Tannleger i Privat Sektor viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. I den forbindelse ønsker vi å komme med innspill til Helse- og omsorgskomiteen.

Tannhelse er i en særstilling i forhold til generell helse når det gjelder offentlig finansiering i Norge. I motsetning til generell helse som er gjennomfinansiert av staten med små, regulerte egenandeler, betales det meste av voksnes tannbehandling av pasienten selv.

Det foreligger en NOU i disse dager som foreslår en større omorganisering av tannhelstjenesten.

I dag har vi en todelt tannhelsetjeneste: Den offentlige tannhelsetjeneste som er regulert av tannhelseloven, og en rent kommersielt drevet privat del. Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) er fylkeskommunalt forankret. De har ansvar for definerte grupper som skal ha gratis tannbehandling etter loven. Dette gjelder bla. Barn og unge inntil 18 år, psykisk utviklingshemmede, eldre og pleietrengende i kommunal omsorg. Dersom DOT har ledig kapasitet, står de fritt til å behandle andre grupper enn dette, men disse må da betale. Det kan være en vanskelig avveining hvorvidt man har ledig kapasitet, eller om betalende klientell i noen tilfeller fortrenger grupper som er prioritert etter loven. Takstene er ikke basert på reelle kostnader, men satt av fylkespolitikerne. Det betyr at dersom takstene ikke dekker kostnadene, så subsidieres betalende pasienter i DOT av midler som er bevilget til de prioriterte gruppene.

Rundt 30% av norske tannleger jobber i DOT, de resterende 70% i privat sektor.

Hovedtyngden av all voksenbehandling i Norge skjer altså i privat sektor. Denne delen av tannhelsesektoren er rent privat drevet og mottar ingen driftsstøtte og har fri prisfastsettelse. Derfor ser vi til dels store, og varierende egenandeler for pasientene å betale. Refusjoner som gis, går direkte til pasientene via folketrygden på grunnlag av klart definerte kriterier/diagnoser. Dette reguleres av folketrygdloven.

Hva ønsker politikerne å oppnå ved å øke det offentlige engasjement på tannhelsefeltet?

Er det billigere tjenester til befolkningen? Det gis ikke refusjon for kostnader til tannlege på bakgrunn av lav inntekt etter dagens ordninger. Unntaket er de som får sosial stønad. Da inngår det ikke i statens tannhelse-regnskap, men under regnskapet for sosial støtte.

Men undersøkelser viser at økonomi ikke er hovedgrunnen til at folk faller utenfor. Det er like mye angst-eller at de ikke synes tenner er viktig. Det er en liten gruppe i Norge som oppgir at de ikke går til tannlegen. Den anslås til å være mellom 3 og 6 %.

Er det bedre kvalitet på tjenestene? Den offentlige tannhelsetjenesten sliter idag med å løse sine oppgaver. Forventningene og kravene som blir stilt til DOT henger ikke sammen med budsjettene. Det nytter ikke å gi dem ansvar for flere oppgaver når de ikke klarer å ivareta de oppgavene de allerede har.

Sykehjemspasienter og personer i kommunal omsorg får veldig dårlig oppfølgning. I det de har hatt kommunal omsorg i mer enn 3 mnd, så får de rettigheter i tannhelseloven, og mister sine rettigheter etter folketrygdloven. Det vil si at de må oppsøke offentlig klinikk for å få den gratis tannbehandling de har krav på. De må bytte fra sin faste private tannlege til en ny klinikk uten å få velge tannlege selv. Dette skjer i en sårbar livsfase, og fører nesten uten unntak til stort forfall i tannhelsen.

Er det bedre tannhelse? Nordmenn er oppdratt til å gå til tannlegen. I dag går 85-90% av den voksne befolkningen til tannlege ca en gang i året. Kjernen i dette er å forebygge sykdom, heller enn å behandle. Dette har gitt stor forbedring i tannhelsen på befolkningsnivå, og har gjort omfattende og generelle trygdeordninger stadig mindre aktuelle sett fra et folkehelse-perspektiv. På befolkningsnivå er tannhelsen god, men det er ikke til å underslå at enkelte grupper faller utenfor.

På grunnlag av dette mener vi at sterkt subsidiert tannbehandling for alle ikke er en god løsning. Ved å innføre en generell trygdeordning for tannhelse, vil de ressurssterke gå av gårde med mesteparten av godene. De med god råd og god tannhelse kommer til å gå ofte til tannlegen og motta mye behandling, uten at vi nødvendigvis når frem til den gruppen som i dag ikke går til tannlege. Vi bør derfor fokusere på ordninger som kommer de sårbare gruppene til gode. Rett og slett mer til dem som trenger det mest.

Vi bør også se på organiseringen av oppgavene. De gruppene som har rettigheter etter tannhelseloven i dag har ikke fritt tannlegevalg. De må oppsøke en offentlig klinikk for å få den behandlingen de har krav på. Det blir lang ventetid for å komme til og ofte også lang reisevei.

Vi en stor privat sektor hvor det mange steder snakkes om ledig kapasitet.

Det finnes lite tall og statistikk på hva som foregår i privat sektor for pasientjournalene er i privat eie, og ikke en del av de offentlige helsejournal-systemene. Mangelen på fakta om hva privat sektor driver med, gir opphav til mange anekdotiske påstander om at der drives mye overbehandling og kosmetisk behandling og lite behandling av reell sykdom. Dette er noe vi kjenner oss lite igjen i. Vi mener derfor at den jobben privat sektor gjør bør kartlegges ordentlig for å synliggjøre den viktige innsatsen som gjøres for norsk tannhelse i privat regi.

Vi har en offentlig sektor med sprengt kapasitet og uten fritt tannlegevalg. Samtidig har vi en stor privat sektor med stor kapasitet og fritt tannlegevalg. Undersøkelser har vist at pasienttilfredsheten i privat sektor er betydelig høyere enn i offentlig, og at dette koker ned til ett punkt: Fritt tannlegevalg og fast behandler. Dette er altså noe pasientene ønsker.

Vi mener derfor at det beste for pasientene er om pengestøtten følger pasienten og at de får fritt valg av klinikk (uansett eier) og tannlege.

Konkret til det fremlagte budsjettforslaget:

Det er ikke satt av penger til 25-26 åringene i dette budsjettet, men fylkeskommunene er pålagt å behandle dem med 75% rabatt.

Det er ikke kapasitet til å ta seg av disse gruppene i DOT. I Vestland kan de kan gå til privat tannlege, men til HOD-takster uten mulighet til å ta mellomlegg. Det vil ikke være mulig å levere forsvarlig tannbehandling for disse takstene. Vi kommer nok til å oppleve at mange private ikke kommer til å ta imot på dagens betingelser.

I DOT fortrenger denne nye gruppen (21-26 år) fullt betalende pasienter som har gått i DOT i årevis. De må nå finne private tannleger. DOTs økonomi går på en kraftig smell. De har fått ca. 800 kr pr. kapita 21-24 og det er ikke nok.

I mange fylker har også pengene som er bevilget til denne gruppen blitt brukt på andre oppgaver. Pengene har rett og slett ikke kommet frem til brukerne.

Privat sektor kan ikke behandle pasienter med tap. DOT har ikke kapasitet og får ingen penger til investering i nye klinikker og nye stillinger.
Vi ser at dette er et eksempel på dårlig finansierte og dårlig organiserte reformer innenfor tannhelsefeltet.

NOUen om tannhelse er sendt på høring, og vi kommer til å sende inn høringsuttalelse til denne, men avslutningsvis kan vi nevne at ikke hele tannhelsesektoren stiller seg bak den fremlagte NOUen, men at flertallet (private tannleger) mener at det må lages spissede ordninger for dem som trenger det mest.

Kari Odland
Tannlege og leder for Tannleger i Privat Praksis (TiPS)