Tar ikke trusselen mot totalberedskapen og velferdssamfunnet på alvor

 Unios hovedbudskap

• Kritisk situasjon i helsevesenet: Helsevesenet er ryggraden i samfunnet og krever et varig løft for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 møter ikke dette behovet.
• Manglende finansiering og ressurser: Både sykehus og kommuner står overfor store økonomiske utfordringer, med underskudd og begrenset handlingsrom. Dette vil føre til dramatiske kutt i velferdstjenestene og utfordringer med å realisere målene i Ventetidsløftet.
• Behov for styrking av helse- og omsorgstjenester: Det er nødvendig med en kraftig opptrapping av tilbudet til psykisk syke og rusavhengige, samt styrking av helsefremmende, forebyggende, habiliterende og rehabiliterende tjenester. Det er også behov for økt satsing på helseteknologi og kompetanseutvikling.

Helsevesenet er selve ryggraden i samfunnet vårt, og utgjør vår viktigste beredskap – både til hverdags og i kriser. Vi står nå overfor en kritisk situasjon som krever en langsiktig og tverrpolitisk forpliktelse. Det er behov for et varig løft i helse- og omsorgstjenestene. Forsvaret er avhengig av et sterkt sivilt helsevesen. Skal totalberedskapen i hele Norge bli bedre, krever det en helsesektor med nok ressurser og en bærekraftig sammensetting av kompetanse. Det handler om Norges sikkerhet og muligheten til å opprettholde dagens bosettingsmønstre. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 møter ikke dette behovet.

Sykehus

Unio vil understreke at en stor del av veksten i sykehusbudsjettene på 3,4 milliarder kroner, slik departementet oppgir, i realiteten blir spist opp av økte kostnader knyttet til demografi og nye oppgaver. 19 av 20 helseforetak går i dag med underskudd. Dette er ikke den satsningen på spesialisthelsetjenesten som vi så sårt trenger. Det inkluderer en helhetlig satsing på beredskap og infrastruktur – bygg, utstyr og teknologi – samt faglig ledelse og kompetanseutvikling. De særskilte tilskuddene til Helse Nord er viktige for å avhjelpe behovene i den delen av landet. Budsjettet gir i sum begrenset handlingsrom til å realisere målene i Ventetidsløftet.

Kommune

Unio vil fremheve at situasjonen er enda mer alvorlig i kommunene. KS har varslet et underskudd i 2024 på omtrent 10 milliarder kroner. Når da kommunene i budsjettforslaget får et handlingsrom på 3,6 milliarder og økningen i de frie inntektene er på skarve 1,1 milliarder kroner sammenliknet med da kommuneproposisjonen ble lagt frem i mai, varsler det dramatiske kutt i velferdstjenestene i 2025. Det blir vanskelig å ivareta de lovpålagte tilbudene befolkningen har krav på, med denne marginale økningen i bevilgninger. Verken pasienter eller helsepersonell er vinnere i dette budsjettet. Unio vil påpeke sammenhengen mellom kvalitet og kapasitet i kommunehelsetjenesten og presset på spesialisthelsetjenesten. Det svake kommunebudsjettet vil derfor skape ytterligere utfordringer knyttet til Ventetidsløftet.

Unio har tidligere støttet regjeringens forslag om tilskudd til 1500 flere heldøgns omsorgsplasser. Disse plassene er ikke fullfinansiert av staten, men forutsetter en betydelig egenfinansiering fra kommunene, samt midler til drift. Unio vil uttrykke bekymring rundt realiseringen av disse heldøgns omsorgsplassene med en svært presset kommuneøkonomi.

Helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende tjenester

Helsefremming, forebygging, habilitering og rehabilitering må styrkes kraftig for å dempe det økende presset på et hardt belastet helsevesen.   Helse- og omsorgsdepartementet har fått krass kritikk av Riksrevisjonen for å ikke ha iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for. Gjennomgangen viser at mange ikke får den rehabiliteringen de trenger, at det er dårlig samhandling, at det er mangelfull styring på alle nivåer og at dette får konsekvenser for folks helse, arbeidsevne, familieliv og fritid. Likevel prioriterer ikke regjeringen en styrking av rehabiliteringsfeltet.

Unio mener at det er store arbeidskraftreserver blant de som går sykemeldte på grunn av muskel- og skjelettplager og lettere psykiske lidelser. For å utløse disse reservene, må det satses målrettet På tiltak for å forebygge og behandle disse sykdommene/plagene.

Unio finner det underlig at regjeringen ikke satser mer på forebygging og rehabilitering for eldre, slik det er godt beskrevet iblant annet i «Bo trygt hjemme-reformen». I dag nedprioriterer kommuner hverdagsrehabilitering på tross av gode resultater. I tillegg står erfaringsvis de helsefremmende og forebyggende tjenestene, som for eksempel frisklivssentraler i fare for kutt, i en situasjon med presset kommuneøkonomi.

Unio mener det er på høy tid med en mer aktiv bruk av screeningprogram, eksempelvis utvidelse av mammografiprogrammet, for å forebygge alvorlig sykdom. Et lyspunkt i forebyggingsarbeidet er innføringen av et voksenvaksinasjonsprogram. Unio vil oppfordre til å utvide innholdet i programmet og inkludere befolkningen under 65 år.

Kompetanse

En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste krever nok personell med riktig kompetanse. Statsbudsjettet gir grunn til bekymring for helse- og omsorgsutdanninger ved universiteter og høyskoler. Det er viktig å etablere tiltak og et bredt sett av virkemidler for å sikre utdanning og rekruttering av personell med akademisk kompetanse.

Helsetjenesten skal håndtere stadig flere pasienter med mer sammensatte
og komplekse tilstander. Derfor er det nødvendig med mer spesialisert kompetanse. Offentlig
spesialistgodkjenning for Unios helsepersonellgrupper må derfor utredes og innføres.

Psykisk helse

Det er behov for en kraftig opptrapping av tilbudet til psykisk syke og rusavhengige. Unio mener det er positivt at regjeringen har økt bevilgningen til konkrete tiltak i opptrappingsplanen for psykisk helse til 400 millioner, men dette er fortsatt langt mindre enn hva behovet tilsier. En fortsatt økning i rammetilskudd for det kommunale psykisk helse og rusarbeidet er nødvendig for å bygge opp gode, raske lavterskel helsetjenester. Unio vil påpeke at 150 millioner kroner fordelt på landets 357 kommuner bidrar i liten grad til å styrke tilbudet i hver kommune. Når midlene inngår i kommunerammen i en situasjon med svært presset kommuneøkonomi, reiser det ytterligere tvil om størrelsen på den lokale satsingen. Unio ser også at døgnplasser innen de spesialiserte tjenestene, både innen psykisk helsevern og rusbehandling reduseres. Det er dypt bekymringsfullt.

Barn og unge

Universelle helsefremmende tiltak er den beste strategien for å forhindre utenforskap og forebygge fysisk og psykisk uhelse hos barn og unge. Da er det avgjørende med en tilstedeværende, tilgjengelig og tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Tjenesten er i dag presset på kapasitet og tilgjengelig kompetanse. Unio er positiv til satsingen på tjenesten i budsjettforslaget, men vurderer økningen fra 2024 som beskjeden. Det er også en usikkerhet knyttet til at den ikke er øremerket formålet. Når tilskuddsordningen er ettårig, skaper dette uforutsigbarhet i tjenesten.

Teknologi og digitalisering

Helseteknologiordningen økes med 12,3 millioner kroner til totalt 175,8 millioner kroner. Det har kommet inn søknader på 332 millioner kroner i 2024, noe som viser at det er et vesentlig merbehov. Perspektivmeldingen viser til digitalisering som et av de viktigste virkemidlene for å møte personellmangelen og veksten i behovet for tjenester i kommunene. Unio mener det haster å komme videre med dette arbeidet og at satsingen derfor bør dobles.