverk økte fra 4457 i 2015, til 6994 i 2023. Likevel har dekningsgraden for tenåringer vært stabil eller lavere i samme periode. Til sammenligning har den økt for barn mellom 0-5 år. Videre viser tall at 26 % av årsverkene går til skolehelsetjenesten på barnetrinnet, mens årsverkene som følger opp barna i tenåringsperioden er på under 20 %, fordelt på skolehelsetjenesten i ungdomstrinnet (11 %), skolehelsetjenesten i videregående skole (5,7 %) og helsestasjon for ungdom (2,7 %). Dette mener vi er alarmerende, når vi samtidig vet at andelen barn og unge som melder om psykiske helseplager øker, og at ungdom stadig rapporterer om å møte stengte dører og lange ventelister hos helsesykepleier. 

Bemanningen av helsesykepleiere og annet psykisk helsepersonell må derfor økes, og åpningstidene utvides. Vi trenger også bedre kompetanse og opplæring blant helsesykepleiere, for å kvalitetssikre tilbudet og gi mer målrettet hjelp til de som trenger det. 

Skolehelsetjenesten er det beste lavterskeltilbudet samfunnet har for å møte barn og unge der de er, nemlig på skolen. 

Hvis vi ser på søknadstallene for denne ordningen, så ser vi at vi 2024 ble det søkt om 919 433 210,-derimot delte Helsedirektoratet bare ut 482 806 188,-, altså omtrent halvparten av det kommunene søkte om. Behovet der ute er altså dobbelt så stort, som det vi klarer å finansiere i dag.  

Røde Kors Ungdom ber derfor regjeringen: 

Styrke tilskuddsordningen “Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten" for å øke kapasiteten, tilgjengeligheten og kompetansen i skolehelsetjenestene for barn og unge, spesielt for tenåringer og unge voksne (kap. 760, post 61). 

2. Økt støtte til tilskuddsordningen “Psykisk helse i skolen” 

Barn og unge tilbringer en betydelig del av livet sitt på skolen, og skolen er derfor en av de viktigste arenaene i et ungt liv for forebygging av psykiske lidelser og plager. Gjennom forebyggende skolebaserte programmer lærer barn og unge om psykisk helse, å snakke om følelsesmessige, sosiale og familiære problemer, samt om gode holdninger til å oppsøke nødvendig hjelp. Vi er derfor fornøyde med at det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring kom inn i skolen i 2020.  

Lærerstyrte og lærebokbaserte tiltak må likevel ikke sees på som en erstatning til det kunnskapsbaserte opplæringstilbudet som eksterne aktører med vesentlig kompetanse på fagfeltet tilbyr. Vi mener at å pålegge lærere større ansvar og flere oppgaver ikke er løsningen for å gi elevene de nødvendige verktøyene for å håndtere eventuelle psykiske plager og lidelser. Derimot mener vi det er viktig med ekspertkompetanse på fagfeltet inn i skolen. 

Tilskuddsordningen ble i 2024 kuttet med 10 millioner kroner. Flere kommuner reagerte på dette, at potten de har søkt penger på ble nesten halvert, og at de derfor ikke lengre kunne hente inn eksterne aktører til å supplere i undervisningen.  

Allerede i 2023 var det flere som spilte inn at denne potten burde økes, men i stede ble den altså kuttet. 

Regjeringen argumenterte med at de kuttet 10 millioner i tilskuddsordningen «Psykisk helse i skolen» for å bruke den til utvikling av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i det nye læreplanverket.  

Så i stedet for å satse på forebygging i skolen som faktisk virker, ville regjeringen gi lærerne flere oppgaver. 

Vi mener derfor at de 10 millionene som ble kuttet bør tilbake i potten, pluss en økning på ytterligere 10 millioner slik at flere skoler / kommuner har mulighet til å søke. 

I 2024 mottok Helsedirektoratet søknader for til sammen 45 648 881,- De innvilget og utbetalte 12 732 538,- Det er kun 28% av det omsøkte beløpet.  

Vi forstår at ikke alle søknader kan innvilges, men vi mener at gapet mellom behovet der ute og det som faktisk deles ut er for stort, og at ordningen derfor burde styrkes med 20 millioner kroner, slik at flere barn og unge kan få et godt og kunnskapsbasert opplæringstilbud fra eksterne aktører med kompetanse på feltet.  

Røde Kors Ungdom ber derfor regjeringen: 

Øke bevilgningen til tilskuddsordningen “Psykisk helse i skolen” som skolene kan søke på med 20 millioner, for å sikre skolenes tilgang til kunnskapsbaserte skoleprogrammer som beviselig fungerer. (kap. 714, post 79) 

Med vennlig hilsen,  

Azra Numanovic 

Leder for Røde Kors Ungdom