Kreftforeningens innspill til helse- og omsorgskomiteen

Kreftforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2023–2024) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) – Kapitler fordelt til Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsenæring

Kreftforeningen er glade for at regjeringen har valgt å satse på helsenæringen gjennom et eget veikart og en eksportsatsing. I dette budsjettet er det noen gledelige nyheter, men også noen klare mangler.

Det er svært positivt at Innovasjon Norge har fått midler til et nytt akseleratorprogram for helseinnovasjon. Selv om dette ikke er en stor sum vil det generere ny aktivitet, koble sammen sektorene og bidra til bedre koordinering mellom helse og næring i det videre arbeidet.

Kreftforeningen er samtidig svært skuffet over at det ikke settes av penger til katapultsatsingen for helsenæringen. Dette ligger til næringskomiteens budsjettproposisjon, men har en direkte kobling til det arbeidet denne komiteen også har ansvaret for. Siva leverte før sommeren en svært tydelig anbefaling om at det bør investeres i ny infrastruktur får å få på plass en egen katapult for helsenæringen. Da er det svært uheldig at dette ikke en gang er omtalt i budsjettet for 2025.

Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å sette av penger til en egen katapult for helsenæringen, som et minimum må regjeringen instrueres om å komme tilbake til Stortinget med denne saken i forbindelse med revidert budsjett.

Protonsenterne

Det ble politisk besluttet i 2017 (Prop. 85 S (2017-2018)) at det skulle etableres to protonsentre i Norge ved henholdsvis Radiumhospitalet og Haukelandssykehuset, og det har i tillegg til sykehusene lån blitt bevilget betydelige midler i tilskudd (NOK 389 mill. og 513 mill. i 2018-kroner ved henholdsvis HUS og RH) over statsbudsjettet for å få etablert sentrene. Den totale kostnaden for sentrene har vært i overkant av NOK 3mrd. I Stortbrittannia og Danmark hvor man har hatt tilsvarende investeringer har man også fulgt opp med midler til å sikre driften i en oppstartsfase. I Norge mangler det både koordinering og planlegging for hvordan driften.

Sentrene er forventet ferdige og klare til å ta imot pasienter i løpet av 2025. For å utnytte kapasiteten ved disse sentrene vil opp mot 75% av aktiviteten måtte være utprøvende forskning. Vår vurdering er at sentrene vi nå har brukt over 3 milliarder kroner på vil stå tomme store deler av tiden frem til finansiering og planlegging er løst. Dette er en av de største infrastrukturinvesteringene man har gjort på norske sykehus de siste årene, og protonsatsingen er ikke en gang nevnt i budsjettdokumentene.

Gitt de allerede betydelige statlige investeringene som er gjort på dette området vil det fra Kreftforeningens side være svært uheldig om vi ikke klarer å etablere god infrastruktur og organisering av aktiviteten på disse sentrene. Dette vil kreve personell og ressurser, som må omprioriteres fra andre områder. Pasientene som vil ha nytte av tilbudet vil ikke komme til sentrene av seg selv, det må planlegges og organiseres for det – og den satsingen er i dag ikke til stede. 

Dette vil også kunne føre til stor ulikhet i tilbudet, og dette vil i størst grad ramme pasienter i Nord og i Midt-Norge. Behandling med protonsentrene er dyrere enn behandling med vanlig stråleterapi, og kostnadene for sykehusene vil både innebære økte behandlingskostnader og reisekostnader. I en presset sykehusøkonomi vil det føre til at insentivene jobber mot pasientene fra Nord- og Midt-Norge, og det vil med stor sikkerhet føre til stor geografisk ulikhet i behandlingen pasientene får.

Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å sikre finansiering av oppstart og drift av protonsentrene, og at regjeringen får i oppdrag å sikre den langsiktige aktiviteten ved sentrene.

Ny tobakksavgift kan finansiere røykeslutt-tilbud

Med prinsippet «forurenser betaler» har vi i mange år brukt avgifter for å påvirke til gode miljø- og klimavalg. Dette prinsippet kan også i større grad anvendes i helsepolitikken. Kreftforeningen har derfor foreslått at det opprettes en avgift som belastes tobakksnæringen (importører og produsenter) framfor sluttbrukeren, og at inntektene brukes til å finansiere røykeslutt-tilbud. Tobakksnæringen er veldig lønnsom fordi den produserer avhengighetsskapende produkter. Den har dermed en superprofitt, dvs. en profitt ut over normalavkastning på innsatsfaktorene. Det finnes gode grunner til å beskatte superprofitt, og et eksempel på at dette gjøres allerede er grunnrentebeskatningen på uttak av naturressurser. Flere av de store internasjonale tobakksselskapene er også importører av tobakksprodukter i Norge, og beregninger gjort for Kreftforeningen viser at det også eksisterer en superprofitt for store aktører i tobakksnæringen i Norge.

Det er på høy tid at tobakksnæringen bidrar til å betale for helseskadene tobakksprodukter påfører individer og samfunn. I dag er det de som røyker, og deres pårørende/familier, som betaler den høyeste prisen, gjennom livslang tobakkavhengighet og byrden som følger av dårlig helse og for tidlig død. I tillegg må samfunnet bære kostnadene forbundet med behandling av sykdom og andre helseplager som følge av tobakksavhengighet. Satsing på røykesluttilbud vil alltid være lønnsomt og går i pluss i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Over halvparten av de som røyker i dag, ønsker å slutte. Å tilby hjelp til å slutte er et av de viktigste folkehelsetiltakene vi kan iverksette som vil ha direkte effekt på kreftstatistikken på kort og mellomlang sikt. Også kreftpasienter som slutter å røyke, har store gevinster av røykeslutt. Røykeslutt gir bedre behandlingseffekt og prognose. Innføring av et nasjonalt røykesluttprogram vil også kunne ha gunstige fordelingsvirkninger, ettersom røyking er overrepresentert i lavere sosioøkonomiske grupper.

HPV-vaksine til flere voksne

I dag får alle jenter og gutter tilbud om gratis HPV-vaksine når de fyller 12 år. Selv om vaksinen har best effekt når den gis før seksuell debut, er det også flere grupper voksne som har særlig nytte av HPV-vaksinen. Folkehelseinstituttet har anbefalt at unge menn og spesielle risikogrupper bør tilbys gratis HPV-vaksine. Når det nå er opprettet et voksenvaksinasjonsprogram, bør HPV-vaksine til anbefalte grupper inkluderes som en del av tilbudet. 

Tiden løper fra oljepionerene

Ansvaret for denne saken ligger til arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget, men alle stortingspolitikerne bør føle ansvar for den uretten som nå blir begått oljepionerene. Hver fjerde krone i statsbudsjettet er nå oljepenger. Likevel er det ikke satt av én krone til kompensasjon for oljepionerene, tross en klokkeklar anbefaling fra oljepionerkommisjonen som leverte sin anbefaling for to år siden. Oljepionerene gjorde en svært viktig innsats for landet, og har æren for deler av dagens velstand og velferdssamfunn. Bare i høst har minst tre oljepionerer dødd, mens de ventet på dere. Vi frykter at flere dør eller blir for syke før de får glede av erstatningen. Dagens yrkesskadelovgivning ivaretar ikke denne gruppen i tilstrekkelig grad, og de bruker derfor sin siste levertid på å kjempe mot systemet. Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å prioritere midler til kompensasjon for oljepionerene i budsjettet for 2025, samtidig som man ber regjeringen gi en tydelig avklaring om hvordan den skal tildeles.