Overordnet

Regjeringens perspektivmelding viser at handlingsrommet er godt på kort sikt, men at Norge har et betydelig behov for omstilling i årene fremover. Vi må redusere klimautslippene, øke digitaliseringen og tilpasse oss en aldrende befolkning, i tillegg til å styrke sikkerhet og beredskap. I stedet for å bruke budsjettet til å øke handlingsrommet gjennom høyere investeringer og lavere skatter, går nær sagt hele handlingsrommet til å øke utgiftene. Dagens ressursbruk er ikke bærekraftig, og vi kommer til å mangle folk fremover. En løsning er å øke produktiviteten i økonomien og i offentlig sektor i særdeleshet. Vi savner derfor tydelige grep for å løfte produktiviteten generelt, og grep som kan effektivisere helse- og velferdstjenestene. Mer offentlig-privat samarbeid kan drive frem nye løsninger, produkter og teknologi.

NHO mener det er avgjørende at statsbudsjettet bidrar til et skattesystem som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser, øke tempo i omstillingen slik at norsk næringsliv tar ledende posisjoner i det grønne og det digitale skiftet, og større samsvar mellom tilbudet av arbeidskraft og bedriftenes behov. Da vil næringslivet kunne bidra til økt verdiskaping og et tryggere grunnlag for finansiering av velferden på lengre sikt.

En forutsigbar og troverdig klimapolitikk i samarbeid med EU

Regjeringens klimastatus og -plan viser at utslippsgapet for å nå klimamålet for 2030 øker. Vi ligger dårligere an enn vi gjorde for ett år siden for å innfri 50 prosent utslippsreduksjon i innsatsfordelingen med EU i perioden 2021-2030. Der regjeringen i fjor mente vi ville overoppfylle forpliktelsen med vedtatt og planlagt politikk, ligger vi nå an til å overskride det samlede utslippsbudsjettet, slik at målet oppfylles med bruk av fleksible mekanismer. Og, med de klimatiltak og virkemidler som i dag er vedtatt og innført, kommer vi kun halvveis til det såkalte omstillingsmålet i Hurdalsplattformen om 55 prosent utslippskutt i norsk økonomi, sammenliknet med 1990.

Det er positivt at Langskipsatsingen videreføres, at det settes av ressurser til el-lastebiler i Enova, havbunnsmineraler og bedre naturdata. Likevel inneholder budsjettforslaget få nye tiltak og grep for å rette opp kursen og øke tempoet i omstillingen. NHO støtter bruk av fleksible mekanismer i oppfyllelsen av internasjonale klimaforpliktelser. Likevel er vi bekymret for at vi henger etter i den nasjonale omstillingen, og for at regjeringen i stedet for å forsterke tiltak og virkemidler, nå dreier fokus i retning av å realisere klimamålene med kvotekjøp.

De ordningene som eksisterer for transport og industri i dag er ikke tilstrekkelige. NHO har gjentatte ganger tatt til orde for innføring av mer styringseffektive ordninger i klimapolitikken, som miljøavtaler med CO2-fond og differansekontrakter.

For å sikre forutsigbarhet i de politiske rammebetingelsene, og troverdige tiltak og virkemidler for den nasjonale omstillingen, er det avgjørende at klimasamarbeidet med EU består og videreutvikles.  Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse klimautfordringene. NHO venter derfor utålmodig på en beslutning om å delta i EUs oppdaterte klimaregelverk for 55 prosent utslippskutt i 2030. Vi forventer at en oppdatert klimaavtale med EU kommer på plass så raskt som mulig. Norge er en del av Europa, og norske løsninger må utfylle løsningene fra europeisk hold. Norge må også ha kapasitet og vilje til å øke tempoet i implementeringen av relevant lovverk fra EU. 

Kraftløft for klimaomstilling

Den største barrieren for omstilling ser nå ut til å bli tilgang på fornybar kraft som trengs for å fase ut den fossile energibruken i norsk økonomi. Mer kraft er også nødvendig for å legge til rette for vekst i næringslivet og sikre rimelige strømpriser fremover.

NHO har sammen med LO jobbet målrettet og i lang tid med kartlegging av kraftbehov, og forslag til tiltak for å øke tilgangen på fornybar kraft i Norge. I trepartssamarbeidet om Kraftløftet har vi dokumentert en stor og voksende kraftetterspørsel fra eksisterende og nye bedrifter over hele landet. Mer enn halvparten av den totale energibruken i Norge er fortsatt fossil energi. På sikt er det derfor sannsynlig at Norge må doble kapasiteten i kraftsystemet, slik Sverige nylig har vedtatt at de skal gjøre.

Regjeringen er ikke konkret på hvordan mer fornybar kraftproduksjon skal utløses. Det er positivt med havvindsatsing, men kun rammer til å gjennomføre ett begrenset havvindprosjekt for Utsira Nord. Det haster med å utvikle kraftsystemet og produsere mer landbasert vind, vann- og solkraft, i tillegg til å øke energilagringen og energieffektiviseringen. Det bør gjøres mer attraktivt for kommunene å legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon.

NHO mener kuttet i bevilgningen til energieffektivisering i bygg er feil signal i en tid hvor krafttilgangen blir mer anstrengt. Uten en sterkere satsing blir det vanskelig å nå nasjonale mål for energieffektivisering. NHO er glad for signaler om at energidimensjonen blir en viktig del av den kommende styringsavtalen med Enova. Avtalen bør gjøre Enova i stand til i større grad å stimulere til energieffektivisering, utrulling av klimaløsninger og industriell skalering. Strømstøtten bør knyttes til energieffektivisering og energifleksibilitet fremfor å hindre dette.

Andre saker

• Regjeringens avklaring om at de vil slutte seg til CBAM er etterlengtet og på høy tid. Norske myndigheter bør legge opp til at norske bedrifter også får en prøveperiode før systemet skal innføres i 2026. Virksomhetene dette gjelder for vil også ha behov for veiledning, så NHO ber om at det raskt utnevnes en ansvarlig myndighet hvor bedriftene kan henvende seg for hjelp.
• Regjeringen foreslår en avgift for ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning på 908 kr/tonn CO2. For kvotepliktig avfallsforbrenning i industrien foreslås en avgift på 182 kr/tonn CO2. For å sikre stabilitet, forutsigbarhet og likere konkurransevilkår for bransjen, bør all avfallsforbrenning raskest mulig innlemmes i EUs kvotesystem.
• Støtten til NORWEP (kap 1850, post 75) bør økes med 6 millioner kroner for å sikre NORWEPs evne til å gjennomføre nødvendige omstillinger til ny strategi, samt sikre NORWEPs langsiktige levedyktighet.
• EUs avskogingsforordning (EUDR) ble vedtatt 30. mai 2023, med omfattende krav til aktsomhet og sporbarhet på tømmer og treprodukter. I tillegg omfattes soya, storfe, palmeolje, kakao, kaffe og gummi. Tidspunkt for iverksetting av kravene er utgangen av 2025. Norske produsenter av ferdigvarer av tre må forholde seg til dette i det europeiske markedet, men står i en usikker situasjon og det er uklart når og hvordan forordningen tas inn i norsk regelverk. Det er avgjørende at dette avklares raskt.
• Grønt Landtransportprogram (GLP) er et offentlig-privat samarbeid som jobber med å kutte utslippene i landtransporten. GLP har nærmere 80 partnerbedrifter og 24 medlemsorganisasjoner. Statens bidrag til finansieringen over statsbudsjettet bør økes til minimum 3 millioner kroner i 2025 (kap. 1400, post 76)

Vennlig hilsen

Anniken Hauglie

Viseadm. dir.