Redd Barnas innspill til kapitler fordelt til Familie- og kulturkomiteen

En forutsigbar og styrket barnetrygd 

Barnetrygden er blant de mest effektive økonomiske virkemidlene mot familiefattigdom. Økt barnetrygd kan løfte tusenvis av barn over fattigdomsgrensen og bidra til å oppfylle Hurdalsplattformens mål om å redusere fattigdom blant barnefamilier. For å sikre økonomisk forutsigbarhet for barnefamilier bør barnetrygden justeres årlig i takt med lønns- og prisvekst. Mellom 1997 og 2018 opplevde vi et betydelig verdifall i barnetrygden siden den ikke ble justert, mens andelen barn i lavinntektsfamilier ble firedoblet. Økte satser de siste årene har bidratt til en nedgang i lavinntektstallene, ifølge SSB, men denne fremgangen er sårbar. Ved å knytte barnetrygden til grunnbeløpet i folketrygden, som fri rettshjelp og pensjon, kan vi sikre at barnetrygden forblir et effektivt middel mot familiefattigdom. FNs barnekonvensjon art. 27 fastslår barns rett til en tilfredsstillende levestandard, og en styrket barnetrygd vil bidra til å redusere økonomiske ulikheter og støtte familier i møte med økte levekostnader. 

Redd Barna anbefaler: 

• Øke barnetrygden for alle barn tilsvarende økningen i grunnbeløpet til folketrygden. Budsjettet må økes med 1,3 milliarder i 2025. BFD kap. 845, post 70.  

• Sikre at barnetrygden hvert år justeres i takt med grunnbeløpet i folketrygden. Lovendringen må inn i barnetrygdloven § 10 og folketrygdloven. 

Få slutt på diskriminering av enslige mindreårige asylsøkere   

I en årrekke har FN kritisert Norge for å gi mindreårige asylsøkere på mottak et dårlige omsorgstilbud en andre barn i Norge.[1] Dette er usaklig forskjellsbehandling som strider med FNs barnekonvensjon og Grunnloven. Selv om det har blitt gjort noen forbedringer i omsorgstilbudet, er det langt fra godt nok. De siste par årene har fire av fem tilsyn ved omsorgstilbudet til enslige mindreårige på mottak avdekket lovbrudd, inkludert at mottak ikke har tilstrekkelig barnefaglig kompetanse eller bemanning som sikrer forsvarlig omsorg.[2] I tillegg har Helsetilsynet varslet om underfinansiering og at de ikke kan  føre tilstrekkelig tilsyn med mottakene.[3] Konsekvensene av dette er at det er større risiko for at barna opplever omsorgssvikt, overgrep, andre kriminelle handlinger og forsvinninger. Et godt omsorgstilbud fra den første fasen i Norge kan også forebygge psykiske utfordringer og andre oppfølgingsbehov seinere. Redd Barna mener at omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige må overføres til barnevernet på lik linje som for andre barn under offentlig omsorg.  

Redd Barna anbefaler:  

• Det bør igangsettes en gradvis overføring av omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige til barnevernet. I 2025, overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere opp til 16 år til barnevernet. BFD Kap 856, post 01. 

• Utvikle en opptrappingsplan for å sikre at omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere overføres til barnevernet innen tre år. BFD Kap 856, post 01  

Nasjonalt kompetansesenter for barn og unges medvirkning 

Hvorvidt barn og unge får oppfylt sin rett til å bli hørt, er i stor grad avhengig av voksnes forståelse og kompetanse, og enkelte grupper, som barn med funksjonsnedsettelser og yngre barn, møter særskilte utfordringer. FNs barnekomité har flere ganger oppfordret Norge til å styrke kompetansen hos voksne som er ansvarlige for å sikre barns medvirkning. Det etterspørres mer systematisk opplæring og veiledning også fra de som har ansvar for å legge til rette for medvirkning fra barn og unge. Redd Barna mener det bør etableres et nasjonalt kompetansesenter for barn og unges medvirkning. Senteret bør utvikle og spre kunnskap og metoder for å støtte medvirkning på tvers av sektorer, i kommuner, fylkeskommuner og på statlig nivå. Vi er kjent med at Barne- og familiedepartementet utreder et nasjonalt kompetansemiljø på dette området. Det er nødvendig med midler til videre oppfølging, inkludert barns egen medvirkning, for å sikre en ordning som er bredt forankret og behovstilpasset. 

Redd Barna anbefaler: 

• Sette av 5 millioner til oppfølging av arbeidet med utredning og etablering av et nasjonalt kompetansesenter på barn og unges medvirkning. BFD kap. 846, post 21.

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge   

De fleste barn deltar på fritidsaktiviteter, men noen barn er systematisk utelatt. Redd Barna er bekymret over at flere familier må kutte i barnas aktiviteter på grunn av økonomi. Husholdninger med barn under 15 år melder om at de har måttet stramme inn på barnas fritidsaktiviteter. Tall fra Frelsesarmeen viser at andelen foreldre som kutter i fritidsaktiviteter økte fra 11 % i august 2023 til 18 % i første kvartal 2024. I dag lever 10,6 % av norske barn i vedvarende lavinntekt (SSB 2024). Redd Barna har derfor styrket innsatsen og ser behov for å opprettholde høyt aktivitetsnivå også i tiden fremover. For å sikre kvaliteten på arbeidet og forutsigbarhet for barna og deres familier, har vi behov for økt langsiktig finansiell sikkerhet. Vi ber derfor om at Redd Barna nevnes spesifikt som fast mottaker i ordningen, på lik linje med andre tilsvarende organisasjoner.      

Redd Barna anbefaler: 

• Redd Barna må nevnes spesifikt på listen over faste mottaker som får støtte fra «Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge», på lik linje med tilsvarende organisasjoner. Departementet bør øremerker 10 millioner til Redd Barna. BFD, kap. 846, post 61   

Kunnskapsinnhenting og statistikk om barn som er særlig utsatt for rettighetsbrudd 

Barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet, og barn med funksjonsnedsettelser, er særlig utsatt for rettighetsbrudd.[4]. NOU 2023:13 «På høy tid» påpeker at dårlig dokumentasjon og statistikk om menneskerettighetssituasjonen for funksjonshindrede er en kjerneutfordring.[5] Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fremhever også mangel på kunnskap om diskrimineringserfaringer blant lhbt+-barn og mangelen på regelmessig datainnhenting på dette området. Systematisk innhenting av statistikk er nødvendig for å sikre ivaretakelsen av rettighetene til disse utsatte gruppene. Tilstrekkelig kunnskap er avgjørende for å målrette forebyggende innsats og tiltak som bedrer rettighetssituasjonen for disse barna. 

Redd Barna anbefaler  

• Oppdragsbrevet til Bufdir må gi direktoratet i oppgave å hente inn kunnskap om levekår, livskvalitet og rettighetssituasjonen til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet og barn med funksjonsnedsettelse.  

• Det må følge med 10 millioner kroner i oppdragsbrevet til Bufdir for å gjennomføre en slik kunnskapsinnhenting. Kap 351, Post 21   

Ta gjerne kontakt hvis dere ønsker utdypende informasjon om enkelte områder.   

Med vennlig hilsen Redd Barna                                                             

Thale Skybak                                                 Stina Eiet Hamberg                     Camilla Engeseth 

Seksjonsleder i Norgesprogrammet            Spesialrådgiver Levekår        Spesialrådgiver Barn på flukt    

Grete Vandvik 

Spesialrådgiver barns rett til å bli hørt 

1- CRC/C/15/Add.263, avsnitt 41, og CRC/C/NOR/CO/4, avsnitt 51, CRC/C/NOR/CO/5-6, avsnitt 32 g) og 31 d, CCPR/C/NOR/CO/7, avsnitt 31. CAT/C/NOR/CO/8, avsnitt 26, og CERD/C/NOR/CO/23-24 avsnitt 28 b) CESCR/E/C.12/NOR/CO/6, avsnitt 29 

2- https://www.statsforvalteren.no/ostfold-buskerud-oslo-og-akershus/helse-omsorg-og-sosialtjenester/nyheter---helse-omsorg-og-sosialtjenester/2024/02/enslige-mindreariges-rettssikkerhet-pa-asylmottak/

3-https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/avdekker-stadig-lovbrudd-pa-asylmottak_-men-mangler-penger-til-flere-tilsyn-1.16981592  

4-Bakken, A. (2024). Ungdata 2024. Nasjonale resultater NOVA rapport 6/24 Oslo: NOVA Oslo Met

5- Regjerningen NOU 2023:13 På Høy tid - realisering av funksjonshindredes rettigheter